Redigerer Norrøn religion (avsnitt)

== Forhistorie ==
=== Steinalder og bronsealder ===
[[Fil:Solvogn_bagside.jpg|thumb|Solvognen, Trundholmsvognen.]]
Nord-Europa var fram til midten av 1000-tallet f.Kr. uten et skriftsystem, men arkeologiske spor i form av bilder og gjenstander, hvorav mange kan tolkes i religiøs sammenheng, gjør at det er mulig å få et glimt av de eldste tiders tro og tanker. I [[bronsealderen]] er [[jordbruk]]et innført og med den andre religiøse behov og forestillinger enn samfunnet av [[jegere og samlere]]. [[Helleristning]]er, bilder risset inn i berg og fjellsider, er i sitt vesen uklare og gåtefulle, men er antagelig skapt i forbindelse med fruktbarhetskulter og med solen som et sentralt element. Andre bronsealderfunn tegner et lignende bilde, for eksempel [[Trundholmsvognen|Solvognen]] fra Danmark.

Navn på guder eller de myter de henspiller på kan derimot ikke utledes fra disse funn. Den danske religionssosiologen [[Morten Warmind]] mener at funnene fra bronsealderen med stor sannsynlighet forestiller datidens ritualer hvor helleristningenes figurer svar til funn man har av utstyr til mennesker og dyr. Helleristninger avbilder skip og hester som antagelig framstiller prosesjoner av en eller annen form, og disse kan avspeile mytens forløp. Gjennom deltagernes medvirkning ble det oppfattet at gudene selv deltok i ritualene.<ref>Warmind, Morten (1998): ''Religion uden det trancendente? Bronzealderen som et muligt eksempel'', ss 102-103</ref>

=== Jernalderen ===
[[Fil:Trikvetra.JPG|thumb|right|Runestein i [[Uppsala]]]]
Fra [[jernalderen]] stammer de eldste skriftlige kilder hvor den nordiske religion omtales. De stammer alle fra middelhavsområdet og er skrevet på gresk og latin. I de fleste tilfeller dreier det seg om gudenavn som tolkes fra skribentens egen bakgrunn, og oversettes til hva som oppfattes som tilsvarende greske eller romerske guder. Innimellom finnes det korte beskrivelser av nordboernes religiøse skikker. Den mest omfattende beskrivelsen er ved romeren [[Tacitus]]. Hans verk ''[[Germania (Tacitus)|Germania]]'' forteller om dyrkelsen av en kvinnelig gud [[Nerthus]] som etymologisk er blitt knyttet til den mannlige gud [[Njord]]. Tacitus nevner også andre guder med sterke paralleller til guder fra yngre tider, men også her gitt romerske navn. Av dette kan det sluttes at det har vært religiøs kontinuitet i Norden fra jernalderen og til middelalderen.<ref>Schjødt, Jens Peter (1999): ''Det førkristne Norden: religion og mytologi'', ss. 16</ref> Ett av problemene med ''Germania'' er at det står alene som kilde, noe som har påpekte at Tacitus skrev for romerne en helt ukjent og fremmedartet verden som ikke kunne forklares uten sammenligninger, og således ikke inneholder objektive observasjoner.<ref>Lund, Allan (2002): ''Mumificerede moselig'', ss. 45-53</ref>

I jernalderen og i vikingtiden bodde de fleste nordboere enten i små landsbyer eller i isolerte gårder. De første begynnelser til byer kan spores til vikingtidens begynnelse, men de egentlige byer i moderne forstand kom først i slutten av perioden. En egentlig bykultur kom langt senere. På alle samfunnsnivå var det høvdinger som sto i spissen for fellesskapets ritualer. Hans makt ble sikret gjennom utveksling av gaver og lojalitet slik også kongen var avhengig av sikre seg bøndenes støtte for bevare sin posisjon.<ref>Steinsland, Gro (2005): ''Norrøn religion'', s. 394</ref>

Det religiøse liv var knyttet til lokalsamfunnet og sentret rundt lokalsamfunnets fellesskap. Jordbruket og siden fiske var det viktigste erverv, og den religiøse kulten fokuserte på fruktbarhet og beskyttelse mot naturkrefter og ulykker. En direkte kommunikasjon mellom gudene og menneskene var avgjørende for samfunnets trivsel. Man forestilte seg at gudene manifesterte seg direkte i alle livets forhold og således fikk alle handlinger mulig religiøs betydning.<ref>Schjødt, Jens Peter (1999): ''Det førkristne Norden: religion og mytologi'', ss. 49</ref> Høytider og gilder var et felles anliggende. I en beskrivelse av en stor kultfest i Uppsala framgår det at det var straffbart å utebli.<ref>Adam av Bremen: ''Gesta Hammaburgensis Ecclesiae Pontificum'' (''De hamburgske erkebiskopenes store gjerninger'')</ref>