Redigerer Norsk Kvinnesaksforening (avsnitt)

== Politisk plattform ==
<!-- Mulig utdyping/utskilling: {{Hoved|Kvinnesaksbevegelsens idéhistorie}} -->
Kvinnesaksbevegelsen er idéhistorisk først og fremst forankret i en likestillings- og [[Menneskerettigheter|menneskerettstradisjon]], og er en [[Progressivitet|progressiv]] bevegelse med [[Borgerlig|borgerlige]], liberale røtter. Bevegelsen forstår kvinnesak eller feminisme som den kampen kvinner, menn og andre kjønn kjemper sammen for et likestilt samfunn på [[liberalt demokrati|liberaldemokratisk]] grunn og informert av et menneskerettsperspektiv. Dette innebærer også at kvinnesaksbevegelsens politikk utvikler seg i tråd med samfunnsutviklingen. Kvinnesaksbevegelsen har fra 1800-tallet hatt kvinners rettigheter som utgangspunkt for likestillingskampen fordi kvinner er underprivilegert sammenlignet med menn, men samtidig vektlagt at kvinnesak aldri er noen kamp mot andre, heller ikke menn,<ref name=Kolstad1959/> og fra slutten av 1900-tallet integrert kampen for andre marginaliserte kjønn som en ubestridelig del av moderne kvinnesak. Kvinnesaksbevegelsen er ingen utpreget grasrotbevegelse, men vektlegger en lang, historisk informert ideologisk tradisjon som er forankret i progressive og liberale ideer, et langsiktig prosjekt for å reformere samfunnet, en internasjonal orientering, en pragmatisk og ofte ganske toppstyrt og meritokratisk arbeidsform ([[#Organisasjon|se nærmere under]]), en ambisjon om snakke for en stor del av samfunnet og være en tung politisk aktør, og en sterk selvbevissthet om kvinnesaksbevegelsens historiske betydning og forståelse av at (den borgerlige) kvinnesaksbevegelsen er sin egen bevegelse med sin egen politiske tradisjon siden 1800-tallet.

===NKF i kvinnebevegelsene og menneskerettsbevegelsene===
Norsk Kvinnesaksforening tilhører tradisjonelt den bevegelsen som gjerne kalles den borgerlig-liberale kvinnesaksbevegelsen. Dette utgjør historisk den liberale, progressive og likestillingsorienterte grenen innen den større borgerlige kvinnebevegelsen – som selv tradisjonelt er forstått i motsetning til [[arbeiderbevegelsen|arbeiderkvinnebevegelsen]]. Det var historisk lite kontakt mellom den borgerlige kvinnebevegelsen og arbeiderkvinnebevegelsen, som også var opptatt av ulike saker. Den borgerlige kvinnebevegelsen favnet fra 1800-tallet både mer konservative miljøer som gikk inn for større respekt for kvinner, men uten å gå inn for fulle statsborgerlige rettigheter, og mer liberale og progressive miljøer som var kjennetegnet av fokuset på kvinner som likeverdige statsborgere i den liberale staten, med særlig vekt på [[Kvinnelig stemmerett|stemmerett]], [[Jenters og kvinners utdanning|rett til utdanning]] og økonomisk likestilling. Ved slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet ble skillet mer uttalt, og den borgerlige kvinnebevegelsen ble internasjonalt delt i to paraplyorganisasjoner: Den mer konservative [[International Council of Women]] (ICW) og den mer liberale [[International Alliance of Women|International Woman Suffrage Alliance]] (nå International Alliance of Women; IAW) som ble etablert av den liberale fløyen etter at ICW vegret seg for å støtte kvinners stemmerett.

NKF hadde fra begynnelsen en vag formålsparagraf og rommet i begynnelsen både de progressive og mer moderate perspektivene innen den borgerlige kvinnebevegelsen, men fikk etterhvert en tydelig tilhørighet i den liberale og likestillingsorienterte delen av bevegelsen. NKFs stifter Gina Krog stod fra begynnelsen for en slik liberal linje, der målet var at kvinner skulle få fullverdige rettigheter som statsborgere. Da International Woman Suffrage Alliance ble etablert som paraplyorganisasjon for den liberale kvinnesaksbevegelsen, med vekt på formell likestilling, vedtok NKF å tegne medlemskap og sluttet seg politisk til denne organisasjonen (nærmere om formelt medlemskap under). Gjennom 1900-tallet og 2000-tallet har NKF holdt fast på et likestilt samfunn som kvinnesaksbevegelsens overordnede mål.

I Norge bestod kvinne''saks''bevegelsen – den progressiv-liberale grenen av den borgerlige kvinnebevegelsen – primært av Norsk Kvinnesaksforening sammen med foreningens avleggere [[Kvindestemmeretsforeningen]] (1885) og [[Landskvindestemmeretsforeningen]] (1898), og [[Norges Venstrekvinnelag|Venstrekvinnelaget]] (1911). Samtidig har kvinnesaksbevegelsen en tilhørighet i den bredere borgerlige kvinnebevegelsen som også omfatter organisasjoner som [[Norske Kvinners Sanitetsforening]], [[Norges Kvinne- og familieforbund]] (Hjemmenes Vel, Norges Husmorforbund) og tidligere [[Norske Kvinners Nasjonalråd]]. Innen den borgerlige kvinnebevegelsen stod NKF for et mer progressivt perspektiv enn disse, noe som etter hvert viste seg bl.a. i [[abort]]saken, der NKF i 1970 gikk inn for selvbestemt abort, et synspunkt som fortsatt var nokså omstridt.

For NKFs del er begrepet «kvinnebevegelse» noe upresist; NKF anser seg ifølge [[Aslaug Moksnes]] ikke egentlig som en «kvinneorganisasjon», men som en kvinne''saks''organisasjon, altså en organisasjon som arbeider for kvinners menneskerettigheter og et likestilt samfunn og som alltid har vært åpen for alle uansett kjønn. Under enhver omstendighet regner kvinnesaksbevegelsen seg som sin egen bevegelse med sin egen politiske tradisjon. NKF og kvinnesaksbevegelsen skilte seg klart fra de radikale, nye kvinnebevegelsene og -organisasjonene som oppstod i 1970-årene, både gjennom sin analyse av og mål for samfunnet, sin [[liberalt demokrati|liberaldemokratiske]] og menneskerettsorienterte forankring, sin likestillingspolitikk og sin formelle og reformistiske arbeidsform. AKPs kvinnebevegelse hevdet f.eks. at NKF er reaksjonære og at «kvinnesaksbevegelsen har hele tida gått hånd i hånd med den borgerlig-liberale bevegelsen forøvrig og den har gjennomgått akkurat den samme utviklinga fra progressiv kamp til reaksjon».<ref name=reiskampen/> Også i tiårene som fulgte har radikale kvinnebevegelser i inn- og utland ofte gitt uttrykk for sin grunnleggende uenighet med den borgerlige kvinnesaksbevegelsen om hva feminisme og dens mål er, og norske radikalfeminister har også i 2000-årene gitt uttrykk for at NKF har vært «passé» siden 1970-årene.<ref>{{ Kilde avis | dato = 2005-04-16 | tittel = Adresseavisen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_adresseavisen_null_null_20050416_239_86_1 | side = }}</ref> NKF på sin side konstaterte allerede i 1970-årene at foreningens samfunnssyn hadde blitt omfavnet av staten og praktisk talt alle større partier, og fikk støtte fra offisielt hold for denne vurderingen; Brita Westergaard i det daværende [[Likestillingsrådet]] (en forløper til [[Likestillings- og diskrimineringsombudet]]), selv NKF-medlem, sa at «Norsk Kvinnesaksforening la grunnlaget for Likestillingsrådets arbeid, og det takker vi for. (...) Vi i Likestillingsrådet føler oss som samfunnets vakthunder, vi kommer med utredninger og forslag om forbedringer, og er takknemlig for den støtte vi får av Norsk Kvinnesaksforening. Vi sender på samme bølgelengde! Den nyere og mer ekstreme kvinnebevegelse er ikke vår form».<ref name=ap1984 /> NKF-leder [[Kari Skjønsberg]] fremhevet også som foreningens styrke at «vi nyter offentlig prestisje og arbeider gjennom offisielle kanaler».<ref name=Lønnås249/> AU-medlem i NKF sentralt og leder i Trondhjems Kvinnesaksforening [[Aud Trætteberg]] distanserte kvinnesaksbevegelsen fra «ekstreme ting ved [nye] kvinnebevegelser [som] forskrekker mange mennesker og får dem til å ta avstand fra kvinnebevegelsene»<ref name=Adresseavisen1975/> og oppsummerte i 1980 NKFs profil på denne måten:
{{Sitat|Det er kvinnesaksforeningen som representerer kontinuiteten i arbeidet for likestilling mellom kvinner og menn. Vi har vært med i snart hundre år, og sitter inne med en bredere erfaring enn de nye kvinneorganisasjonene. Vi arbeider mer i det stille. De store aksjoner er ikke vår hovedarbeidsform [...] vi tror på langsiktig påvirkning gjennom kanaler som skole, arbeids- og næringsliv [...] [vi] snakker [ikke] så mye [om] feminisme i [vår] forening. Vi synes det blir for mye dyrking av det kvinnelige, en slags forherligelse av det ene kjønnet som kan skape unødige motsetningsforhold til menn. Vi legger oss på en mer moderat linje, vi forsøker heller å skaffe oss reell innflytelse. Vi er en liten forening, men mange av våre medlemmer sitter i viktige stillinger hvor de kan gjøre en innsats for kvinnesaken [...] vi er partipolitisk uavhengige, og samler medlemmer fra Høyre til SV. Det ekstremt radikale eller konservative finner man ikke i kvinnesaksforeningen. Vi er enige i de fleste saker som angår kvinner, det generelt politiske lar vi ligge.|[[Aud Trætteberg]]<ref name=Trætteberg1980>{{ Kilde bok | dato = 1980-03-08 | tittel = Adresseavisen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_adresseavisen_null_null_19800308_214_58_1?page=11 | side = 13 }}</ref>}}

I tiårene som fulgte ble det likestillings- og menneskerettsorienterte grunnsynet kvinnesaksbevegelsen står for, også kalt [[Liberal feminisme|liberalfeminismen]], omfavnet av en bred tredje og fjerde feminismebølge, som samtidig tilførte feminismen en ny dimensjon gjennom sitt interseksjonelle perspektiv. Også kvinnesaksbevegelsen tok en tydelig interseksjonell vending fra slutten av 1900-tallet,<ref name=Tong/> i tråd med utviklingen i forståelsen av menneskerettigheter og likestillingspolitikk, og kvinnesaksbevegelsens egen tradisjon som progressiv og menneskerettsorientert bevegelse. Minoritetsgrupper ble i økende grad en selvfølgelig del av likestillingskampen, og slutten av 1900-tallet og tiden som fulgte var preget av tilnærming mellom den liberale eller borgerlige kvinnesaksbevegelsen og feminismens tredje og fjerde bølge.<ref name=Tong4243/> Kvinnesaksbevegelsen anser sin politiske tradisjon – med sin grunnleggende forankring i likestilling, menneskerettigheter og det liberale demokratiet, brede og inkluderende tradisjon, vekt på at kvinnesak eller feminisme er den kampen alle uansett kjønn kjemper sammen for et likestilt samfunn, og vektlegging av konstruktivt samarbeid med myndighetene – som svært tidsmessig også i dag.

NKF er bare i en felles ''politisk bevegelse'' med de organisasjonene som deler NKFs idégrunnlag – (den borgerlige) kvinne''saks''bevegelsen – spesielt med sine egne søsterorganisasjoner i IAW som NKF har samarbeidet nært med i langt over hundre år, som [[Dansk Kvindesamfund]], [[Kvenréttindafélag Íslands]] og [[Fredrika Bremer-förbundet]]. I Norge har NKF tradisjonelt nære bånd til og deler i store trekk idégrunnlag med Venstrekvinnelaget, men er som tverrpolitisk organisasjon ikke bundet til partiet Venstre på samme måte. I mer begrenset og ganske vekslende grad har NKF som sektorpolitisk organisasjon på kvinne- og likestillingsfeltet kunnet ha et visst praktisk samarbeid også med organisasjoner som står langt fra NKF politisk – slik også partier i Norge kan samarbeide praktisk uten å dele ideologisk syn – men for NKF har samarbeidet med NKFs egne søsterorganisasjoner, særlig i Norden, og den øvrige borgerlige kvinnebevegelsen i Norge alltid hatt forrang.

Som menneskerettsorientert bevegelse står kvinnesaksbevegelsen også nær andre menneskerettsbevegelser, og det ble derfor tidlig naturlig for mange i kvinnesaksbevegelsen å engasjere seg også i generelle menneskerettsorganisasjoner (som f.eks. [[Amnesty International|Amnesty]]). Kvinnesaksbevegelsen deler mye av sitt overordnede idégrunnlag og samfunnssyn med andre menneskerettsbevegelser og generelle menneskerettsorganisasjoner.

Kvinnesaksbevegelsen står også i gjeld til en bred [[Humanisme|humanistisk]] tradisjon, slik den vokste frem som en borgerlig-demokratisk, progressiv strømning der [[menneskerettigheter]] og [[menneskeverd]] står i fokus. Da den hjemvendte konsentrasjonsleirfangen og humanisten [[Henriette Bie Lorentzen]] åpnet den gjenopprettede Norsk Kvinnesaksforening etter [[andre verdenskrig]] med en tale om kampen for menneskeverd på landsmøtet i 1945 sa hun: «Sann humanisme er stridende humanisme ... vi må følge våkent med og alltid rope fra når det skjer urett. Vi må gjøre vår innflytelse gjeldende overalt».<ref name=Lønnå1996s145>Lønnå (1996) s. 145</ref> I ''Hvor var kvinnene? Elleve kvinner om årene 1945–1960'', en essaysamling redigert av NKF-leder [[Kari Skjønsberg]], skrev Bie Lorentzen at hun følte det som en oppgave å være med på å bygge «et samfunn med frihet for nød og frykt, en verden med lik rett for alle, uansett farge, rase eller kjønn».<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1979 |forfatter=[[Henriette Bie Lorentzen]]|redaktør=[[Kari Skjønsberg]]| kapittel=Kvinnen og tiden 1945–1955 | tittel = Hvor var kvinnene? Elleve kvinner om årene 1945–1960 | isbn = 8205120161 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007070601031 | side =116 }}</ref>

===Grunnsyn: Likestilling som hovedmål===
[[File:Margarete Bonnevie, President of the Norwegian Association for Women's Rights.jpg|thumb|[[Margarete Bonnevie]], NKFs leder 1936–1946, sa at NKF skal arbeide for løsninger som er til beste for alle kvinner og samfunnet, «være kapteinen som holder stø kurs» i likestillingskampen og «trekke opp hovedlinjene som skal følges og søke å få regjering, storting og kommunestyrer til å gjennomføre de reformer som er påkrevd».<ref name=morgenbladet1946 /><ref name=dagbladet1946 /> Bonnevies liberale standpunkt kan oppsummeres som likestilling i rettigheter, friheter og muligheter.<ref name=Hvidsten />]]
[[Fil:Dakky Kiær (cropped).jpg|thumb|I programerklæringen i den første utgaven av ''[[Kvinnesaksnytt]]'' (1950) vektla NKF-leder [[Dakky Kiær]] menneskerettighetene og fremhevet FN-systemet som menneskerettighetenes viktigste forsvarer.<ref name=Kiær1950/> Fra etterkrigsårene ble menneskerettsparadigmet kraftig styrket innen kvinnesaksbevegelsen, og perioden markerte en ny giv for den [[liberal internasjonalisme|liberale internasjonalismen]], også innen kvinnesaksbevegelsen]]
[[Fil:Eva Kolstad.jpg|thumb|[[Eva Kolstad]], NKFs leder 1956–1968, ble likestillingsminister, [[Venstre]]-leder og Norges første [[likestillingsombudet|likestillingsombud]]. Kolstad var sterkt inspirert av tidligere NKF-leder [[Margarete Bonnevie]] og den svenske [[International Alliance of Women|IAW]]-presidenten [[Hanna Rydh]].]]
[[File:Høyesterettsdommer Karin Bruzelius.jpeg|thumb|Høyesterettsdommer og NKF-leder [[Karin M. Bruzelius]] under en forelesning om menneskerettighetenes stilling i norsk rett]]

Norsk Kvinnesaksforening kjemper for alle jenters og kvinners rettigheter og har [[likestilling|et likestilt samfunn]] som overordnet mål. NKF er den viktigste organisasjonen innen den tradisjonelle borgerlige eller liberale kvinnesaksbevegelsen, og står for en inkluderende og [[progressiv]] [[liberal feminisme]] – tradisjonelt kalt [[kvinnesak]] på norsk. NKF har et [[menneskerettigheter|menneskerett]]sperspektiv på arbeidet for likestilling og tar hensyn til et moderne [[interseksjonell feminisme|interseksjonelt]] perspektiv, i tråd med utviklingen i tenkningen om menneskerettighetene og den liberale feminismens omfavnelse av en interseksjonell analyse i moderne tid.<ref name=Tong>{{kilde bok |etternavn=Tong |fornavn=Rosemarie|forfatterlenke=Rosemarie Tong |tittel=Feminist Thought: A More Comprehensive Introduction |url=https://archive.org/details/feministthoughtm0000tong_m8t7 |utgiver=Routledge |isbn=9780429974878|dato=2018}}</ref> [[Harriet Bjerrum Nielsen]] har uttalt at NKF «har alltid vært liberal og bredt engasjert [og] ikke fløypolitisk».<ref name=Aurdal>{{Kilde www|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_klassekampen_null_null_20040308_36_57_1|tittel=Velger nye veier|dato=2004-03-08|fornavn=Martine|etternavn=Aurdal|verk=Klassekampen}}</ref> Foreningen arbeider «for å fremme jenters og kvinners [[menneskerettigheter]] og [[likestilling]] gjennom konstruktive politiske og rettslige reformer forankret i det [[liberalt demokrati|liberale demokratiet]]» og har som grunnleggende prinsipp at alle uavhengig av kjønn skal ha samme rettigheter og muligheter i samfunnet.<ref name="om" /> NKF arbeider mot alt som medvirker til å skape eller opprettholde holdninger, lover og bestemmelser som diskriminerer jenter og kvinner og hindrer likestilling.<ref name="om" /> NKF er [[Tverrpolitisk organisasjon|tverrpolitisk]] og derfor åpen for alle som støtter dette målet, uavhengig av partitilhørighet. NKF har som mål å ivareta interessene til alle som identifiserer seg som jenter og kvinner og har alltid søkt bred politisk støtte for sine synspunkter, og mener den tverrpolitiske tilnærmingen er den mest effektive måten å oppnå praktiske resultater for kvinners rettigheter gjennom.<ref name="om" /> Kvinnesaksbevegelsen har alltid bygget på en immanent (innenfra) og konstruktiv kritikk av liberale stater, og hatt som mål å endre samfunnet gjennom reform. NKF beskriver seg som «en inkluderende og tverrpolitisk feministisk organisasjon som består av kvinner og menn som kjemper for alle jenter og kvinner» og som har likestilling som mål.<ref>{{Kilde www |url =https://twitter.com/kvinnesak/status/1372598130408034306 |tittel =Norsk Kvinnesaksforening |besøksdato = 2021-05-01 |utgiver = |dato = | arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210501082524/https://twitter.com/kvinnesak/status/1372598130408034306| arkivdato=2021-05-01}}</ref> NKF introduserte likestillingsideen i norsk politikk og var lenge den eneste politiske organisasjonen med likestilling som mål.<ref>Lønnå (1996)</ref>

NKF-leder [[Ragna Nielsen]] uttalte at «kvinders bestemmelse er akkurat den samme som mænds bestemmelse, den at være mennesker».<ref name=Nielsen1891>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1891 | tittel = Nylænde | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2019011881235_001?page=223 | side = 216, 316–320 }}</ref> NKF-leder [[Margarete Bonnevie]] forstod kvinnesak som [[likestilling]] i rettigheter, friheter og muligheter.<ref name=Hvidsten /> NKF-leder [[Eva Kolstad]] sa at kvinnesak er «en kamp for det frigjorte menneske» og et likestilt samfunn.<ref>{{ Kilde avis | dato =1959-05-25|forfatter=Eva Kolstad| tittel =Hva er i grunnen kvinnesak?|avis= Dagbladet |side=3–4| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_19590525_91_117_1 }}</ref> NKF-leder [[Karin M. Bruzelius]] har uttalt at NKF med kvinnesak «faktisk egentlig mener likestilling».<ref name=Lønnå1996s250 /> Foreningens æresmedlem og historiker [[Aslaug Moksnes]] har uttalt at «det er vår kamp for menneskerettigheter, også for kvinner – kontra særstilling – som har framtida for seg».<ref name=Kvinnesaksnytt2007>[[Aslaug Moksnes|Moksnes, Aslaug]] (2007). «Likestilling versus særbehandling». ''[[Kvinnesaksnytt]]''. 58 (1): 3.</ref> I programerklæringen i den første utgaven av ''[[Kvinnesaksnytt]]'' (1950) vektla NKF-leder [[Dakky Kiær]] menneskerettighetene og beskrev kvinnesakens oppgave som å «vekke kvinnene så de ser sitt ansvar og setter sine krefter inn på å leve et menneskelig og samfunnsmessig sett fullverdig liv, og samtidig søke sammen med mennene å utvikle samfunnet derhen, at dette blir mulig for alle individer».<ref name=Kiær1950>{{cite journal |last1=Kiær |first1=Dakky |author-link=Dakky Kiær|date=1950 |title= Det er virkelig så|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2022090580023_001 |journal=[[Kvinnesaksnytt]] |volume=1 |issue=1 |pages=1}}</ref> Eva Kolstad skrev i ''Kvinnesaksnytt'' i 1959:
{{sitat|Det vi vil fram til er et samfunn hvor individuelle anlegg skal bestemme den enkeltes vei, ikke sosiale normer og overlevde tradisjoner [...] Kvinnesak er derfor nå like lite som før kamp ''mot'' menn. Det er en kamp for større menneskelige utfoldelsesmuligheter, for videre åndelig frigjøring. Problemet gjelder alle menn og alle kvinner, det gjelder familien – og samfunnet».|[[Eva Kolstad]], NKF-leder, ''[[Kvinnesaksnytt]]'', 1959<ref name=Kolstad1959>{{cite journal |last1=Kolstad |first1=Eva |author-link=Eva Kolstad|date=1959 |title= Norsk kvinnesak: Hva vi ville og hva vi vil|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2022090580022_002?page=9 |journal=[[Kvinnesaksnytt]] |volume=10 |issue=2 |pages=11–15}}</ref>}}

I Norge ble begrepet [[kvinnesak]] tradisjonelt bare brukt om den borgerlige, liberale kvinnesakstradisjonen som NKF var den fremste representanten for og som hadde politisk og juridisk likestilling som hovedmål, en politisk tradisjon som i moderne tid også er kjent som [[liberal feminisme]]. [[Rosemarie Tong]] skriver at den liberale feminismens mål er å skape «et rettferdig og medmenneskelig samfunn der friheten blomstrer».<ref name=Tong13>Tong (2018) s. 13</ref> For kvinnesaksbevegelsen som NKF tilhører er det liberale demokratiet en selvsagt forutsetning for bevegelsens arbeid; «støtte til FN og demokratiet må være i fremste rekke i vårt program» het det i [[International Alliance of Women|IAW]]s tidsskrift ''International Women's News'' i 1946.<ref name=Gerdov/> Liberal feminisme med sin vekt på likestilling og konstruktivt samarbeid med myndighetene er grunnlaget for den offisielle likestillingspolitikken i mange vestlige land og innen FN-systemet. Liberal feminisme «sies ofte å være feminismens urmor; dens lange historie strekker seg helt tilbake til [[opplysningstiden]]» og den fokuserer tradisjonelt på den offentlige sfæren, som politikk og arbeidsliv.<ref>{{Kilde www |url = https://www.ne.se/info/aktuellt/feminism-flera-rorelser-med-samma-mal/|tittel =Feminism: flera rörelser med samma mål |besøksdato = 2022-11-22 |utgiver =NE|arkivurl=https://web.archive.org/web/20220516213613/https://www.ne.se/info/aktuellt/feminism-flera-rorelser-med-samma-mal/|arkivdato=2022-05-16}}</ref> NKF var lenge skeptisk til det nye begrepet feminisme fordi det kunne «skape unødige motsetningsforhold til menn»,<ref name=Trætteberg1980 /> men etter at begrepet fikk en mer allmenn aksept har NKF fra 1980-årene også definert seg som feministisk. NKF bruker i dag begrepet feminisme synonymt med kvinnesak, forstått som kampen for et likestilt samfunn, og i tråd med hvordan begrepet [[Liberal feminisme#Grunnsyn|forstås i en liberalfeministisk tradisjon]]. [[Cathrine Holst]] har uttalt at
{{sitat|Den borgerlige kvinnesaksbevegelsen var (…) liberal eller liberalfeministisk. De borgerlige kvinnesakskvinnene kjempet for at kvinner skulle få statsborgerlige friheter og rettigheter: ytringsfrihet, bevegelsesfrihet, stemmerett, organisasjonsfrihet, arverett, eiendomsrett og næringsfrihet – og for kvinners adgang til utdanning og yrkesliv. Kvinner burde kort sagt få de samme frihetene og rettighetene som menn.|[[Cathrine Holst]]<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 2017 | tittel = Hva er feminisme | isbn = 9788215029832 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2020112548607 | side = 42 }}</ref>}}

Begrepene «borgerlig» og «liberal» skal forstås svært bredt og inkluderende, og ikke uten videre i moderne partipolitisk sammenheng: Utgangspunktet for kvinnesaksbevegelsen er kvinner som likeverdige statsborgere i [[liberalt demokrati|den liberale staten]], og bevegelsen henter oppslutning fra alle som kan dele dette målet. Derfor strekker kvinnesaksbevegelsen og NKF seg idag fra partier som [[SV]] til [[Høyre]]. Med kvinnesak og feminisme mener NKF dermed kampen for et likestilt samfunn og alle jenters og kvinners rettigheter på demokratisk grunn og informert av en menneskerettstenkning. For NKF er det derfor et grunnleggende poeng at kvinners rettigheter og menneskerettigheter for alle er to sider av samme sak.<ref>{{cite web |title=Visste du at ... ? |url=https://twitter.com/kvinnesak/status/1447497486323666944 |publisher=Norsk Kvinnesaksforening |access-date=11. oktober 2021|archiveurl=https://web.archive.org/web/20211011100107/https://twitter.com/kvinnesak/status/1447497486323666944 |archivedate=11. oktober 2021|quote=Kvinnesak er kampen for et likestilt samfunn. For Norsk Kvinnesaksforening har det alltid vært et grunnleggende poeng at jenters og kvinners rettigheter og menneskerettigheter for alle er to sider av samme sak}}</ref> For NKF har det alltid vært sentralt at kvinnesaken ikke er noen kamp mot menn, men først og fremst en kamp for et likestilt samfunn. Foreningens individualistiske utgangspunkt kom også til uttrykk i en uttalelse fra redaksjonen i ''[[Kvinnesaksnytt]]'' i 1957, der det het at «vi vil gjerne slå fast at der ikke eksisterer noe kollektivsyn for kvinnene; kvinnene er enkeltmennesker med individuelle synsmåter, ikke gruppetyper [...] vi vil ikke tillegges et gruppesyn».<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1979 | tittel = Hvor var kvinnene? | isbn = 8205120161 | forlag = Gyldendal Norsk Forlag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007070601031 | side = 76 }}</ref>

NKF beskriver seg som «Norges eldste og ledende organisasjon som kjemper for jenters og kvinners menneskerettigheter, og for likestilling» og oppgir at «NKF har i stor grad kjempet frem likestillingen i Norge og det statlige apparatet og lovverket som er knyttet til det».<ref name="om" /> I tråd med røttene i 1800-tallets [[liberal feminisme|liberale kvinnesaksbevegelse]] har NKF alltid fokusert på politisk og rettslig [[reform]] og sett det som sin viktigste oppgave å være påvirker overfor myndighetene gjennom en konstruktiv dialog om politikkutforming. NKF-leder og høyesterettsdommer [[Karin Bruzelius]] har kalt det «et realistisk, nøkternt syn på praktisk kvinnesak».<ref name="Lønnå-1996-1">Lønnå (1996) s. 250</ref> [[Margarete Bonnevie]] sa at NKF skal arbeide for løsninger som er til beste for alle kvinner og samfunnet, «være kapteinen som holder stø kurs» i likestillingskampen og «trekke opp hovedlinjene som skal følges og søke å få regjering, storting og kommunestyrer til å gjennomføre de reformer som er påkrevd».<ref name=morgenbladet1946 /><ref name=dagbladet1946 /> NKF-leder [[Kari Skjønsberg]] uttalte at NKFs oppgave er å «øve press på myndighetene for å oppnå større likestilling».<ref name=Lønnås249/> Arbeidet for konkrete politiske reformer, som stemmerett og senere andre formelle rettigheter, har alltid stått sentralt for NKF. NKF hadde fra begynnelsen nære bånd til regjeringspartiet Venstre, som da var Norges største parti; også fra 1970-årene fikk NKFs synspunkter stort gjennomslag i offentlig politikk og i det statlige likestillingsapparatet som ble dannet etter initiativ fra NKF, og som også i stor grad ble preget av NKFs politiske tradisjon, ikke minst gjennom Eva Kolstads arbeid som likestillingsombud. NKFs likestillingslinje stod i motsetning til de venstreradikale kvinneorganisasjonene i 1970-årene; et eksempel på dette er at NKF var den eneste kvinneorganisasjonen som støttet innføringen av [[likestillingsloven]], som NKF regnet som en stor seier. NKF skilte seg også ut gjennom de nære båndene til [[Likestillingsombudet]] og den offisielle likestillingspolitikken.

NKF forstår seg ifølge [[Aslaug Moksnes]] som en kvinne''saks''organisasjon og ikke som en kvinneorganisasjon. Dette skillet har alltid vært viktig for NKF, både fordi målet for kvinnesaksbevegelsen er et likestilt samfunn og foreningen primært står for likestillingspolitikk, og fordi foreningen aldri har vært en organisasjon bare for kvinner, men for alle som støtter foreningens politiske mål. NKF har stort sett medlemmer med partipolitisk tilhørighet fra [[sentrum-venstre]] til [[sentrum-høyre]], og dessuten mange medlemmer uten partipolitisk tilhørighet; NKF har særlig hatt profilerte medlemmer med tilhørighet i partier som [[Venstre]], [[Frisinnede Venstre]], [[Høyre]], [[Arbeiderpartiet]], [[Senterpartiet]], [[SV]] og [[MDG]]. Venstre har tradisjonelt vært dominerende i NKF, fra etableringen og frem til 1970-årene. NKF har også hele tiden hatt et visst innslag av progressive Høyrefolk. Fra 1960- og 1970-årene fikk NKF gradvis et større innslag av medlemmer med tilhørighet i Arbeiderpartiet. Partiløse eksperter, som høyesterettsdommerne [[Lilly Bølviken]] og [[Karin M. Bruzelius]], er også et viktig innslag i NKFs medlemsmasse og ledelse.<ref name="om" /> NKFs medlemsmasse gjenspeiler Zhang og Rios' funn om at den liberale feminismen primært henter oppslutning fra middelklassekvinner som er «mainstream» og ikke i opposisjon til de rådende sosiale strukturene i liberale stater.<ref name=ZhangRios>{{cite journal |last1=Zhang |first1=Y. |last2=Rios |first2=K. |title=Understanding Perceptions of Radical and Liberal Feminists: The Nuanced Roles of Warmth and Competence |journal=Sex Roles|date=2021 |doi=10.1007/s11199-021-01257-y}}</ref>

Politikken i kvinnesaksbevegelsen kommer i mye større grad fra oven, med en forankring dels i kvinnesaksbevegelsens progressive idégrunnlag med forankring i menneskerettighetene og det liberale demokratiet – herunder kvinnesaksbevegelsens likestillingspolitikk – og dels i teknokratisk ekspertise. Dette har lang tradisjon både i NKF og IAW. [[Margarete Bonnevie]] sa at en kvinnesaksorganisasjon gjerne kunne være en «elitetropp», bare den arbeider effektivt.<ref name=Lønn127/> Dette henger sammen med et tradisjonelt syn på eliten som de viktigste endringsagentene, som også kjennetegner IAWs «ovenfra-og-ned-tilnærming» til arbeidet for progressive reformer.<ref name=Gerdov/> I NKF er det tradisjon for at ledelsen går foran for å gjennomføre progressiv politikk og veilede medlemmene om kvinnesaksbevegelsens politikk og idégrunnlag, og sentralstyret har alltid vært den mest progressive kraften i foreningen.

I tråd med foreningens likestillingslinje er NKF prinsippfaste motstandere av kvinneseparatisme. NKF er tradisjonelt opptatt av at alle samfunnets arenaer skal være like åpne for alle uansett kjønn, at forholdet mellom kjønnene skal være preget av samarbeid og av at kvinnene skal ha en naturlig plass i de arenaer som har vært dominert av menn. [[Gina Krog]] uttalte på kvinnesaksmøtet i 1903 at «tanken om en kvindernes bygning [har] aldrig tiltalt mig det mindste. Hvorfor skal vi have en speciel kvindernes bygning? I næsten alle samfundets bygninger har vi jo faaet indpas, i universitetet giver vi ikke bare gjæsteroller. I kommunen er vi kommen ind. Naar vi nu har faaet alle disse bygninger aabnet for os, saa mener jeg, vi skal ikke have nogen særlig kvindernes bygning. Jeg synes, det er noget ringe ved dette. Mændenes bygning! Hvis man byggede en bygning for mænd! Det er ikke tiltalende. Man tænke sig bare!».<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1903 | tittel = Referat fra Nordisk kvindesagsmøde | utgivelsessted = Kristiania | forlag = Foreningen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015112708155 | side = |sitat=Frk. G. Krog: [...] tanken om en kvindernes bygning [har] aldrig tiltalt mig det mindste. Hvorfor skal vi have en speciel kvindernes bygning? I næsten alle samfundets bygninger har vi jo faaet indpas, i universitetet giver vi ikke bare gjæsteroller. I kommunen er vi kommen ind. Naar vi nu har faaet alle disse bygninger aabnet for os, saa mener jeg, vi skal ikke have nogen særlig kvindernes bygning. Jeg synes, det er noget ringe ved dette. Mændenes bygning! Hvis man byggede en bygning for mænd! Det er ikke tiltalende. Man tænke sig bare! }}</ref>

====Vedtekter====
NKF har i det meste av sin historie hatt relativt vage vedtekter, noe som stort sett har vært et bevisst valg. Vedtektene har gjerne gitt begrenset konkret veiledning om foreningens politikk og ofte vært relativt gamle. Den politiske plattformen omfatter derfor vedtektene tolket i en samtidskontekst og sett i sammenheng med den større liberale, likestillings- og menneskerettsorienterte politiske tradisjonen NKF og kvinnesaksbevegelsen står i. Kvinnesaksbevegelsen er en internasjonal bevegelse, og NKFs internasjonale tilknytning og familie i kvinnesaksbevegelsen er en svært viktig inspirasjonskilde. NKFs formål kan derfor ikke ses isolert fra kvinnesaksbevegelsens grunnleggende ideer og [[etikk]], altså bevegelsens menneske- og samfunnssyn. NKF har også godtatt og sluttet seg til moderorganisasjonen [[International Alliance of Women]]s (IAW) prinsipper (se nedenfor), som forankrer kvinnesaksbevegelsens arbeid i menneskerettighetene og vektlegger deres universelle natur.

Den opprinnelige formålsbestemmelsen, fra 1884 til 1936, var å «virke for at skaffe Kvinden den hende tilkommende Ret og Plads i Samfundet». [[Hagbart Berner]] gikk bevisst inn for en bred, samlende og lite konkret bestemmelse. For [[Gina Krog]] og majoriteten som etterhvert vant frem i NKF var et likestilt samfunn – full politisk og juridisk likestilling – hovedmålet og det var slik foreningen etterhvert tolket også den opprinnelige formålsparagrafen. Derfor gikk NKF etter noen år også inn for stemmerett på like vilkår, og engasjerte seg for likestilling i utdanning og arbeidsliv.<ref name=Lønnå-passim />

I 1936 fikk NKF nye, for sin tid svært moderne vedtekter skrevet av [[Margarete Bonnevie]] med en formålsparagraf om å «virke for kvinners fulle likestilling med menn i stat og samfund» og en definisjon av foreningens arbeidsform som «innflytelse på lovgivningen, og samarbeid med myndighetene».<ref name=Lønnå-passim />

Fra 1946 hadde NKF som formålsparagraf at «Norsk Kvinnesaksforening er en partipolitisk nøytral landsorganisasjon hvis formål er å virke for at kvinner på like fot med mennene får gjøre sin fulle innsats på alle samfunnslivets og arbeidslivets felter». Foreningen ønsket da en mer forsonlig formålsparagraf som vektla kvinners positive innsats i samfunns- og arbeidslivet. NKFs likestillingspolitikk og mange av de sentrale elementene i Bonnevievedtektene var også nedfelt i foreningens arbeidsprogram og ble videreført som en tradisjon som supplerte vedtektene. Også 1946-vedtektene var bevisst generelle, slik at de også i fremtiden kunne tolkes i en samtidskontekst.

Gjennom hele 1970-årene og frem til 1983 var formålet beskrevet som å arbeide for likestilling gjennom «reformer og lovendringer slik at kvinner og menn skal ha de samme muligheter i samfunnet» og «like rettigheter og plikter i hjem, yrkesliv og samfunn».<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1972 | tittel = Gyldendals store konversasjonsleksikon | isbn = 8205002681 | utgivelsessted = | forlag = Gyldendal Norsk Forlag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011082908043 | side = }}</ref><ref>''[[Kvinnesaksnytt]]'', særtrykk, nr. 2</ref>

Dagens vedtekter er fra 1983, og har et likestilt samfunn som foreningens overordnede mål. NKF bruker videre begrepet kvinners frigjøring i betydningen jenters og kvinners ''rettigheter'' og dermed også individuelle utfoldelsesmuligheter, i tråd med foreningens og [[liberal feminisme|kvinnesaksbevegelsens]] politiske tradisjon, informert av en menneskerettstenkning og liberale idealer om [[frihet]] og likhet; begrepet kvinnesak betyr også kvinners rettigheter (som også er tydelig av den engelske oversettelsen av Norsk Kvinnesaksforening, ''Norwegian Association for Women's Rights''). Utgangspunktet er fortsatt kvinner som likeverdige statsborgere i den liberale staten, og det er dermed en liberal forståelse av frihet og frigjøring som legges til grunn. Begrepet har blitt brukt i denne betydningen i kvinnesaksbevegelsen siden 1800-tallet. [[Eva Kolstad]] skrev i 1959 at kvinnesak er «en kamp for større menneskelige utfoldelsesmuligheter, for videre åndelig frigjøring».<ref name=Kolstad1959/> NKF bruker dermed begrepet i en annen betydning enn politiske bevegelser på venstresiden, og begrepet har for NKF aldri betydd antikapitalisme og heller ikke stått i noe motsetningsforhold til NKFs likestillingspolitikk, liberaldemokratiske forankring eller menneskerettsorientering. Begrepet kom inn i NKFs handlingsplan i 1978 under de forrige vedtektene som presiserte at kvinners frigjøring skal oppnås gjennom «reformer og lovendringer slik at kvinner og menn skal ha de samme muligheter i samfunnet» og føre til et likestilt samfunn. Som tidligere vedtekter må vedtektene tolkes i en samtidskontekst, i lys av at de er forholdsvis vage. Vedtektene ble skrevet i en tid med et mindre mangfoldig samfunn, og NKFs ledelse har i lang tid lagt til grunn at vedtektene skal leses som at NKF arbeider for ''alle'' jenters og kvinners rettigheter. [[Aslaug Moksnes]] uttalte i 2007 at «det er vår kamp for menneskerettigheter, også for kvinner» som må stå i fokus for NKF.<ref name=Kvinnesaksnytt2007/> Foreningen har gradvis også viet ulike minoritetsgrupper blant kvinner mer oppmerksomhet, og har stått for et klart [[interseksjonalitet|interseksjonelt]] perspektiv over lang tid.

NKFs internasjonale moderorganisasjon [[International Alliance of Women]] (IAW) og NKFs søsterorganisasjoner i IAW-familien har alltid vært viktige inspirasjonskilder for NKF, og vedtektene må ses i sammenheng med den bredere tradisjonen NKF står i internasjonalt. Prinsippene for IAW, vedtatt i 1904 og som NKF sluttet seg til i 1937 da NKF formelt ble tatt opp som medlem, slår fast at alle mennesker uansett kjønn «er født frie og uavhengige […] med samme intelligens og ferdigheter, og med like stor rett til individuelle rettigheter og frihet» og at forholdet mellom kjønnene skal være preget av «gjensidig avhengighet og samarbeid, og at undertrykkelsen av det ene kjønns rettigheter og frihet» skader hele menneskeheten. IAWs moderne arbeid er også informert av to nye prinsipper organisasjonen har vedtatt: «Kvinnesak er menneskerettigheter» og «menneskerettigheter er universelle, udelelige og gjensidig avhengige».<ref name=iawprinciples>{{Kilde www |url =https://www.womenalliance.org/principles-and-constitution/ |tittel =Principles and Constitution |besøksdato = 2022-12-05 |utgiver =[[International Alliance of Women]] }}</ref> Det liberale demokratiet er en grunnleggende forutsetning for kvinnesaksbevegelsen. Dette ble uttrykt i IAWs tidsskrift ''International Women's News'' i 1946 som at «støtte til FN og demokratiet må være i fremste rekke i vårt program».<ref name=Gerdov/> Tidligere IAW-president [[Marion Böker]] sa i 2023 at det for kvinnesaksbevegelsen er nødvendig å arbeide på grunnlag av menneskerettighetene, som er universelle og udelelige, forsvare demokratiske verdier og kjempe for en inkluderende kvinnebevegelse.<ref name=boeker/> NKF henter også i særlig grad inspirasjon fra sine nærmeste søsterorganisasjoner gjennom mer enn hundre år, de andre nordiske kvinnesaksforeningene som er del av IAW: [[Dansk Kvindesamfund]], [[Kvenréttindafélag Íslands]] (KRFÍ) og [[Fredrika Bremer-förbundet]]. Fredrika Bremer-förbundet har som formålsparagraf å «förverkliga jämställdhet mellan kvinnor och män med samma möjligheter, rättigheter och samma skyldigheter i hem, yrkesliv och samhälle».<ref>{{Kilde www |url =https://fredrikabremer.se/om-oss/stadgar/ |tittel =Våra stadgar |besøksdato = 2022-12-05 |utgiver =[[Fredrika Bremer-förbundet]] |dato = }}</ref> Den formålsparagrafen NKF hadde frem til 1983 var selv direkte inspirert av Fredrika Bremer-förbundets formålsparagraf. KRFÍ har idag som formålsparagraf å arbeide for «kvinners rettigheter og likestilling av alle kjønn i alle deler av samfunnet» og mot «alle former for diskriminering» på «grunnlag av menneskerettighetene», som følge av et arbeid med å fornye vedtektene i det 21. århundre.<ref name=kvenrett>{{cite web |title=Mission Statement |url=https://kvenrettindafelag.is/en/about-us/mission-statement/|publisher= [[Kvenréttindafélag Íslands]]|archiveurl=https://web.archive.org/web/20220107052436/https://kvenrettindafelag.is/en/about-us/mission-statement/|archivedate=2022-01-07|access-date=2022-01-07}}</ref> KRFÍ – som har vært den mest aktive og ambisiøse kvinnesaksforeningen i Norden siden slutten av 2010-årene – er den eneste nordiske kvinnesaksforeningen som har gjennomført en fullstendig modernisering av sin formålsparagraf de siste 40 årene, men KRFÍs nye formålsparagraf er også i tråd med søsterorganisasjonenes selvforståelse i det 21. århundre og hvordan også gamle formålsparagrafer i andre kvinnesaksforeninger som NKF skal leses idag – i lys av samfunnsutviklingen og samtiden.

===Begrepene «kvinnesak» og «feminisme»===
NKF tilhører kvinnesaksbevegelsen – også kalt den borgerlig-liberale kvinnesaksbevegelsen. Den politiske tradisjonen NKF står i har i moderne tid også blitt omtalt som [[liberal feminisme]]. NKF har sin egen forståelse av begrepene [[kvinnesak]] og [[feminisme]] i tråd med dette. For NKF ''betyr'' kvinnesak den kampen som kvinner kjemper sammen med menn og andre kjønn for [[likestilling|et likestilt samfunn]]; NKF-leder [[Karin M. Bruzelius]] har uttalt at NKF med «kvinnesak» «faktisk egentlig mener [[likestilling]]».<ref name=Lønnå1996s250/> For NKF er det videre helt grunnleggende at denne kampen skjer på grunnlag av det [[Liberalt demokrati|liberale demokratiet]] og [[menneskerettigheter|menneskerettighetene]], slik det også er nedfelt i [[International Alliance of Women|IAWs]] prinsipper og praksis.

Personer utenfor kvinnesaksbevegelsen misforstår noen ganger hva begrepet kvinnesak betyr – i alle fall for NKF og kvinnesaksbevegelsen – og tror det er en form for (kjønns)sjåvinisme på vegne av kvinner, eller til og med en form for separatisme. Ingenting kunne være fjernere fra kvinnesaksbevegelsens politiske tradisjon, liberale samfunnssyn og vekt på at kvinnesak er en felles kamp for et likestilt samfunn, forankret i respekt for alle medmennesker, og i menneskerettighetene. Kvinnesaksbevegelsen har vært oppmerksom på at begrepet noen ganger blir misforstått, og NKF har diskutert å erstatte begrepet med likestilling i foreningens navn, noe Trondhjems Kvinnesaksforening ivret for i 1977.<ref name=Kvinnesaksnytt1978/> Kvinnesaksbegrepet ble beholdt på grunn av sin lange tradisjon og fordi kvinnesaksbevegelsen mener det er viktig å holde fast på begrepets opprinnelige, liberale betydning.

Begrepet [[feminisme]] er relativt nytt og ble f.eks. i ''Aschehougs Konversasjonsleksikon'' fra 1956 omtalt som et «mindre heldig» begrep for «kvinneemansipasjonen».<ref>«Feminisme», Aschehougs Konversasjonsleksikon, 1956</ref> Den norske kvinnesaksbevegelsen representert ved NKF holdt gjennom 1970-årene fast på et begrepsmessig skille mellom kvinnesak og feminisme, og sentrale ledere i NKF mente så sent som i 1980 at feminismebegrepet kunne «skape unødige motsetningsforhold til menn» og ikke var et begrep som passet så godt i NKF, mens kvinnesak ble forstått av NKF som et mer nøytralt navn på kampen for likestilling.<ref name=Trætteberg1980/> I løpet av 1980-årene ble feminismebegrepet imidlertid etablert på norsk og andre språk som en relativt nøytral betegnelse på kampen for kvinners rettigheter i allmennspråket. Det som på norsk tradisjonelt ble kalt kvinnesak er i moderne språkbruk internasjonalt ofte kalt [[liberal feminisme]], forstått som en bred hovedstrømning innen feminismen som arbeider for likestilling gjennom politiske, rettslige og sosiale [[reform]]er innenfor rammen av det [[liberalt demokrati|liberale demokratiet]]; denne begrepsbruken har røtter først og fremst i engelsk.<ref>Maynard, Mary (1995). «Beyond the 'big three': the development of feminist theory into the 1990s». ''Women's History Review''. 4 (3): 259–281. doi:10.1080/09612029500200089.</ref> Når NKF og kvinnesaksbevegelsen bruker feminismebegrepet er det som et (moderne) synonym til kvinnesak, og betyr kampen for et likestilt samfunn i tråd med kvinnesaksbevegelsens idégrunnlag forankret i menneskerettighetene og det liberale demokratiet.

===Kjernesaker===
NKF arbeider for politiske rettigheter, juridisk likestilling og representasjon av kvinner i politikken, likestilt [[utdanning]], [[Lønnsarbeid|arbeidsliv]] og økonomisk rettferdighet mellom kjønnene, for styrking av kvinne- og likestillingsperspektivet i [[Norges utenrikspolitikk|utenriks-, sikkerhets- og utviklingspolitikk]], seksuelle og reproduktive rettigheter, mot [[vold mot kvinner]], og for kjønns- og seksualitetsmangfold som vesentlig side av kvinners menneskerettigheter og kjønnslikestilling i et moderne samfunn.

====Politiske rettigheter, juridisk likestilling og representasjon av kvinner i politikken====
[[File:Gina Krog and Randi Blehr.jpg|thumb|Karikaturen «Det nye Ministerium – Kvinderne ved roret» av [[Gustav Lærum]] i ''[[Vikingen (tidsskrift)|Vikingen]]'' fra 1907 da kvinner fikk begrenset stemmerett ved stortingsvalg. NKFs stifter [[Gina Krog]] (t.v.) som handels- og sjøfartsminister og NKF-leder [[Randi Blehr]] som utenriks- og finansminister]]

Politiske rettigheter, juridisk likestilling og representasjon av kvinner i politikken er NKFs viktigste tradisjonelle hovedsak. Etter at fulle politiske rettigheter ble oppnådd i 1913 da kvinner fikk full stemmerett, har NKF arbeidet for representasjon av kvinner i politikken, blant annet på Stortinget, i regjeringen og i lokal- og fylkespolitikken. De første kvinnene som møtte på Stortinget var medlemmer av NKF, og NKF fikk i 1940-årene gjennomslag for sitt krav om representasjon av kvinner i regjeringen, der NKF-medlemmet [[Aaslaug Aasland]] også ble den første kvinnen som fungerte som statsminister i 1953. Siden har NKF arbeidet målrettet for en kjønnsbalansert sammensetning av regjeringen og andre politiske organer, og for å oppmuntre kvinner til å påta seg politiske verv.<ref name=Lønnå-passim />

====Likestilt utdanning, arbeidsliv og økonomisk rettferdighet====
Likestilt [[utdanning]], [[Lønnsarbeid|arbeidsliv]] og økonomisk rettferdighet mellom kjønnene er tradisjonelt NKFs viktigste sak ved siden av politiske rettigheter. [[Jenters og kvinners utdanning|Jenters og kvinners tilgang til utdanning]] var den første saken kvinnesaksbevegelsen og dens tidligste forløpere arbeidet for, og bidro til etableringen av bevegelsen og NKF. Foreningen har arbeidet for å få slutt på kjønnssegregert undervisning og lover, offentlig politikk og holdninger som forhindrer likestilling i arbeidslivet. I 1950-årene fikk foreningen i nært samarbeid med [[Venstre]] gjennomslag for avviklingen av ordningen med [[samskatt]], som gjorde at det i mange tilfeller ikke lønte seg for gifte kvinner å være yrkesaktive. Lik lønn for likt arbeid står også sentralt i NKFs politikk.<ref name=Lønnå-passim />

====Utenriks- og utviklingspolitikk====
[[Utenrikspolitikk|Utenriks]]- og utviklingspolitikk har lenge vært et viktig fokus for NKF, i tråd med den liberale kvinnesaksbevegelsens vekt på internasjonalt samarbeid. Foreningens hovedfokus i utenriks- og utviklingspolitikken er styrking av alle jenters og kvinners rettigheter, særlig gjennom internasjonale organisasjoner og samarbeidsmekanismer. NKF og moderorganisasjonen [[International Alliance of Women]] (IAW) har et [[liberal internasjonalisme|liberalt internasjonalistisk]] grunnsyn, engasjerte seg tidlig i [[Folkeforbundet]] og har idag stort fokus på [[FN]]-systemet; i IAWs tidsskrift ''International Women’s News'' het det i 1946 at «støtte til FN og demokratiet må være i fremste rekke i vårt program».<ref name=Gerdov/> NKF hadde en sentral rolle i utviklingen av [[Kjønn og utvikling|kvinnerettet utviklingspolitikk]] og var blant de viktigste initiativtakerne til [[Forum for Kvinner og Utviklingsspørsmål]]. NKF støtter hovedlinjene i norsk [[Norges utenrikspolitikk|offisiell utenriks-, sikkerhets- og utviklingspolitikk]]. NKF har i det 21. århundre også stilt seg positiv til ideen om en [[interseksjonalitet|interseksjonell]], [[feministisk utenrikspolitikk]], opprinnelig vedtatt av den svenske regjeringen i 2014, og slik den også fremmes av den tyske regjeringen og organisasjoner som [[Centre for Feminist Foreign Policy]]. NKF har aldri vært en pasifistisk organisasjon og grunnla tvert imot [[Norske Kvinners Sanitetsforening]] for å støtte det norske forsvaret; foreningen hadde følgelig også et mer forsvarsvennlig ståsted og et mer positivt syn på vestlig sikkerhetspolitikk i sin alminnelighet under den kalde krigen enn de venstreorienterte kvinneorganisasjonene. Moderorganisasjonen IAW var klart provestlig og arbeidet fra 1946 aktivt for å demme opp for kommunismen i utviklingsland.<ref name=Gerdov/> NKFs tverrpolitiske ståsted medførte at NKF stilte seg bevisst og gjennomført nøytral til mange politiske spørsmål av mer generell natur som ikke var knyttet til likestilling og som det var uenighet om i foreningens politiske nedslagsfelt fra sentrum-venstre til sentrum-høyre. F.eks. har NKF alltid vært nøytral til norsk medlemskap i [[EU]] og har hatt profilerte medlemmer som både var tilhengere og motstandere av EU-medlemskap; NKF-leder [[Clara Ottesen]] var f.eks. sentralstyremedlem i [[Europabevegelsen]] samtidig som hun var leder i NKF rett før [[Folkeavstemningen om Norges tilslutning til EF 1972|EF-avstemningen i 1972]]. Ottesens etterfølger som NKF-leder [[Kari Skjønsberg]] uttalte at «vi kunne ikke gå ut mot EF. Det ville splittet foreningen». NKF ville heller ikke støtte kampanjer mot [[atomkraft]] i 1970-årene, siden dette kom i konflikt med norsk sikkerhetspolitikk og NKF mente det ikke var relevant for kvinnesaken.<ref>Lønnå (1996) s. 250</ref>

====Seksuelle og reproduktive rettigheter====
NKF støtter trygg tilgang på [[abort]], [[prevensjon]] og [[seksualundervisning]] for alle. Foreningen tok initiativet til etableringen av det som nå er [[Sex og Politikk]]. I tråd med den liberale kvinnesaksbevegelsens fokus på den ''offentlige'' sfæren – som politiske og juridiske rettigheter – mente NKF opprinnelig i stor grad at seksualitet var en privatsak, og engasjerte seg lenge lite i disse spørsmålene. Det viktigste unntaket var [[abort]]saken, der NKF-lederne [[Margarete Bonnevie]] og [[Dakky Kiær]] fra 1930-årene var opptatt av reform av abortlovgivningen og der NKF til slutt gikk inn for selvbestemt abort i 1970, en sak som bidro til et brudd med [[Norske Kvinners Nasjonalråd]] og som også var kontroversiell internt i NKF den gangen.<ref>Lønnå (1996) s. 241ff</ref> I tråd med den gradvise endringen av synet på seksuelle og reproduktive rettigheter i samfunnet begynte NKF fra 1960- og 1970-årene etterhvert også å engasjere seg i dette på et mer overordnet nivå. NKF var lenge svært skeptisk til å engasjere seg mot pornografi, og vektla at foreningen ikke kan tas til inntekt for et seksualfiendtlig moralsyn. Samtidig har foreningen tatt avstand fra utnytting og den kjønnsdiskriminerende siden ved pornografi, men forsøkt å finne en nyansert middelvei i spørsmålet. På den annen side står ikke dette spørsmålet like sentralt for NKF som det gjør for de radikale kvinneorganisasjonene, og NKF har primært arbeidet med saken i et lov- og forskriftsperspektiv, i tråd med sin vanlige arbeidsmetode. Temaet mistet ved inngangen til 1990-årene også mye av betydningen det hadde hatt i bredere feministisk diskusjon i 1970- og 80-årene. Temaet har heller aldri stått særlig sentralt for NKFs moderorganisasjon IAW.

====Vold mot kvinner====
{{Se også|International Alliance of Women#Vold mot kvinner}}

NKF arbeider mot [[vold mot kvinner]] i Norge og internasjonalt, herunder [[vold i nære relasjoner]] og konfliktrelatert vold. Foreningen var engasjert i arbeidet mot vold mot kvinner allerede på 1800-tallet, men lenge stod politiske og økonomiske rettigheter mer i forgrunnen. Fra 1980-årene har arbeidet mot vold mot kvinner fått mer oppmerksomhet i NKF. NKF har vært mest opptatt av den rettslige reguleringen og arbeidet med internasjonale konvensjoner på feltet, og har i dette spørsmålet hatt et nært samarbeid med det [[kvinnerett]]slige fagmiljøet som i stor grad består av NKF-medlemmer. NKF var på 1800-tallet sentral i arbeidet med å få slutt på [[offentlig prostitusjon]] i Christiania, som skildret i romanen ''[[Albertine (roman)|Albertine]]'', og støttet innføringen av [[sexkjøpsloven]] i 2008. NKFs standpunkt er i tråd med den [[liberal feminisme|liberale feminismen]]s tradisjonelle motstand mot prostitusjon «først og fremst fordi mye av det involverer tvang og valg som ikke er autonome»,<ref>{{Kilde bok
 | ref= 
 | forfatter= Alan Soble
 | utgivelsesår= 2006
 | tittel= Sex from Plato to Paglia
 | bind=A-L
 | sitat=Contemporary liberal feminists object to prostitution and pornography primarily because much of it involves coercion and choices that are not autonomous
 | utgivelsessted=
 | forlag=
 | side=336
 | isbn=
 | id=
 | språk=
 | kommentar=
 | url=
 }}</ref> og har derfor en mer pragmatisk enn ideologisk begrunnelse. Kvinnesaksbevegelsen deler ambisjonen om å motvirke menneskehandel og forhold som bidrar til å tvinge kvinner og andre kjønn ut i prostitusjon, men legger vekt på å lytte til forskningsmiljøer på feltet, anerkjenner at spørsmålet om kriminalisering er sammensatt – som diskutert av [[Anne Hellum]] og medforfattere<ref>{{kilde bok |etternavn=Hellum |fornavn=Anne|forfatterlenke= Anne Hellum |etternavn2=Sandvik |fornavn2=Kristin Bergtora|etternavn3=Skilbrei |fornavn3=May-Len |forfatterlenke3=May-Len Skilbrei |redaktør-etternavn=Ikdahl |redaktør-fornavn=Ingunn|redaktør-lenke=Ingunn Ikdahl|tittel=Kjønn og rett: kvinne-, kjønns- og likestillingsperspektiver i jusstudiet |dato=2022 |utgiver=Cappelen Damm |side=361–391 |url=https://press.nordicopenaccess.no/index.php/noasp/catalog/book/164 |kapittel=Kjønn, makt og rett: Samfunnsfaglige perspektiver på og i kvinneretten}}</ref> – og vektlegger at det må kunne diskuteres på en nyansert og faglig måte, også i et menneskerettsperspektiv. Kvinnesaksbevegelsen forstår dermed sitt perspektiv som dialogorientert, og har et åpent sinn om hvilke tiltak som har best påvist effekt i å hjelpe utsatte. Professor i kjønnsforskning og NKF-medlem [[Harriet Bjerrum Nielsen]] pekte på at NKFs og kvinnesaksbevegelsens brede og liberale tradisjon og udogmatiske tilnærming til bl.a. debatter om porno og prostitusjon skiller seg fra radikalfeministers mer ideologiske ståsted i slike debatter, og understreket – karakteristisk for mange i kvinnesaksbevegelsen i dette spørsmålet – at hun ikke ønsket å «bli tvunget til å ta standpunkt» i slike debatter som hun «ikke mener noe om».<ref name=Aurdal/> Kvinnesaksbevegelsen har i tråd med dette og sin vekt på et menneskerettsperspektiv vært villig til å lytte til ulike synspunkter i spørsmålet, med hovedfokus på å motvirke menneskehandel og utnytting, og tilhører dermed ingen av de to ideologiske fløyene [[May-Len Skilbrei]] diskuterer i sitt kapittel om rettighetskamper på prostitusjonsfeltet, som hun kaller «overlevendebevegelsen» og «sexarbeiderbevegelsen».<ref>{{kilde bok |etternavn=Skilbrei |fornavn=May-Len|forfatterlenke=May-Len Skilbrei |redaktør-etternavn=Ikdahl |redaktør-fornavn=Ingunn |redaktør-lenke=Ingunn Ikdahl|redaktør-etternavn2=Strand |redaktør-fornavn2=Vibeke Blaker |redaktør-lenke2=Vibeke Blaker Strand|title=Rettigheter i velferdsstaten: Begreper, trender, teorier |dato=2016 |utgiver=Gyldendal Juridisk |side=183–202 |kapittel=Rettighetskamper i prostitusjonsfeltet: Hvem sin rett til hva står på spill?}}</ref> NKFs moderorganisasjon [[International Alliance of Women|IAW]] har selv [[International Alliance of Women#Vold mot kvinner|en relativt nøytral]], «FN-orientert» tilnærming (på linje med [[UN Women]]s erklærte nøytralitet<ref>{{Kilde www |url =https://www.passblue.com/2019/11/11/un-women-declares-its-neutrality-in-the-sex-trade-debate/ |tittel =UN Women Declares Its Neutrality in the Sex Trade Debate |besøksdato = 2024-07-20 |verk =Passblue |dato = }}</ref>) og [[International Alliance of Women#Medlemsorganisasjoner|NKFs søsterorganisasjoner]] er delt i kriminaliseringsdebatten (i den grad de har et ståsted i debatten, noe som ikke gjelder alle); noen av de største søsterorganisasjonene, som [[Deutscher Frauenring]], er f.eks. aktivt mot. Også NKFs amerikanske pendant [[National Organization for Women]], den største organisasjonen som deler politisk tradisjon med NKF, har vært svært delt i spørsmålet.<ref>{{Kilde www |url =https://www.thedailybeast.com/the-national-organization-for-women-is-tearing-itself-apart-over-sex-work |tittel =A War Over Sex Work is Raging Inside The Nation’s Biggest Feminist Group |besøksdato = 2024-03-04 |verk =The Daily Beast |dato = }}</ref> Mange organisasjoner som tradisjonelt står NKF nær og som deler NKFs menneskerettsorienterte idégrunnlag (som generelle menneskerettsorganisasjoner som f.eks. [[Amnesty International|Amnesty]]) eller som NKF selv etablerte (som [[Sex og Politikk]]), og mange av partiene og de tilknyttede kvinnepolitiske miljøene i NKFs politiske nedslagsfelt 
– som progressiv, menneskerettsorientert tverrpolitisk organisasjon med tradisjonelt tyngdepunkt i [[Venstre]] og som idag søker å representere spennet fra «Høyre til SV» – er kritiske til kriminalisering fra et menneskerettsperspektiv – det gjelder spesielt de kvinnepolitiske organisasjonene på borgerlig side som [[Norges Venstrekvinnelag]] og Høyres kvinneforum – og generelt har debatten om temaet i 2010- og 2020-årene vært preget av utvikling nasjonalt og internasjonalt, både innen kvinnesaksbevegelsen, andre nært allierte (menneskeretts)bevegelser og i kvinnerettslige/menneskerettslige og samfunnsvitenskapelige forskningsmiljøer, og bidratt til at kvinnesaksbevegelsen – herunder NKFs familie av søsterorganisasjoner i IAW – rommer ulike perspektiver på og vektlegger en nyansert og faglig forankret debatt om temaet. For den likestillingsorienterte kvinnesaksbevegelsen er spørsmålet dermed mindre ideologisk enn det er for de fløyene Skilbrei diskuterer, og i større grad et pragmatisk spørsmål om hva som er effektive strategier for å hjelpe utsatte ut av prostitusjon og bekjempe menneskehandel, og for kvinnesaksbevegelsen som menneskerettsorientert bevegelse er menneskerettighetene alltid et sentralt utgangspunkt, i dette som i andre spørsmål.<ref name=Kvinnesaksnytt2007/> For kvinnesaksbevegelsen, som tradisjonelt har fokusert mest på politiske og økonomiske rettigheter og som har hele samfunnet som fokus, står samtidig dette temaet ikke like sentralt som det gjør for de bevegelsene Skilbrei diskuterer, slik også Nielsen er inne på.<ref name=Aurdal/>

====Kjønns- og seksualitetsmangfold og antigenderbevegelsen====
{{Se også|International Alliance of Women#Kjønns- og seksualitetsmangfold}}
{{sitat|Vi støtter op om alle initiativer der fremmer homo- og transkønnedes rettigheder (...) vi ser LGBTQA som nære allierede i kampen mod ulighed og vi kæmper sammen for et samfund, hvor køn og seksualitet ikke på nogen måde skal kunne begrænse et individ|[[Dansk Kvindesamfund]], NKFs nærmeste søsterorganisasjon siden 1884<ref name=danskkvindesamfund/>}}

[[Fil:Dansk Kvindesamfund banner 1887.jpg|thumb|NKFs nærmeste søsterorganisasjon siden 1884, [[Dansk Kvindesamfund]], har uttalt at foreningen tar [[homofobi]] og [[transfobi]] svært alvorlig og at «vi støtter op om alle initiativer der fremmer homo- og transkønnedes rettigheder (...) vi ser LGBTQA som nære allierede i kampen mod ulighed og vi kæmper sammen for et samfund, hvor køn og seksualitet ikke på nogen måde skal kunne begrænse et individ».<ref name=danskkvindesamfund/>]]
NKF tilhører den tradisjonelt [[Liberal feminisme|«borgerlig-liberale» kvinnesaksbevegelsen]], en internasjonal bevegelse som står i en [[menneskerettigheter|menneskeretts]]orientert og [[progressiv]] politisk tradisjon og dermed har individets rettigheter som utgangspunkt. Kvinnesaksbevegelsen ser på et likestilt samfunn som feminismens eller kvinnesakens overordnede mål og arbeider gjennom konstruktive reformer for å fremme alle jenters og kvinners menneskerettigheter og oppnå likestilling. For kvinnesaksbevegelsen handler kvinnesak ifølge [[Eva Kolstad]] først og fremst om å skape «et samfunn hvor individuelle anlegg skal bestemme den enkeltes vei, ikke sosiale normer og overlevde tradisjoner» og Kolstad sa at kvinnesak er «en kamp for større menneskelige utfoldelsesmuligheter» og noe som angår hele samfunnet.<ref name=Kolstad1959/> Kvinnesaksbevegelsen er tradisjonelt opptatt av at kvinner ''først og fremst'' er mennesker og skal kunne delta i alle samfunnets arenaer, uten å bli redusert til sitt kjønn. NKFs stifter [[Gina Krog]] stod for en konsekvent og prinsippfast likestillingslinje. NKF-leder [[Ragna Nielsen]] sa at «kvinders bestemmelse er akkurat den samme som mænds bestemmelse, den at være mennesker».<ref name=Nielsen1891/> Kvinnesaksbevegelsens inkluderende og menneskerettsorienterte feminisme er forankret i den internasjonale kvinnesaksforeningens, [[International Alliance of Women|IAWs]], prinsipper, som slår fast at kvinnesaksbevegelsens arbeid bygger på menneskerettighetene og at «menneskerettighetene er universelle, udelelige og gjensidig avhengige».<ref name=iawprinciples/>

I tråd med dette utgangspunktet har kvinnesaksbevegelsen siden 1800-tallet arbeidet for et likestilt samfunn. Selv om den borgerlige kvinnesaksbevegelsen alltid har oppfattet seg som inkluderende og ikke-diskriminerende og var en progressiv bevegelse fra etableringen, kom bevegelsen i mange land på 1900-tallet under en viss kritikk for å være blind for andre kvinner enn den borgerlige, heterofile (og i mange land hvite) [[middelklasse]]n.<ref name=Tong/> I Norge var Eva Kolstad som NKF-leder allerede i 1960-årene den første rikspolitikeren som offentlig forsvarte [[LHBT|skeives]] rettigheter.<ref>{{Kilde www|url=https://skeivtarkiv.no/skeivopedia/eva-kolstad|tittel=Eva Kolstad|besøksdato=2021-11-17|forfattere=Runar Jordåen|dato=2020-06-09|verk=Skeivt arkiv}}</ref> NKF viet likevel som forening lenge LHBT+-spørsmål begrenset oppmerksomhet. I 1970-årene mente mange i NKF f.eks. at lesbiskes situasjon ikke «vedkom»<ref name=Lønnå1996s276 /> NKF og ga uttrykk for at mye lesbisk aktivisme var «ekstrem» og ødela for kvinnebevegelsen.<ref name=Adresseavisen1975>{{ Kilde bok | dato = 1975-12-31 | tittel = Adresseavisen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_adresseavisen_null_null_19751231_209_303_1?page=14 | side = 15 }}</ref> F.eks. stemte [[Oslo Kvinnesaksforening]] i 1970-årene mot parolen «nei til undertrykking av homofile kvinner» fordi OKF syntes å mene at parolen ikke var relevant for kvinnesaksforeningen.<ref name=Lønnå1996s276>Lønnå (1996) s. 276–277</ref> Slike holdninger delte NKF den gangen med andre store liberale og likestillingsorienterte kvinnesaksorganisasjoner i utlandet, som i likhet med NKF var dominert av heterofile kvinner.

Fra de siste tiårene av 1900-tallet fikk LHBT+-rettigheter bredere aksept i samfunnet, også i Norge, og ble etterhvert en viktig del av den offisielle likestillingspolitikken både i Norge og internasjonalt. [[UN Women]] minnet i 2024 f.eks. om at «kampen for LHBTIQ+-personers menneskerettigheter kan ikke adskilles fra kampen for kvinners rettigheter og likestilling. De som kjemper for kvinners og LHBTIQ+-personers menneskerettigheter deler målet om frie og rettferdige samfunn (...) feminismens mål om interseksjonell rettferdighet og likestilling kan bare oppnås hvis alle kvinner og alle LHBTIQ+-personer blir inkludert som del av en bred, interseksjonell feministisk bevegelse forankret i menneskerettighetenes universalitet og udelelighet».<ref name=unwomen2024/> Også kvinnesaksbevegelsen ble fra 1990-årene påvirket av den interseksjonelle vendingen i tenkningen om menneskerettighetene og impulsen fra feminismens tredje bølge. Den moderne kvinnesaksbevegelsen har en holistisk forståelse av kvinnesak, arbeider for å ivareta jenter og kvinner i all sin mangfoldighet og er mot alle diskriminerende og hatefulle ideologier, som [[rasisme]], [[transfobi]] og [[homofobi]], som del av kvinnesaksbevegelsens grunnsyn som er forankret i menneskerettighetene. Kvinnesaksbevegelsen anerkjenner i tråd med sitt menneskerettsperspektiv at kjønn er et mangfoldig fenomen som ikke kan reduseres til biologi, og er som progressiv, menneskerettsorientert bevegelse grunnleggende fremmed for en kjønnsessentialistisk, kjønnskonservativ og høyrepopulistisk idéverden. NKFs [[Aud Trætteberg]] beskrev fokuset på biologi i kvinnedebatten som en skuffelse, i tråd med hvordan kvinnesaksbevegelsen hele tiden har kjempet mot reaksjonære ideer som reduserer kvinner til biologi.<ref name=Adresseavisen1975/> I etterkant av en innledning i NKF skrev mangeårig NKF-medlem [[Anne Hellum]] at «[CEDAW-]komiteens forståelse av kvinnekjønn som en sammensatt og flerdimensjonal kategori innebærer at både lesbiske kvinner og transkvinner er omfattet av konvensjonsvernet».<ref name=Hellum>{{Kilde www |forfatter=[[Anne Hellum]]|url =https://www.vl.no/meninger/verdidebatt/2022/02/23/hvem-har-rettslig-status-som-kvinne/ |tittel =Hvem har rettslig status som kvinne? |besøksdato = |verk =Vårt Land |dato =2022-02-23|arkivurl=https://web.archive.org/web/20220223180241/https://www.vl.no/meninger/verdidebatt/2022/02/23/hvem-har-rettslig-status-som-kvinne/|arkivdato=2022-02-23}}</ref> I festskriftet til Hellum, ''Hellums metode'' (2023), viser Anniken Sørlie m.fl. hvordan kvinneretten har en lang transinkluderende tradisjon.<ref name=Sørlie/>

2020-årene har vært preget av en voksende [[Anti-gender-bevegelsen|antigenderbevegelse]] der angrep på transpersoner står sentralt i mange land.<ref name=crex2>{{Kilde www |forfatter=Christopher R. Fardan|url =https://www.sv.uio.no/c-rex/english/news-and-events/right-now/2024/contextualising-transphobia-in-norway.html |tittel =Contextualising Transphobia in Norway |dato = 2024-09-20 |utgiver =[[Senter for ekstremismeforskning]]|verk=RightNow!}}</ref><ref name=crex2024>{{Kilde www |forfatter=Celestine S. Kunkeler og Iris B. Segers|url =https://www.sv.uio.no/c-rex/english/groups/compendium/what-characterizes-anti-gender-mobilization.html |tittel = What characterizes anti-gender mobilization?|dato = 2024|utgiver =[[Senter for ekstremismeforskning]]|verk= C-REX Compendium}}</ref><ref name=unwomen2024>{{Kilde www |url =https://www.unwomen.org/en/news-stories/explainer/2024/05/lgbtiq-communities-and-the-anti-rights-pushback-5-things-to-know |tittel =LGBTIQ+ communities and the anti-rights pushback: 5 things to know |besøksdato = 2024-06-15 |utgiver =[[UN Women]] |dato = }}</ref> Antigenderfenomenet omfatter økt [[hatkriminalitet]] mot skeive,<ref name=crex2/> press på internett og i media,<ref name=crex2/> [[desinformasjon]]<ref name=unwomen2024/> og angrep på transpersoners deltakelse og synlighet i samfunnets arenaer (som idrett<ref name=nwlc2024>{{Kilde www |url =https://nwlcactionfund.org/2024/06/21/the-latest-right-wing-culture-war-attacking-trans-women-and-girls/ |tittel =The latest right-wing culture war: attacking trans women and girls  |besøksdato = 2025-01-22 |utgiver =[[National Women’s Law Center]] |dato = }}</ref><ref name=nwlc2025>{{Kilde www |url =https://nwlc.org/the-protection-of-women-and-girls-in-sports-act-reinforces-sexism-and-abuse-in-sports/ |tittel =The “Protection of Women and Girls in Sports Act” Reinforces Sexism and Abuse in Sports |besøksdato = 2025-01-22 |utgiver =[[National Women's Law Center]] |sitat = Extremists in Congress are at it again trying to ban women and girls who are trans from playing sports with their peers }}</ref><ref name=now2024>{{Kilde www |url =https://now.org/media-center/press-release/now-members-tell-congress-all-kids-must-have-access-to-the-sports-they-love/ |tittel =NOW Members Tell Congress: All Kids Must Have Access to The Sports They Love |besøksdato = 2024-12-25 |utgiver =[[National Organization for Women]] |sitat = Today’s vote in the U.S. House to forbid transgender, nonbinary, and intersex people from participating in school athletic programs has nothing to do with women’s sports or the girls’ rights – and everything to do with the politics of cruelty, exclusion, and discrimination. The extremists in control of the House want to further harm already-marginalized groups, and transphobia is their latest weapon.}}</ref>), fysiske rom<ref name=unwomen2024/> og [[Inkluderende språk|i språket]].<ref name=Milles/> Det omfatter også motstand mot kjønnsmangfold som idé, for eksempel gjennom insistering på en biologisk deterministisk kjønnsforståelse, populistisk retorikk om «to kjønn» og avvisning av ikke-binæres eksistens. I antologien ''Trans Panic and Anti-Gender Mobilisations on the Far Right'' (2025) viser forskere ved bl.a. [[C-REX]] hvordan en omfattende transfiendtlig [[moralpanikk]] med angrep på en av de mest sårbare minoritetene i samfunnet og blant jenter og kvinner har slått rot i ulike land og hvordan den er dypt knyttet til høyreradikal politikk.<ref>{{Kilde www |url =https://www.sv.uio.no/c-rex/english/news-and-events/events/2024/trans-panic-and-anti-gender-mobilisations.html |tittel =Trans Panic and Anti-Gender Mobilisations on the Far Right |dato = 2024-10-01 |utgiver =[[Senter for ekstremismeforskning]] }}</ref> [[Ekstremismekommisjonen]]s rapport påpekte at LHBT+-rettigheter er under økt press fra ekstreme bevegelser også i Norge.<ref>{{Kilde bok |år =2024|kapittel=11.7 Hets og trusler mot skeive|tittel = NOU 2024: 3: Felles innsats mot ekstremisme|utgiver =[[Regjeringen.no|Regjeringen]] |side =140 |url =https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2024-3/id3027182/ }}</ref> [[UN Women]] uttalte at «det er lang tradisjon for at anti-rettighetsbevegelser fremstiller kvinners og LHBTIQ+-personers likestilling som en trussel mot såkalte 'tradisjonelle' familieverdier. Bevegelser som 'antigenderbevegelsen', 'kjønnskritiske' bevegelser og 'mannsrettighetsbevegelser' har tatt dette til et ekstremt nivå (...) disse bevegelsene bruker hatpropaganda og [[desinformasjon]] for å ramme og forsøke å delegitimere mennesker med mangfoldige seksuelle orienteringer, kjønnsidentiteter, kjønnsuttrykk og kjønnskarakteristika (...) medier har fremstilt LHBTIQ+-personers rettigheter som noe som er oppe til debatt (...) falske påstander om at LHBTIQ+-personers rettigheter, særlig transpersoners rettigheter, er i konflikt med kvinners rettigheter skaper bare splittelse i kampen for likestilling».<ref name=unwomen2024/> Celestine S. Kunkeler og Iris B. Segers ved C-REX skriver at antigenderbevegelser «skiller seg ut for sin evne til å bygge koalisjoner, ettersom de samler et uvanlig bredt spekter av aktører. Disse inkluderer Vatikanet samt protestantiske og ortodokse kirker, konservative muslimske grupper, etablerte politikere (vanligvis, men ikke alltid, fra høyresiden), bekymrede foreldre, nyfascister og selvutnevnte ‘kjønnskritiske’ feminister (også kjent som TERFer), også innen akademia», og at antigenderbevegelser sprer ideer om at «folket» kan defineres utfra grove og forenklede biologiske normer, og at «de andre» kan undertrykkes eller ekskluderes og fratas rettigheter på grunnlag av dette, og de peker på at antigenderaktører ofte bruker overfladisk «progressivt» språk f.eks. om ciskvinners rettigheter, men i virkeligheten står for en reaksjonær ideologi.<ref name=crex2024/> Kunkeler og Segers peker på medias rolle i å popularisere antigendertankegods, og at reaksjonære høyrekrefter fremstiller progressiv politikk som feministiske og antirasistiske ideer som «[[kulturmarxisme]]», «[[woke]]», «[[identitetspolitikk]]» og «[[politisk korrekthet]]».<ref name=crex2024/> Christopher R. Fardan ved C-REX skriver at transpersoner utsettes for økende hat fra ekstremistmiljøer og andre antigenderaktører, og at «i lys av en voksende antigenderbevegelse som har som mål å frata transpersoner rettigheter, blir det avgjørende å fokusere på å anerkjenne kjønnsmangfold (...) på denne måten kan vi legge grunnlaget for et mer rettferdig og demokratisk samfunn».<ref name=crex2/> 

IAW-president [[Marion Böker]] deltok i 2023 i ILGA-Europes podcast «Trans Inclusion in the Women's Movement», som pekte på at den etablerte kvinnesaksbevegelsen i 2020-årene gjennomgående støtter LHBT+-minoriteter. Böker sa i tråd med IAWs prinsipper at det for kvinnesaksbevegelsen er nødvendig å arbeide på grunnlag av menneskerettighetene, som er universelle og udelelige, advarte mot antidemokratiske krefter og krefter på ytre høyre – herunder grupper som presenterer seg som feminister og prøver å infiltrere feministiske arenaer, men som i virkeligheten «er [[Høyreekstremisme|høyrevridde]] og [[Rasisme|rasister]]» – som prøver å sette kvinners rettigheter opp mot minoriteters menneskerettigheter og sa at «for å gjøre en organisasjon inkluderende er det nødvendig å kjempe for det».<ref name=boeker>{{cite web |title=Trans Inclusion in the Women's Movement |url=https://www.ilga-europe.org/podcast/the-frontline-trans-inclusion-in-the-womens-movement/|work=The Frontline|publisher=ILGA-Europe |date=2023-03-31}}</ref> Under [[FNs kvinnekommisjon|kvinnekommisjonsmøtet]] i FN i 2021 arrangerte IAW og søsterorganisasjonen [[Kvenréttindafélag Íslands]] (KRFÍ) et forum der Böker diskuterte hvordan kvinnesaksbevegelsen kan styrke feministisk og [[LHBT|skeiv]] solidaritet og motvirke [[transfobi|transfiendtlige]] stemmer,<ref name=kvenrett2 /> og KRFÍ understreket at kvinnesaksbevegelsen arbeider «for ''alle'' kvinner – feminisme uten transkvinner er ikke feminisme (...) vi har en stor jobb foran oss for å skape en inkluderende, levende og mangfoldig feministisk bevegelse i Europa».<ref name=iwraall>{{cite web |title=IWRA works for the rights of all women |url=https://www.facebook.com/kvenrettindafelag/posts/4120458374714268 |publisher=[[Kvenréttindafélag Íslands]] |access-date=2021-11-28}}</ref> NKFs nærmeste søsterorganisasjon siden 1884, [[Dansk Kvindesamfund]], har uttalt at «vi støtter op om alle initiativer der fremmer homo- og transkønnedes rettigheder (...) vi ser LGBTQA som nære allierede i kampen mod ulighed og vi kæmper sammen for et samfund, hvor køn og seksualitet ikke på nogen måde skal kunne begrænse et individ».<ref name=danskkvindesamfund>{{cite web |title=Køn, sex og seksualitet |url=https://danskkvindesamfund.dk/dansk-kvindesamfunds-abc/koen/|archiveurl=https://web.archive.org/web/20220105182353/https://danskkvindesamfund.dk/dansk-kvindesamfunds-abc/koen/|archivedate=2022-01-05 |publisher=[[Dansk Kvindesamfund]]|access-date=2022-01-05}}</ref> [[Deutscher Frauenring]] (IAW Tyskland) krever en transinkluderende feminisme,<ref name=Frauenring1>{{Kilde www |url =https://deutscher-frauenring.de/wp-content/uploads/2021/11/PM_Transgender_Day_of_Remembrance_2021.pdf |tittel =Transgender Day of Remembrance – Internationaler Gedenktag für die Opfer von transfeindlicher Gewalt |utgiver =[[Deutscher Frauenring]] |dato =2021-11-20 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20220119091241/https://deutscher-frauenring.de/wp-content/uploads/2021/11/PM_Transgender_Day_of_Remembrance_2021.pdf|arkivdato=2022-01-19}}</ref> engasjerer seg for et inkluderende samfunn, og har understreket at demokratiet er under press fra ytre høyre.<ref>{{Kilde www |url =https://deutscher-frauenring.de/wp-content/uploads/2023/09/neue-Einladung-18.09.pdf |tittel =„Demokratie unter Druck – Stärkung der feministischen Perspektive für eine gerechte und inklusive Gesellschaft“ |besøksdato = 2024-06-02 |utgiver =[[Deutscher Frauenring]] |dato = }}</ref> Oslo Kvinnesaksforening har uttalt at «[[anti-gender-bevegelsen]] jobber nå systematisk i en rekke land og i flere internasjonale fora for å reversere og underminere både kvinners og seksuelle minoriteters rettigheter» og at foreningen «står solidarisk med internasjonale kvinne- og LHBT+-organisasjoner i kampen mot disse tilbakeslagene».<ref name=okfutt>{{Kilde www |url =https://kvinnesak.no/2020/11/antifeminisme-og-anti-gender-bevegelsen-en-trussel-mot-kvinners-og-seksuelle-minoriteters-rettigheter/ |tittel =Antifeminisme og anti-gender bevegelsen: en trussel mot kvinners og seksuelle minoriteters rettigheter |besøksdato = 2022-08-03 |utgiver =NKF |dato = }}</ref>

I 2017 arrangerte [[MiRA-Senteret]] et dialogmøte om norsk feminisme, interseksjonalitet og økende [[populisme]],<ref name=mira>{{Kilde www |url =https://mirasenteret.no/innhold-nyhetsbrev/forum/|tittel =I anledning kvinnedagen inviterte MiRA-Senteret til dialogmøte: «Forum for bevisste valg» den 2. mars for å sette søkelyset på norsk feminisme, interseksjonalitet og økende populisme|besøksdato = 2024-02-25 |utgiver =[[MiRA-Senteret]] |dato =|arkivurl=https://web.archive.org/web/20230327230839/https://mirasenteret.no/innhold-nyhetsbrev/forum/|arkivdato=2023-03-27}}</ref> der MiRA-Senterets leder og NKF-medlem [[Fakhra Salimi]] understreket at kvinners rettigheter ikke ''kan'' adskilles fra rettighetene til alle undertrykte grupper i vårt samfunn, og sa at det er avgjørende at alle står sammen i kampen.<ref name=dialogmøte/> Leder [[Naomi Ichihara Røkkum]] i [[Norges Venstrekvinnelag]], en organisasjon med nære historiske bånd til NKF, uttalte på det samme møtet at «vi i kvinnebevegelsen må ta et tydelig oppgjør med ekskluderende krefter internt. Transkvinner skal selvfølgelig føle seg velkommen i feministbevegelsen».<ref name=dialogmøte>{{Kilde www |url =https://www.venstrekvinnelaget.no/2017/03/06/apen-og-inkluderende-feminisme/|tittel =Åpen og inkluderende feminisme |besøksdato = 2024-02-25 |utgiver =[[Norges Venstrekvinnelag]] |dato =|arkivurl=https://web.archive.org/web/20220928004500/https://www.venstrekvinnelaget.no/2017/03/06/apen-og-inkluderende-feminisme/|arkivdato=2022-09-28}}</ref> Under [[Kolstadseminaret]] om de viktigste likestillingsutfordringene i 2019, og som hedret minnet om NKF-leder og Venstreleder [[Eva Kolstad]], pekte likestillingsminister og NKF-medlem [[Trine Skei Grande]] på mangfold, stigmatisering og stereotypier som rammer ulike kjønn og grupper som en av de sentrale utfordringene for likestilling i moderne tid.<ref name=kolstadseminaret2019/>

Medlemsorganisasjonene i IAW har støttet innføringen av et [[tredje kjønn]] i lovgivningen i alle de landene hvor slike forslag har vært aktuelle. NKFs islandske søsterorganisasjon [[Kvenréttindafélag Íslands]] har utgitt en rapport som pekte på utfordringer for å oppnå reell likestilling av ikke-binære på Island.<ref>{{Kilde www |url =https://kvenrettindafelag.is/en/being-non-binary-in-iceland-how-is-gender-equality-for-non-binary-people/ |tittel =Being non-binary in Iceland: How is gender equality for non-binary people? |besøksdato = 2022-11-08 |utgiver =[[Kvenréttindafélag Íslands]] |dato = |arkivurl=https://web.archive.org/web/20221110020314/https://kvenrettindafelag.is/en/being-non-binary-in-iceland-how-is-gender-equality-for-non-binary-people/|arkivdato=2022-11-10}}</ref> Kvinnesaksbevegelsen har lang tradisjon for å engasjere seg for likestilt, respektfullt og [[inkluderende språk]] som tar hensyn til ulike grupper. NKFs tyske søsterorganisasjon [[Deutscher Frauenring]] har f.eks. uttalt at [[inkluderende språk]] som også tar hensyn til [[ikke-binære]] er viktig for kvinnesaksbevegelsen.<ref name=Frauenring2024>{{Kilde www |url =https://deutscher-frauenring.de/geschlechterinklusive-sprache/ |tittel =Geschlechterinklusive Sprache |besøksdato = 2024-04-05 |utgiver =[[Deutscher Frauenring]] |dato = }}</ref> Falske påstander om at progressive bevegelser prøver å utslette den tradisjonelle familien, «biologi» eller ordet «kvinne» er utbredt i høyrepopulistisk antigenderdiskurs; [[Karin Milles]] understreket at det er «en sterk tilknytning mellom konservative, nasjonalistiske og antigender-/antifeministiske aktører og [[Inkluderende språk#Motstand mot inkluderende språk|den hatefulle motstanden]] mot både feminister og skeive, og deres feministiske og LHBTQ+-vennlige og inkluderende språkforslag».<ref name=Milles>{{kilde bok |etternavn=Milles |fornavn=Karin| forfatter-lenke =Karin Milles | redaktør-etternavn =Östman | redaktør-fornavn =Jan-Ola| redaktør-lenke =Jan-Ola Östman | redaktør2-etternavn =Verschueren | redaktør2-fornavn =Jef | redaktør-lenke2 =Jef Verschueren|tittel=Handbook of Pragmatics |dato=2022 |utgiver=John Benjamins Publishing Company |isbn=9789027210906 |utgave=24 |kapittel=Feminism and language|sitat=Another pressing topic (…) concerns the strong connection between conservative, nationalistic and anti-gender and anti-feminist political forces and the hateful opposition to both feminist and LGBTQ people and their feminist and LGBTQ-friendly and inclusive language proposals }}</ref> [[Juridisk rådgivning for kvinner]] pekte på at Trump-regimet «aktivt motarbeide[r] bruk av inkluderende språk i FN-dokumenter, særlig formuleringer som anerkjenner kjønnsidentitet og sikrer rettigheter for alle kvinner».<ref name=Jurk>{{Kilde www |url =https://no.linkedin.com/posts/fokus--forum-for-women-and-development_forrige-uke-deltok-%C3%A5sne-solberg-og-petrine-activity-7308104780302721027-7-4s |tittel = Forrige uke deltok Åsne Solberg og Petrine Iversen på FNs kvinnekommisjon (CSW) i New York |besøksdato = 2025-03-23 |utgiver =[[Juridisk rådgivning for kvinner]] |dato = }}</ref> Feministene Anna Blix og Carline Tromp beskrev falske påstander om at progressive vil avskaffe ordet «kvinne» som «en [[løgn]] som ingen andre vinner på enn de som søker å kontrollere andres kropper».<ref name=Blix>{{Kilde www |url =https://klassekampen.no/utgave/2025-03-06/debatt-kvinnebevegelsen-ma-sta-sammen |tittel =Kvinnebevegelsen må stå sammen |dato = 2025-03-06 }}</ref> Den feministiske filosofen [[Kate Manne]] sa at angrepene på transkvinner i idrett er en moralpanikk som skader både transkvinner og ciskvinner, at «antallet idrettsgrener hvor transkvinner dominerer er null» og at «skjebnen til cis- og transkvinner er, og har alltid vært, dypt sammenvevd. Å kontrollere kroppene våre ved å begrense tilgang til [[abort]] og kjønnsbekreftende behandling, samt å håndheve normer for kvinnelig utseende i idrett og ellers, er rett og slett [[misogyni]]».<ref>{{Kilde www |url =https://as.cornell.edu/news/cornell-expert-anti-trans-executive-order-belies-unfounded-moral-panic |tittel =Cornell expert: Anti-trans executive order belies unfounded moral panic |besøksdato = 2025-02-06 |utgiver =[[Cornell University]] |dato = }}</ref> Også den internasjonale kvinnesaksbevegelsen beskriver gjennomgående angrepene på inkluderende språk og idrett som symptomer på en større [[populistisk]] og [[reaksjonær]] antigenderbevegelse som utfordrer [[Liberalt demokrati|liberale demokratier]] og [[Menneskerettigheter|menneskerettslige]] verdier gjennom å gjøre svært utsatte [[minoritetsgrupper]], også blant jenter og kvinner, til [[Syndebukk|syndebukker]] for at samfunnet utvikler seg til å bli mer mangfoldig, og som er drevet av [[desinformasjon]] og [[moralpanikk]]er. Retorikken er særlig sentral i [[Donald Trump|Trump]]bevegelsens kamp mot skeive i USA, der Trumpadministrasjonen har erklært at transpersoner ikke finnes og forsøker å frata dem grunnleggende rettigheter til å eksistere i samfunnet.<ref>{{Kilde www |url =https://slate.com/news-and-politics/2025/02/donald-trump-anti-trans-executive-orders-jim-crow.html |tittel =Donald Trump’s Executive Orders Aim to Create Jim Crow for Trans People |besøksdato = 2025-02-07 |verk =Slate |forfatter =Scott Skinner-Thompson }}</ref> Alle etablerte organisasjoner innen den amerikanske kvinnesaksbevegelsen, også de organisasjonene som deler tradisjon med NKF og inspirerte etableringen av den norske kvinnesaksbevegelsen, tar sterk avstand fra disse antigenderkampanjene og beskriver angrepene på transjenter og -kvinner som antidemokratiske, hatefulle og en trussel både mot et mangfoldig samfunn og mot alle jenter og kvinner.<ref name=nwlc2024/><ref name=now2024/><ref name=nwlc2025/> Et åpent brev fra drøyt 175 organisasjoner, herunder alle anerkjente feministiske organisasjoner i USA og en rekke organisasjoner som deler tradisjon med NKF, fordømte Trumps angrep på transpersoner, ikke-binære og intersexpersoner, og uttalte at «det er avskyelig at du [Trump] angriper transpersoner i navnet til kvinner, spesielt med tanke på dine gjentatte angrep på kvinners rettigheter (...) som organisasjoner som har kjempet for kvinners og jenters rettigheter i lang tid, vil vi være tydelige om at transpersoner, ikke-binære og intersexpersoner, inkludert kvinner og jenter, fortjener de samme grunnleggende rettighetene og respekten som alle andre.»<ref>{{Kilde www |url =https://nwlc.org/wp-content/uploads/2025/01/NWLC-EO-14166-Org-Oppositional-Sign-On-Letter-2-Final.pdf |tittel =Brev fra 175 organisasjoner til Donald Trump|besøksdato = 2025-02-01 |utgiver =[[National Women's Law Center]] |dato = }}</ref>

16 store og gamle kvinnesaksorganisasjoner som deler tradisjon med IAW-familien uttalte videre, i en uttalelse koordinert av [[American Association of University Women]], at «som organisasjoner som kjemper hver dag for like muligheter for alle kvinner og jenter uttaler vi oss på grunnlag av erfaring og ekspertise når vi sier at diskrimineringsvern for transpersoner – herunder jenter og kvinner som er trans – ikke er i konflikt med kvinners likestilling eller interesser, men fremmer dem», og at transpersoner har rett til å delta i idrett.<ref>{{Kilde www |url =https://www.aauw.org/app/uploads/2020/02/Statement-from-Womens-Organizations-Supporting-Full-and-Equal-Access-to-Participation-in-Athletics-for-Transgender-People-nsa.pdf |tittel = Statement of Women’s Rights and Gender Justice Organizations in Support of Full and Equal Access to Participation in Athletics for Transgender People|besøksdato = 2025-03-08 |utgiver =[[American Association of University Women]] }}</ref> Uttalelsen er på linje med erklæringen «National Consensus Statement of Anti-Sexual Assault and Domestic Violence Organizations in Support of Full and Equal Access for the Transgender Community», signert av 330 kvinneorganisasjoner, herunder alle store organisasjoner som arbeider mot [[vold mot kvinner]] i USA og en rekke organisasjoner som deler tradisjon med IAW-familien.<ref>{{Kilde www |url =http://www.4vawa.org/ntf-action-alerts-and-news/2018/4/12/national-consensus-statement-of-anti-sexual-assault-and-domestic-violence-organizations-in-support-of-full-and-equal-access-for-the-transgender-community |tittel =National Consensus Statement of Anti-Sexual Assault and Domestic Violence Organizations in Support of Full and Equal Access for the Transgender Community |besøksdato =2024-03-15 |utgiver =National Task Force to End Sexual and Domestic Violence }}</ref> I Europa utga [[Centre for Feminist Foreign Policy]] med støtte fra tyske og nordiske utenriksdepartementer en rapport med anbefalinger til tiltak for å motvirke antigenderbevegelser.<ref>{{Kilde www |url =https://centreforfeministforeignpolicy.org/2022/11/15/power-over-rights-understanding-and-countering-the-anti-gender-campaigns/ |tittel =Power Over Rights: Understanding and Countering the Anti-Gender Campaigns |dato = 2021 |utgiver = [[Centre for Feminist Foreign Policy]] }}</ref> NKFs amerikanske pendant, [[National Organization for Women]] (NOW), vektlegger LHBT+-rettigheter som en av seks feministiske kjernesaker<ref name=now-core-issues>{{Kilde www |url =https://now.org/issues/ |tittel =Core Issues |besøksdato = 2022-01-30 |utgiver = [[National Organization for Women]] |dato = }}</ref> og har uttalt at «å føre en hatkampanje mot transpersoner er ikke feministisk».<ref>{{Kilde www |url =https://now.org/blog/even-if-bigots-insist-it-is-waging-a-hate-campaign-against-trans-people-is-not-feminist/ | |tittel =Even if Bigots Insist it is, Waging a Hate Campaign Against Trans People is Not Feminist |besøksdato = 2025-03-08 |utgiver =[[National Organization for Women]] |dato = }}</ref> I tråd med [[UN Women]]s beskrivelse av falske «påstander om at transkvinner utgjør en trussel mot ciskvinners rettigheter, rom eller sikkerhet» som eksempler på transfiendtlig «hatpropaganda og [[desinformasjon]]» som inngår i et [[kulturkrig]]snarrativ,<ref name=unwomen2024/><ref>{{Kilde www |url =https://www.instagram.com/p/C8Co7B0vz1B/?hl=en&img_index=6 |tittel = Anti-rights movements are on the rise and trying to reverse progress |besøksdato = 2024-06-18 |utgiver =[[UN Women]] |dato = }}</ref> har også NOW fordømt forsøk på å utestenge transkvinner fra garderober<ref>{{Kilde www |url =https://now.org/media-center/press-release/trumps-policy-reversal-will-lead-to-more-violence-against-transgender-americans/ |tittel =Trump’s Policy Reversal Will Lead To More Violence Against Transgender Americans
|besøksdato = 2022-11-07 |utgiver =NOW |dato = |arkivurl=https://web.archive.org/web/20220116105433/https://now.org/media-center/press-release/trumps-policy-reversal-will-lead-to-more-violence-against-transgender-americans/|arkivdato=2022-01-16}}</ref> og uttalt at «'debatten' om transjenter og -kvinner» i idrett er en [[hat]]kampanje som sprer transfobi og fordommer.<ref name=now1>{{Kilde www |url =https://now.org/blog/debate-about-trans-girls-and-women-in-school-sports-spreads-transphobia-and-bigotry-through-the-false-lens-of-fairness/ |tittel ='Debate' about Trans Girls and Women in School Sports Spreads Transphobia and Bigotry Through the False Lens of “Fairness”|besøksdato = 2025-03-08 |utgiver =[[National Organization for Women]] }}</ref> Også [[National Women’s Law Center]] uttalte i tråd med dette at «de siste årene har ytre høyre forsøkt å splitte, og dermed svekke, vår feministiske bevegelse gjennom å spre ubegrunnet frykt om transkvinner i idrett».<ref>{{Kilde www |url =https://nwlc.org/once-and-for-all-this-is-why-we-support-trans-women-and-girls-in-sports/ |tittel =Once and For All: This Is Why We Support Trans Women and Girls in Sports |besøksdato = 2025-03-08 |utgiver = [[National Women’s Law Center]] |dato = }}</ref> NWLC har advart mot fremstilling av transpersoner som en «debatt».<ref>{{Kilde www |url =https://nwlc.org/happy-pride-dont-be-a-terf/ |tittel = Happy Pride |besøksdato = 2025-03-08 |utgiver =[[National Women’s Law Center]] |dato = }}</ref> For kvinnesaksbevegelsen og etablerte feministiske organisasjoner handler debatten om antigenderfenomenet om hvordan feminister kan forsvare menneskerettighetene og motvirke antigenderbevegelsen og populisme som utpeker minoriteter til fiendebilder, slik også representanter for IAW har understreket. Kvinnesaksbevegelsen, som alle store og etablerte feministiske organisasjoner, anser antigenderfenomenet som en alvorlig og akutt trussel mot menneskerettighetene, nært knyttet til større trusler mot det liberale demokratiet og fremvoksende fascistiske bevegelser. Grunnleggende er kvinnesaksbevegelsen en progressiv, menneskerettsorientert bevegelse som står i en bred liberal tradisjon, med en holistisk forståelse av kvinnesak, og som er for et mangfoldig samfunn der minoritetsgrupper er en selvsagt del av likestillingskampen i det 21. århundre.
<!-- ubrukt materiale til evt. flytting/oppsplitting i andre artikler

Kvinnesaksbevegelsen har alltid oppfattet seg som inkluderende og ikke-diskriminerende, men dens politikk har likevel gjennomgått en utvikling i synet på minoriteter. Som NKF-leder var Kolstad allerede i 1960-årene en tidlig støttespiller også for homofiles rettigheter.<ref>{{Kilde www|url=https://skeivtarkiv.no/skeivopedia/eva-kolstad|tittel=Eva Kolstad|besøksdato=2021-11-17|forfattere=Runar Jordåen|dato=2020-06-09|verk=Skeivt arkiv}}</ref> NKF viet likevel som forening lenge LHBT+-spørsmål begrenset oppmerksomhet, i tråd med at foreningen var og er dominert av heterofile majoritetskvinner, og dessuten tradisjonelt så på seksualitet som en privatsak og var mest opptatt av «den offentlige sfæren» som politikk og arbeidsliv. Selv om NKF anså seg som inkluderende og ikke-diskriminerende mente NKF i 1970-årene f.eks. at lesbiskes situasjon ikke «vedkom»<ref name=Lønnå1996s276 /> NKF særskilt og mente at mye lesbisk aktivisme var «ekstrem» og ødela for kvinnebevegelsen.<ref>{{ Kilde bok | dato = 1975-12-31 | tittel = Adresseavisen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_adresseavisen_null_null_19751231_209_303_1?page=14 | side = 15 }}</ref> F.eks. stemte [[Oslo Kvinnesaksforening]] i 1970-årene mot parolen «nei til undertrykking av homofile kvinner» fordi OKF syntes å mene at parolen ikke var relevant for kvinnesaksforeningen.<ref name=Lønnå1996s276 /> Denne holdningen delte NKF på den tiden med andre store liberale og likestillingsorienterte kvinnesaksorganisasjoner som i likhet med NKF var dominert av heterofile kvinner, f.eks. [[National Organization for Women]] (NOW). I tråd med at LHBT+-rettigheter har fått bred aksept i samfunnet fra slutten av 1900-tallet – og i tråd med at også kvinnesaksbevegelsen etterhvert har tatt en interseksjonell vending<ref name=Tong/> – har også NKF i økende grad stått for klart LHBT+-inkluderende politikk og støttet opp om den offisielle politikken og rettsutviklingen på området, og også NKF har på 2000-tallet i økende grad vektlagt et interseksjonelt perspektiv.<ref name=Lønnå1996s276>Lønnå (1996) s. 276–277</ref><ref name=nkf2021okt>{{cite web |title=NKF har alltid stått for inkluderende feminisme |url=https://twitter.com/kvinnesak/status/1450360443751518209 |publisher=Norsk Kvinnesaksforening |access-date=19. oktober 2021 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20211019171343/https://twitter.com/kvinnesak/status/1450360443751518209 |archivedate=19. oktober 2021}}</ref><ref name=nkf2015>{{cite web|author=Wenche Bustø|title=Felleslov for likestilling og diskriminering|url=https://kvinnesak.no/2015/03/felleslov-for-likestilling-og-diskriminering/|publisher=Norsk Kvinnesaksforening|access-date=12. november 2021}}</ref> Standpunktet er i tråd med foreningens vekt på menneskerettsperspektivet, det vil si individets rettigheter, og utviklingen i tenkningen om seksuelle- og kjønnsminoriteter i dette perspektivet.<ref name=Sørlie/> Jusprofessor, ekspert på [[FNs kvinnekonvensjon]] (CEDAW) og mangeårig NKF-medlem [[Anne Hellum]] har uttalt at «[CEDAW-]komiteens forståelse av kvinnekjønn som en sammensatt og flerdimensjonal kategori innebærer at både lesbiske kvinner og transkvinner er omfattet av konvensjonsvernet».<ref name=Hellum>{{Kilde www |forfatter=[[Anne Hellum]]|url =https://www.vl.no/meninger/verdidebatt/2022/02/23/hvem-har-rettslig-status-som-kvinne/ |tittel =Hvem har rettslig status som kvinne? |besøksdato = |verk =Vårt Land |dato =2022-02-23|arkivurl=https://web.archive.org/web/20220223180241/https://www.vl.no/meninger/verdidebatt/2022/02/23/hvem-har-rettslig-status-som-kvinne/|arkivdato=2022-02-23}}</ref> Likestillings- og diskrimineringsombud [[Hanne Bjurstrøm]] pekte på at ønsket om en inkluderende feminisme høster stor støtte og «samsvarer godt med [[Bufdir]]s holdningsundersøkelse fra 2017] som finner at de som er skeptiske til skeive, også trans, blir færre og færre».<ref>{{Kilde www |forfatter=[[Hanne Bjurstrøm]]|url =https://subjekt.no/2021/03/24/ulike-meninger-er-helt-ok-men-a-spre-transhat%E2%80%AFer-faktisk-forbudt/ |tittel =
Ulike meninger er helt OK, men å spre transhat er faktisk forbudt |besøksdato = 2024-08-01 }}</ref> Selv om kvinnesaksbevegelsen historisk var lite villig til å engasjere seg for lesbiske mener hele kvinnesaksbevegelsen idag at både transkvinner og lesbiske er utsatte minoritetsgrupper blant jenter og kvinner, og at det er like viktig å jobbe for transkvinner som for lesbiske – også for å unngå fortidens feil. Kvinnesaksbevegelsen anerkjenner at transpersoner er en av de aller mest utsatte gruppene i samfunnet og blant jenter og kvinner, slik også levekårsundersøkelsen i Norge fant,<ref>{{Kilde www |url =https://www.uib.no/aktuelt/146108/uib-studie-transpersoner-har-markant-d%C3%A5rligere-levek%C3%A5r-enn-andre |tittel =UiB-studie: Transpersoner har markant dårligere levekår enn andre |besøksdato = 2024-06-25 |utgiver =UiB |dato = }}</ref> og at det dermed er særlig viktig å ha fokus på deres situasjon. I 2018 støttet NKF utvidelsen av det strafferettslige diskrimineringsvernet (straffeloven §§ 185, 186, 264, 272 og 352) til å omfatte blant annet [[kjønnsidentitet]] og kjønnsuttrykk ved siden av blant annet [[seksuell orientering]].<ref name=Bruzelius2018>{{cite web |author=[[Karin M. Bruzelius]]|title=Høring – utredning om det strafferettslig diskrimineringsvernet|url=https://kvinnesak.no/2018/11/horing-utredning-om-det-strafferettslig-diskrimineringsvernet/ |publisher=Norsk Kvinnesaksforening |access-date=12. november 2021|archiveurl=https://web.archive.org/web/20200811014134/http://kvinnesak.no/2018/11/horing-utredning-om-det-strafferettslig-diskrimineringsvernet/ |archivedate=11. august 2020}}</ref>

Kvinnesaksbevegelsens inkluderende og menneskerettsorienterte feminisme er forankret i den internasjonale kvinnesaksforeningens, IAWs, prinsipper, som slår fast at kvinnesaksbevegelsens arbeid bygger på menneskerettighetene og at «menneskerettighetene er universelle, udelelige og gjensidig avhengige».<ref name=iawprinciples/> NKF deler bl.a. syn med sine nærmeste søsterorganisasjoner siden etableringen, [[Dansk Kvindesamfund]] (IAW Danmark), [[Kvenréttindafélag Íslands]] (IAW Island) og [[Fredrika Bremer-förbundet]] (IAW Sverige). I forbindelse med kvinnekommisjonsmøtet i FN (CSW) i 2021 arrangerte IAW og Kvenréttindafélag Íslands et forum om hvordan kvinnesaksbevegelsen kan motvirke «transfiendtlige stemmer [som] truer feministisk solidaritet».<ref name=kvenrett2>{{cite web |title=Transfeminism and the Women's Movement |date=2021-03-15|url=https://kvenrettindafelag.is/en/transfeminism-and-the-womens-movement/ |publisher=[[Kvenréttindafélag Íslands]] |access-date=2022-10-04|archive-url=https://web.archive.org/web/20221003232758/https://kvenrettindafelag.is/en/transfeminism-and-the-womens-movement/|archive-date=2022-10-04}}</ref> Kvenréttindafélag Íslands har uttalt at foreningen arbeider for «kvinners rettigheter og likestilling av alle kjønn i alle deler av samfunnet» og «for ''alle'' kvinner – feminisme uten transkvinner er ikke feminisme (...) vi har en stor jobb foran oss for å skape en inkluderende, levende og mangfoldig feministisk bevegelse i Europa».<ref name=kvenrett>{{cite web |title=Mission Statement |url=https://kvenrettindafelag.is/en/about-us/mission-statement/|publisher= [[Kvenréttindafélag Íslands]]|archiveurl=https://web.archive.org/web/20220107052436/https://kvenrettindafelag.is/en/about-us/mission-statement/|archivedate=2022-01-07|access-date=2022-01-07}}</ref><ref name=iwraall>{{cite web |title=IWRA works for the rights of all women |url=https://www.facebook.com/kvenrettindafelag/posts/4120458374714268 |publisher=[[Kvenréttindafélag Íslands]] |access-date=2021-11-28}}</ref> Dansk Kvindesamfund har uttalt at foreningen tar [[homofobi]] og [[transfobi]] svært alvorlig og at «vi støtter op om alle initiativer der fremmer homo- og transkønnedes rettigheder (...) vi ser LGBTQA som nære allierede i kampen mod ulighed og vi kæmper sammen for et samfund, hvor køn og seksualitet ikke på nogen måde skal kunne begrænse et individ».<ref name=danskkvindesamfund>{{cite web |title=Køn, sex og seksualitet |url=https://danskkvindesamfund.dk/dansk-kvindesamfunds-abc/koen/|archiveurl=https://web.archive.org/web/20220105182353/https://danskkvindesamfund.dk/dansk-kvindesamfunds-abc/koen/|archivedate=2022-01-05 |publisher=[[Dansk Kvindesamfund]]|access-date=2022-01-05}}</ref>

For kvinnesaksbevegelsen handler forsvaret av et kjønns- og seksualitetsmangfold også om forsvaret av [[demokrati]]et og [[Menneskerettigheter|menneskerettighetene]], og av kvinnesaksbevegelsens liberale samfunns- og menneskesyn. Kvinnesaksbevegelsen er gjennomgående opptatt av at [[Anti-gender-bevegelsen|antigender]]populisme, herunder anti-LHBT+-narrativer, utgjør en alvorlig trussel mot demokratiet og menneskerettighetene, i et klima der den ekstreme høyresiden har gjort angrepene på transpersoner til en av sine kjernesaker.<ref>{{Kilde www |url =https://www.vox.com/2024-elections/380861/trump-transphobic-anti-trans-ads-scapegoating |tittel =The cruel truth behind Trump’s new attacks on trans people |besøksdato = 2024-11-07 |utgiver =Vox |dato = }}</ref> I flere land har kvinnesaksbevegelsen i 2020-årene blitt utsatt for presskampanjer fra antigenderaktører,<ref>«[https://www.ilga-europe.org/files/uploads/2024/02/2024_norway.pdf Norway]». I ''Annual Review of the Human Rights Situation of Lesbian, Gay, Bisexual, Trans and Intersex People covering the period of January to December 2023''. ILGA Europe. 2024.</ref><ref name=kvenrett2 /> og også Norge har i 2020-årene vært preget av [[høyrepopulisme|høyrepopulistiske]] antigenderkampanjer mot transpersoner;<ref>{{Kilde www |forfatter=Engebretsen, Elisabeth Lund|url =https://www.m24.no/debatt-elisabeth-lund-engebretsen-kjonn/slik-skaper-media-mer-trans-og-homofobisk-retorikk/714425?noLog=1 |tittel =Slik skaper media mer trans- og homofobisk retorikk |dato = 2024-05-02 |verk =M24 }}</ref> ''[[Filter Nyheter]]'' pekte i 2024 på at «det er farlig om vi ikke er oppmerksomme nok på det særskilte i hatet mot transpersoner, og flere burde benytte sommeren til å motvirke [[dehumanisering]]en og mistenkeliggjøringen».<ref>{{Kilde www |forfatter=[[Harald S. Klungtveit]]|url =https://filternyheter.no/filter-mener-sla-kringvern-om-transpersoner/ |tittel =Filter mener: Slå kringvern om transpersoner  |dato = 2024-06-06 |verk =[[Filter Nyheter]] }}</ref> Christopher R. Fardan ved [[Senter for ekstremismeforskning]] (C-REX) skriver at transpersoner utsettes for økende hat fra ekstremistmiljøer og andre antigenderaktører, og at «i lys av en voksende antigenderbevegelse som har som mål å frata transpersoner rettigheter, blir det avgjørende å fokusere på å anerkjenne kjønnsmangfold og sikre at transpersoner kan leve uten undertrykkende strukturer og vold. På denne måten kan vi legge grunnlaget for et mer rettferdig og demokratisk samfunn».<ref name=crex2>{{Kilde www |forfatter=Christopher R. Fardan|url =https://www.sv.uio.no/c-rex/english/news-and-events/right-now/2024/contextualising-transphobia-in-norway.html |tittel =Contextualising Transphobia in Norway |dato = 2024-09-20 |utgiver =[[Senter for ekstremismeforskning]] }}</ref> Celestine S. Kunkeler og Iris B. Segers ved C-REX skriver at antigenderbevegelser sprer ideer om at «folket» kan defineres utfra grove og forenklede biologiske normer, og at «de andre» kan undertrykkes eller ekskluderes og fratas rettigheter på grunnlag av dette, og peker på at antigenderaktører ofte bruker overfladisk «progressivt» språk f.eks. om ciskvinners rettigheter, men i virkeligheten står for en reaksjonær ideologi. Ifølge Segers og Kunkeler fremstiller reaksjonære høyrekrefter progressiv politikk som feministiske og antirasistiske ideer som «[[identitetspolitikk]]», «[[woke]]», «[[politisk korrekthet]]» og «[[kulturmarxisme]]».<ref name=crex2024>{{Kilde www |forfatter=Celestine S. Kunkeler og Iris B. Segers|url =https://www.sv.uio.no/c-rex/english/groups/compendium/what-characterizes-anti-gender-mobilization.html |tittel = What characterizes anti-gender mobilization?|dato = 2024|utgiver =[[Senter for ekstremismeforskning]]|verk= C-REX Compendium}}</ref> [[Ekstremismekommisjonen]]s rapport påpekte at LHBT+-rettigheter er under økt press fra ekstreme bevegelser også i Norge.<ref>{{Kilde www |url =https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2024-3/id3027182/ |tittel =NOU 2024: 3: Felles innsats mot ekstremisme|dato = 2024|utgiver =[[Regjeringen.no|Regjeringen]] |dato = }}</ref> På den nordiske konferansen om voldelig ekstremisme ved [[Senter for ekstremismeforskning|C-REX]] i 2024 ble det lagt frem forskning om den norske antitrans-/antigenderdiskursens tilknytning til [[voldelig ekstremisme]].<ref>{{Kilde www |url =https://www.sv.uio.no/c-rex/english/news-and-events/events/2024/ncve2024/panels/ |tittel =Nordic Conference on Violent Extremism 2024 |utgiver =[[Senter for ekstremismeforskning]] |dato = 28. mai 2024}}</ref> SKOK-debatten på Kvinnedagen ved [[Senter for kvinne- og kjønnsforskning (Bergen)|Senter for kvinne- og kjønnsforskning]] ved [[Universitetet i Bergen]] i 2023 handlet om den norske antigenderbevegelsens angrep på kvinners og skeives menneskerettigheter og plasserte den i rammen av globale [[kulturkrig]]er mellom konservative og liberale ideer, og pekte på at noen antigenderaktører opptrer i feminismens navn.<ref>{{Kilde www |url =https://www.uib.no/skok/160123/korleis-p%C3%A5verkar-den-globale-anti-gender-r%C3%B8rsla-forsking-og-aktivisme-i-noreg |tittel =Korleis påverkar den globale anti-gender-rørsla forsking og aktivisme i Noreg? |besøksdato = 2024-08-17 |utgiver =[[Universitetet i Bergen]] |dato = }}</ref> Flere tusen feminister i Norge, mange med bakgrunn i akademisk feminisme og i en menneskerettsorientert feministisk tradisjon, har protestert mot den transfiendtlige bevegelsen i Norge.<ref name=opprop>{{Kilde avis |url =https://www.dagbladet.no/kultur/opprop-for-inkluderende-kvinnekamp/72234921 |tittel =Opprop for inkluderende kvinnekamp |dato = 12. mars 2020 |verk =Dagbladet }}</ref><ref name=opprop2>{{Kilde avis |url =https://www.blikk.no/trans/2611-feminister-mot-transfobi/229090|tittel =2611 feminister mot transfobi |dato = 25. januar 2023 |verk =Blikk }}</ref>

President i NKFs moderorganisasjon IAW [[Marion Böker]] deltok i 2023 i ILGA-Europes podcast «Trans Inclusion in the Women's Movement», som pekte på at den etablerte kvinnesaksbevegelsen gjennomgående støtter LHBT+-minoriteter. Böker sa at det for kvinnesaksbevegelsen er nødvendig å arbeide på grunnlag av menneskerettighetene, som er universelle og udelelige, advarte mot antidemokratiske krefter og krefter på ytre høyre – herunder grupper som presenterer seg som feminister men som i virkeligheten «er [[Høyreekstremisme|høyrevridde]] og [[Rasisme|rasister]]» – som prøver å sette kvinners rettigheter opp mot minoriteters menneskerettigheter og sa at «for å gjøre en organisasjon inkluderende er det nødvendig å kjempe for det».<ref name=boeker>{{cite web |title=Trans Inclusion in the Women's Movement |url=https://www.ilga-europe.org/podcast/the-frontline-trans-inclusion-in-the-womens-movement/|work=The Frontline|publisher=ILGA-Europe |date=2023-03-31}}</ref> 

IAW-familien er sterkt FN-orientert og kvinnesaksbevegelsen deler vurderingen fra [[UN Women]], som uttalte at «det er lang tradisjon for at anti-rettighetsbevegelser fremstiller kvinners og LHBTIQ+-personers likestilling som en trussel mot såkalte 'tradisjonelle' familieverdier. Bevegelser som 'antikjønnbevegelsen', 'kjønnskritiske' bevegelser og 'mannsrettighetsbevegelser' har tatt dette til et ekstremt nivå (...) disse bevegelsene bruker hatpropaganda og [[desinformasjon]] for å ramme og forsøke å delegitimere mennesker med mangfoldige seksuelle orienteringer, kjønnsidentiteter, kjønnsuttrykk og kjønnskarakteristika (...) medier har fremstilt LHBTIQ+-personers rettigheter som noe som er oppe til debatt (...) falske påstander om at LHBTIQ+-personers rettigheter, særlig transpersoners rettigheter, er i konflikt med kvinners rettigheter skaper bare splittelse i kampen for likestilling (...) kampen for LHBTIQ+-personers menneskerettigheter kan ikke adskilles fra kampen for kvinners rettigheter og likestilling. De som kjemper for kvinners og LHBTIQ+-personers menneskerettigheter deler målet om frie og rettferdige samfunn».<ref name=unwomen2024>{{Kilde www |url =https://www.unwomen.org/en/news-stories/explainer/2024/05/lgbtiq-communities-and-the-anti-rights-pushback-5-things-to-know |tittel =LGBTIQ+ communities and the anti-rights pushback: 5 things to know |besøksdato = 2024-06-15 |utgiver =[[UN Women]] |dato = }}</ref>

En av NKFs største, nærmeste og viktigste søsterorganisasjoner, [[Deutscher Frauenring]] (IAW Tyskland), krever en transinkluderende feminisme,<ref>{{Kilde www |url =https://deutscher-frauenring.de/wp-content/uploads/2021/11/PM_Transgender_Day_of_Remembrance_2021.pdf |tittel =Transgender Day of Remembrance – Internationaler Gedenktag für die Opfer von transfeindlicher Gewalt |utgiver =[[Deutscher Frauenring]] |dato =2021-11-20 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20220119091241/https://deutscher-frauenring.de/wp-content/uploads/2021/11/PM_Transgender_Day_of_Remembrance_2021.pdf|arkivdato=2022-01-19}}</ref> engasjerer seg bredt for et inkluderende samfunn, og har understreket at [[høyreekstremisme|høyreekstreme]], [[konspirasjonsteorier|konspirasjonsteoretiske]] miljøer truer demokratiet, jenter og kvinner i all sin mangfoldighet og marginaliserte grupper.<ref>{{Kilde www |url =https://deutscher-frauenring.de/wp-content/uploads/2023/09/neue-Einladung-18.09.pdf |tittel =„Demokratie unter Druck – Stärkung der feministischen Perspektive für eine gerechte und inklusive Gesellschaft“ |besøksdato = 2024-06-02 |utgiver =[[Deutscher Frauenring]] |dato = }}</ref> IAW-familiens ståsted reflekterer en bred konsensus i hele den etablerte kvinnesaksbevegelsen og er på linje med ståstedet til alle andre store feministiske organisasjoner som deler IAW-familiens idégrunnlag. 16 kvinnesaksorganisasjoner som deler tradisjon med IAW-familien – som [[American Association of University Women]], [[National Women’s Law Center]] og [[National Women’s Political Caucus]] – uttalte at «som organisasjoner som kjemper hver dag for like muligheter for alle kvinner og jenter uttaler vi oss på grunnlag av erfaring og ekspertise når vi sier at diskrimineringsvern for transpersoner – herunder jenter og kvinner som er trans – ikke er i konflikt med kvinners likestilling eller interesser, men fremmer dem».<ref name=aauw>{{Kilde www |url =https://www.aauw.org/app/uploads/2020/02/Statement-from-Womens-Organizations-Supporting-Full-and-Equal-Access-to-Participation-in-Athletics-for-Transgender-People-nsa.pdf |tittel = Statement of Women’s Rights and Gender Justice Organizations in Support of Full and Equal Access to Participation in Athletics for Transgender People|besøksdato = 2024-03-13 |utgiver =[[American Association of University Women]] på vegne av 16 kvinnesaksorganisasjoner |dato =|arkivurl=https://web.archive.org/web/20240204163150/https://www.aauw.org/app/uploads/2020/02/Statement-from-Womens-Organizations-Supporting-Full-and-Equal-Access-to-Participation-in-Athletics-for-Transgender-People-nsa.pdf|arkivdato=2024-02-04 }}</ref> Uttalelsen er på linje med erklæringen «National Consensus Statement of Anti-Sexual Assault and Domestic Violence Organizations in Support of Full and Equal Access for the Transgender Community», signert av 330 kvinneorganisasjoner, herunder alle store organisasjoner som arbeider mot [[vold mot kvinner]] i USA og en rekke organisasjoner som deler tradisjon med IAW-familien.<ref name=4vawa>{{Kilde www |url =http://www.4vawa.org/ntf-action-alerts-and-news/2018/4/12/national-consensus-statement-of-anti-sexual-assault-and-domestic-violence-organizations-in-support-of-full-and-equal-access-for-the-transgender-community |tittel =National Consensus Statement of Anti-Sexual Assault and Domestic Violence Organizations in Support of Full and Equal Access for the Transgender Community |besøksdato =2024-03-15 |utgiver =National Task Force to End Sexual and Domestic Violence, på vegne av 330 kvinneorganisasjoner |dato = |arkivurl =https://web.archive.org/web/20240313165723/http://www.4vawa.org/ntf-action-alerts-and-news/2018/4/12/national-consensus-statement-of-anti-sexual-assault-and-domestic-violence-organizations-in-support-of-full-and-equal-access-for-the-transgender-community |arkivdato =2024-03-13 |url-status =no }}</ref> NKFs amerikanske søsterorganisasjon og USAs største feministorganisasjon, [[National Organization for Women]] (NOW), vektlegger LHBT+-rettigheter som en av seks feministiske kjernesaker<ref name=now-core-issues>{{Kilde www |url =https://now.org/issues/ |tittel =Core Issues |besøksdato = 2022-01-30 |utgiver = [[National Organization for Women]] |dato = }}</ref> og har uttalt at «transkvinner er kvinner. De fortjener like muligheter, helsehjelp, et trygt samfunn og arbeidsliv, og de fortjener å drive med sport».<ref>{{cite web |url=https://twitter.com/nationalnow/status/1392515410679930881|title= Trans women are women |publisher=[[National Organization for Women]] |access-date=1. januar 2022 |archive-url=https://web.archive.org/web/20210512162240/https://twitter.com/NationalNOW/status/1392515410679930881 |archive-date=12. mai 2021}}</ref> NOW har uttalt at kampen mot [[transfobi]] er en viktig feministisk sak<ref>{{Kilde www |url =https://now.org/blog/why-transphobia-is-a-feminist-issue/ |tittel =Why Transphobia Is a Feminist Issue |besøksdato = 2022-10-08 |utgiver =[[National Organization for Women]] |dato = |arkivurl=https://web.archive.org/web/20220421033033/https://now.org/blog/why-transphobia-is-a-feminist-issue/|arkivdato=2022-04-21}}</ref> og at «å føre en hatkampanje mot transpersoner er ikke feministisk».<ref>{{cite web |title=Even if Bigots Insist it is, Waging a Hate Campaign Against Trans People is Not Feminist|url=https://now.org/blog/even-if-bigots-insist-it-is-waging-a-hate-campaign-against-trans-people-is-not-feminist/ |publisher=[[National Organization for Women]]|date=2023-07-25|archive-url=https://web.archive.org/web/20240317080124/https://now.org/blog/even-if-bigots-insist-it-is-waging-a-hate-campaign-against-trans-people-is-not-feminist/|archive-date=2024-03-17}}</ref> I tråd med [[UN Women]]s beskrivelse av falske «påstander om at transkvinner utgjør en trussel mot ciskvinners rettigheter, rom eller sikkerhet» som eksempler på transfiendtlig «hatpropaganda og [[desinformasjon]]» som inngår i et [[kulturkrig]]snarrativ,<ref name=unwomen2024/><ref>{{Kilde www |url =https://www.instagram.com/p/C8Co7B0vz1B/?hl=en&img_index=6 |tittel = Anti-rights movements are on the rise and trying to reverse progress |besøksdato = 2024-06-18 |utgiver =[[UN Women]] |dato = }}</ref> har også NOW fordømt forsøk på å utestenge transkvinner fra garderober<ref>{{Kilde www |url =https://now.org/media-center/press-release/trumps-policy-reversal-will-lead-to-more-violence-against-transgender-americans/ |tittel =Trump’s Policy Reversal Will Lead To More Violence Against Transgender Americans
|besøksdato = 2022-11-07 |utgiver =NOW |dato = |arkivurl=https://web.archive.org/web/20220116105433/https://now.org/media-center/press-release/trumps-policy-reversal-will-lead-to-more-violence-against-transgender-americans/|arkivdato=2022-01-16}}</ref> og uttalt at «'debatten' om transjenter og -kvinner» i idrett er en hatkampanje som sprer transfobi og fordommer.<ref name=now1>{{Kilde www |url =https://now.org/blog/debate-about-trans-girls-and-women-in-school-sports-spreads-transphobia-and-bigotry-through-the-false-lens-of-fairness/ |tittel ='Debate' about Trans Girls and Women in School Sports Spreads Transphobia and Bigotry Through the False Lens of “Fairness”|besøksdato = 2022-09-27 |utgiver =[[National Organization for Women]] |dato = |arkivurl=https://web.archive.org/web/20220719131131/https://now.org/blog/debate-about-trans-girls-and-women-in-school-sports-spreads-transphobia-and-bigotry-through-the-false-lens-of-fairness/|arkivdato=2022-07-19}}</ref> Også [[National Women’s Law Center]] uttalte i tråd med dette at «de siste årene har ytre høyre forsøkt å splitte, og dermed svekke, vår feministiske bevegelse gjennom å spre ubegrunnet frykt om transkvinner i idrett».<ref>{{Kilde www |url =https://nwlc.org/once-and-for-all-this-is-why-we-support-trans-women-and-girls-in-sports/ |tittel =Once and For All: This Is Why We Support Trans Women and Girls in Sports |besøksdato = 2024-01-29 |utgiver = [[National Women’s Law Center]] |dato = }}</ref> NWLC har advart mot fremstilling av transpersoner som en «debatt».<ref>{{Kilde www |url =https://nwlc.org/happy-pride-dont-be-a-terf/ |tittel = Happy Pride |besøksdato = 2024-07-28 |utgiver =[[National Women’s Law Center]] |dato = }}</ref> Også NKFs søsterorganisasjon og store historiske forbilde [[League of Women Voters]] deler dette ståstedet og arbeider mot diskriminering av transkvinner.<ref name=lwv22>{{Kilde www |url =https://www.lwv.org/blog/status-lgbtqia-rights-us |tittel = The Status of LGBTQIA+ Rights |besøksdato = 2023-06-13 |utgiver =[[League of Women Voters]] |dato = }}</ref><ref>{{Kilde www |url =https://www.lwv.org/newsroom/press-releases/lwvus-joins-lawsuit-protect-transgender-women-sports |tittel =LWVUS Joins Lawsuit to Protect Transgender Women in Sports |besøksdato = 2022-10-08 |utgiver = |dato =|arkivurl=https://web.archive.org/web/20220831134551/https://www.lwv.org/newsroom/press-releases/lwvus-joins-lawsuit-protect-transgender-women-sports|arkivdato=2022-08-31 }}</ref> [[Deutscher Frauenrat]], den tradisjonelle søsterorganisasjonen av NKFs norske paraplyorganisasjon [[Norske Kvinners Nasjonalråd]] og der også NKFs søsterorganisasjon Deutscher Frauenring er medlem, har uttalt at «transkvinner er kvinner og vi skal ivareta deres interesser og kjempe for deres rettigheter»,<ref name=tagesspiegel>{{Kilde www |url =https://www.tagesspiegel.de/gesellschaft/queerspiegel/frauenrat-unterstutzt-selbstbestimmungsgesetz-trans-frauen-sind-frauen-und-mussen-von-uns-vertreten-werden-10073248.html |tittel =Frauenrat unterstützt Selbstbestimmungsgesetz: „Wir dürfen Gewaltformen gegen Frauen nicht gegeneinander ausspielen“|besøksdato = 2024-03-22 |verk =[[Der Tagesspiegel]] |dato = }}</ref> og har aktivt engasjert seg mot transfobi i samfunnet og for styrking av transpersoners rettigheter. Deutscher Frauenring er en av organisasjonene bak alliansen Zusammen für Demokratie (Sammen for demokratiet), et prosjekt for å forsvare «et mangfoldig, fritt og åpent samfunn (og) vårt demokrati og alle som bor her mot angrepene fra ytre høyre», herunder mot antifeministiske, rasistiske, antisemittiske og anti-skeive angrep.<ref name=zusammen>{{Kilde www |url =https://www.zusammen-fuer-demokratie.de/|tittel =Es geht uns alle an: Gemeinsam Demokratie und Menschenrechte verteidigen! |besøksdato = 2024-03-25 |utgiver = |dato = }}</ref> [[Deutscher Juristinnenbund]], Europas største feministiske rettspolitiske organisasjon og en søsterorganisasjon av [[Norske Kvinnelige Juristers Forening]] (som står NKF nær), understreker at transpersoners rettigheter ikke er i konflikt med kvinners likestilling, og har kritisert en «diskursforskyvning» i offentlig debatt, det vil si diskurser som grunnløst fremstiller «transkvinner som potensielle farer og inntrengere i kvinnerom», en «generalisering som det ikke finnes noen empiriske holdepunkter for».<ref>{{Kilde www |url =https://www.djb.de/presse/stellungnahmen/detail/st23-16 |tittel =Stellungnahme: 23-16: zum Referentenentwurf „Selbstbestimmungsgesetz“ vom 09.05.2023 |besøksdato = 2024-03-06 |utgiver = Deutscher Juristinnenbund |dato = }}</ref>

[[File:Trine Skei Grande - 24827445828.jpg|thumb|Under [[Kolstadseminaret]] om de viktigste likestillingsutfordringene i 2019, og som hedret minnet om NKF-leder [[Eva Kolstad]], pekte likestillingsminister og NKF-medlem [[Trine Skei Grande]] på mangfold, stigmatisering og stereotypier som rammer ulike kjønn og grupper som en av de sentrale utfordringene for likestilling i moderne tid.<ref name=kolstadseminaret2019/>]]
Bergen Kvinnesaksforening har understreket at det er nødvendig å arbeide for at «alle kjønn skal ha samme muligheter og rettigheter».<ref name=bkf-likestilling /> Oslo Kvinnesaksforening har uttalt at «[[anti-gender-bevegelsen]] jobber nå systematisk i en rekke land og i flere internasjonale fora for å reversere og underminere både kvinners og seksuelle minoriteters rettigheter» og at foreningen «står solidarisk med internasjonale kvinne- og LHBT+-organisasjoner i kampen mot disse tilbakeslagene».<ref name=okfutt>{{Kilde www |url =https://kvinnesak.no/2020/11/antifeminisme-og-anti-gender-bevegelsen-en-trussel-mot-kvinners-og-seksuelle-minoriteters-rettigheter/ |tittel =Antifeminisme og anti-gender bevegelsen: en trussel mot kvinners og seksuelle minoriteters rettigheter |besøksdato = 2022-08-03 |utgiver =NKF |dato = }}</ref> Paraplyorganisasjonen [[Forum for Kvinner og Utviklingsspørsmål]] (FOKUS), som NKF var sentral i etableringen av, tok tidlig opp antigenderbevegelsen som en trussel mot alle jenters og kvinners menneskerettigheter<ref name=ifokus>{{Kilde www |url =https://www.fokuskvinner.no/publikasjoner/ifokus-nr-12019/ |tittel =iFokus nr 1/2019 |besøksdato = 2023-06-18 |utgiver =[[Forum for Kvinner og Utviklingsspørsmål]] |dato = }}</ref> og har i 2024 satt fokus på behovet for at sivilsamfunnet utvikler motstrategier mot antigenderbevegelsen.<ref>{{Kilde www |url =https://unesco.no/2024/03/21/disse-far-stotte-av-unesco-kommisjonen-i-2024/ |tittel =Disse får støtte av UNESCO-kommisjonen i 2024 |besøksdato = 2024-06-09 |utgiver =UNESCO-kommisjonen |sitat=FOKUS – 'Anti-gender'-bevegelsen – sivilsamfunnets motstrategier }}</ref> NKF tok initiativ til etableringen av [[Sex og Politikk]], den norske avdelingen i [[International Planned Parenthood Federation]], som arbeider for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter og også har kjønns- og seksualitetsmangfold som en viktig fanesak. Også [[Norske Kvinners Sanitetsforening]], som også springer ut av NKF, vektlegger at «ingen skal oppleve diskriminering på bakgrunn av seksuell identitet eller kjønnsidentitet»,<ref>{{Kilde www |url =https://sanitetskvinnene.no/vare-kampsaker/seksuell-og-reproduktiv-helse-og-rettigheter |tittel = Seksuell og reproduktiv helse og rettigheter|besøksdato = 2023-06-15 |utgiver = [[Norske Kvinners Sanitetsforening]]|dato =|arkivurl=https://web.archive.org/web/20230615102141/https://sanitetskvinnene.no/vare-kampsaker/seksuell-og-reproduktiv-helse-og-rettigheter|arkivdato = 2023-06-15 }}</ref> har tydeliggjort at «solidaritet på tvers av ulike majoriteter og minoriteter er en viktig verdi i kvinnebevegelsen» og oppfordret feminister av alle kjønn til å bidra til en inkluderende feminisme,<ref>{{Kilde www |url =https://bergensanitetsforening.no/aktivitetskalender/ |tittel = Aktivitetskalender |besøksdato = 2024-03-08 |utgiver =Bergen Sanitetsforening |dato =|arkivurl=https://web.archive.org/web/20240308150451/https://bergensanitetsforening.no/aktivitetskalender/|arkivdato=2024-03-08 }}</ref> og satt fokus på [[anti-gender-bevegelsen]] som en trussel mot kvinners og skeives menneskerettigheter og demokratiet.<ref>{{Kilde www |url =https://bergensanitetsforening.no/aktivitet/er-kvinner-og-skeive-en-trussel-for-demokratiet-anti-gender-bevegelse-og-menneskerettigheter/|tittel = Anti-gender-bevegelse og menneskerettigheter |besøksdato = 2024-03-08 |utgiver =Bergen Sanitetsforening |dato =|arkivurl=https://web.archive.org/web/20231203163326/https://bergensanitetsforening.no/aktivitet/er-kvinner-og-skeive-en-trussel-for-demokratiet-anti-gender-bevegelse-og-menneskerettigheter/|arkivdato=2023-12-03 }}</ref>

Kvinnesaksbevegelsen legger stor vekt på at [[inkluderende språk|inkluderende og respektfullt språk]] er viktig og har arbeidet for dette i mange tiår, og det er forankret i bevegelsens idégrunnlag som menneskerettsorientert bevegelse. For kvinnesaksbevegelsen er det derfor nødvendig å også ta hensyn til et kjønns- og seksualitetsmangfold i språket. NKFs tyske søsterorganisasjon [[Deutscher Frauenring]] har f.eks. uttalt at foreningen ønsker inkluderende språk som også tar hensyn til kjønnsminoriteter, herunder [[ikke-binære]].<ref name=Frauenring2024>{{Kilde www |url =https://deutscher-frauenring.de/geschlechterinklusive-sprache/ |tittel =Geschlechterinklusive Sprache |besøksdato = 2024-04-05 |utgiver =[[Deutscher Frauenring]] ([[International Alliance of Women|IAW]] Tyskland) |dato = }}</ref> Inkluderende språk fremmes også som del av den offisielle likestillingspolitikken, av de likestillingsorganene kvinnesaksbevegelsen kjempet frem, i Norge såvel som internasjonalt. [[Karin Milles]], en av Nordens ledende eksperter på likestilt språk, understreker at det er «en sterk tilknytning mellom konservative, nasjonalistiske og antigender-/antifeministiske aktører og [[Inkluderende språk#Motstand mot inkluderende språk|den hatefulle motstanden]] mot både feminister og skeive, og deres feministiske og LHBTQ+-vennlige og inkluderende språkforslag».<ref name=Milles>{{kilde bok |etternavn=Milles |fornavn=Karin| forfatter-lenke =Karin Milles | redaktør-etternavn =Östman | redaktør-fornavn =Jan-Ola| redaktør-lenke =Jan-Ola Östman | redaktør2-etternavn =Verschueren | redaktør2-fornavn =Jef | redaktør-lenke2 =Jef Verschueren|tittel=Handbook of Pragmatics |dato=2022 |utgiver=John Benjamins Publishing Company |isbn=9789027210906 |utgave=24 |kapittel=Feminism and language|sitat=Another pressing topic (…) concerns the strong connection between conservative, nationalistic and anti-gender and anti-feminist political forces and the hateful opposition to both feminist and LGBTQ people and their feminist and LGBTQ-friendly and inclusive language proposals }}</ref> Dorothee Beck viser hvordan korstoget mot inkluderende språk fungerer som en diskursiv bro fra [[høyreekstreme]] bevegelser i et bredere antigenderlandskap.<ref name=Beck/> Celestine S. Kunkeler og Iris B. Segers ved [[Senter for ekstremismeforskning]] (C-REX) skriver at motstand mot synliggjøring av LHBTQI+-personer og utvidelsen av reproduktive rettigheter til LHBTQI+-personer er blant det som kjennetegner antigenderbevegelsen.<ref name=crex2024/> NKFs internasjonale søsterorganisasjoner og andre store feministiske organisasjoner som deler IAWs menneskerettsorienterte idétradisjon tar sterk avstand fra antigenderbevegelsens kamp mot inkluderende språk. President i NKFs moderorganisasjon IAW [[Marion Böker]] understreket at det for kvinnesaksbevegelsen er nødvendig å distansere seg fra miljøer som prøver å bruke kvinners interesser som argument for å undertrykke transpersoner, som hun sa i virkeligheten er «[[Høyreekstremisme|høyrevridde]] og [[Rasisme|rasister]]».<ref name=boeker/>

I 2017 arrangerte [[MiRA-Senteret]] et dialogmøte om norsk feminisme, interseksjonalitet og økende [[populisme]],<ref name=mira>{{Kilde www |url =https://mirasenteret.no/innhold-nyhetsbrev/forum/|tittel =I anledning kvinnedagen inviterte MiRA-Senteret til dialogmøte: «Forum for bevisste valg» den 2. mars for å sette søkelyset på norsk feminisme, interseksjonalitet og økende populisme|besøksdato = 2024-02-25 |utgiver =[[MiRA-Senteret]] |dato =|arkivurl=https://web.archive.org/web/20230327230839/https://mirasenteret.no/innhold-nyhetsbrev/forum/|arkivdato=2023-03-27}}</ref> der MiRA-Senterets leder og NKF-medlem [[Fakhra Salimi]] understreket at kvinners rettigheter ikke ''kan'' adskilles fra rettighetene til alle undertrykte grupper i vårt samfunn, og sa at det er avgjørende at alle står sammen i kampen.<ref name=dialogmøte/> Leder [[Naomi Ichihara Røkkum]] i [[Norges Venstrekvinnelag]], en organisasjon med nære historiske bånd til NKF, uttalte på det samme møtet at «vi i kvinnebevegelsen må ta et tydelig oppgjør med ekskluderende krefter internt. Transkvinner skal selvfølgelig føle seg velkommen i feministbevegelsen».<ref name=dialogmøte>{{Kilde www |url =https://www.venstrekvinnelaget.no/2017/03/06/apen-og-inkluderende-feminisme/|tittel =Åpen og inkluderende feminisme |besøksdato = 2024-02-25 |utgiver =[[Norges Venstrekvinnelag]] |dato =|arkivurl=https://web.archive.org/web/20220928004500/https://www.venstrekvinnelaget.no/2017/03/06/apen-og-inkluderende-feminisme/|arkivdato=2022-09-28}}</ref> Under [[Kolstadseminaret]] om de viktigste likestillingsutfordringene i 2019, og som hedret minnet om NKF-leder og Venstreleder [[Eva Kolstad]], pekte likestillingsminister og NKF-medlem [[Trine Skei Grande]] på mangfold, stigmatisering og stereotypier som rammer ulike kjønn og grupper som en av de sentrale utfordringene for likestilling i moderne tid.<ref name=kolstadseminaret2019/>

Medlemsorganisasjonene i IAW har gitt full støtte til innføringen av et [[tredje kjønn]] i lovgivningen i alle de landene hvor slike forslag har vært aktuelle, og arbeidet for sterkere beskyttelse av [[ikke-binære]]. NKFs islandske søsterorganisasjon [[Kvenréttindafélag Íslands]] har utgitt en rapport som pekte på utfordringer for å oppnå reell likestilling av ikke-binære på Island.<ref>{{Kilde www |url =https://kvenrettindafelag.is/en/being-non-binary-in-iceland-how-is-gender-equality-for-non-binary-people/ |tittel =Being non-binary in Iceland: How is gender equality for non-binary people? |besøksdato = 2022-11-08 |utgiver =[[Kvenréttindafélag Íslands]] |dato = |arkivurl=https://web.archive.org/web/20221110020314/https://kvenrettindafelag.is/en/being-non-binary-in-iceland-how-is-gender-equality-for-non-binary-people/|arkivdato=2022-11-10}}</ref> -->