Redigerer Norsk film (avsnitt)

== 1990-årene, og film til folket ==
Staten skjerpet nå sin holdning til bransjen, og 1990-årene ble tiåret der kommunikasjon med publikum stod høyt. 
[[Regjeringen]] ble opptatt av å skape en norsk filmkultur bestående av kvalitet og popularitet hos eget publikum. 
På grunn av dette fulgte en omorganisering av de statlige filminstitusjonene. Vi fikk nå en ordning som var tilnærmet lik den de hadde hatt i [[Danmark]] helt siden [[1972]]. 
[[Filmens Hus]] ble nå sentrum for det meste av filmaktivitet i [[Norge]]. 
Der tilholdt nå [[Statens filmtilsyn]], det norske filminstituttet ([[NFI]], statens studiosenter for film og audiovisuelt produksjonsfond ([[AV-fondet]]), de [[Kommunale Kinematografers Landsforbund]], og [[Norsk kino og filmfond]]. 
[[Oddvar Bull Tuhus]] ble ansatt som Norges første konsulent ved filminstituttet. 

Den nye ordningen skapte press på filmskaperne. De hadde riktignok nå tre vanskeligere å få den. Før hadde filmskaperne hatt så å si frie tøyler når støtten først var i boks, mens nå skulle hele prosessen oppfølges. I [[1995]] blir [[Tom Remlov]] ansatt som ny direktør i [[Norsk Film A/S]], og han blir værende der frem til nedleggelsen av selskapet i [[2001]]. 

I 1990-årene opprettes også en del private produksjonsselskaper. Dette medfører et ønske om å skape faste produksjonsteam, såkalte kreative triangler, bestående av regissør, manusforfatter og produsent. Slik ville man sørge for en slags kvalitet i filmene, med tanke på at disse tre funksjonene skulle jobbe sammen helt fra start til slutt av produksjonen. Produsenten blir en viktigere rolle enn den hadde vært tidligere da det var regissøren som sto for det meste av arbeidet rundt filmen. 

I 1990-årene skjer en oppblomstring i norsk film ved at man får mange nye unge talenter som er utdannet ved filmskoler rundt om. I tillegg til dette kommer også en ny generasjon skuespillere foran kamera, som er med på å gjøre filmen mer moderne, og mer i tiden. 
Den norske [[filmfestivalen i Haugesund]], og [[amandaprisutdelingen]] var vitner på at Norsk film hadde en bransje i vekst.