Redigerer Norgesveldet (avsnitt)

===Irland=== 
Det ble også skapt norske vikingriker i Irland. Det viktigste av dem var riket i [[Dublin]]. En vikingkonge kalt Torgjest, bygde borgen i Dublin år [[841]] og tok [[koppskatt]] av irene. Konge i Dublin-riket 852-871 var [[Olav Kvite]] eller Geirstada-alv, en halvbror til [[Halvdan Svarte]]. Fra Dublin fór Olav hjem til Vestfold og ble konge der etter faren. De mener at det er Olav som ble hauglagt i [[Gokstadskipet]].

Disse vikingrikene var [[bystat]]er der borgerne drev handel, og til hvert rike hørte også noe land der det bodde bønder. I Irland som ble hjemsøkt først og angrepet hardest av vikingene, opplevde ikke folk vikingene som noen trussel etter år [[850]]. Vikinger hadde skaffet seg jord, og flere drev handel.

I det store [[slaget ved Clontarf]] ved Dublin i [[1014]] tapte en hær ledet av blant andre Orknøy-jarlen [[Sigurd Lodvesson|Sigurd]] mot en hær ledet av den irske [[Overkonge (Irland)|overkongen]] [[Brian Boru]]. Om Sigurd var ute etter å legge Irland under seg, eller om han deltok i en intern irsk maktkamp er omdiskutert. Uansett måtte de norrøne bosetningene godta irske konger til overkonger etter Clontarf. Dette var riktignok ofte bare et herredømme i navnet.

Den engelske kongen [[Henrik II av England|Henrik II]] hadde planer om å legge under seg Irland, og fikk et pavebrev av [[Hadrian IV]] (Nikolaus Brekespear) som gav ham rett til Irland. I 1169-1175 tok engelske ridderhærer de norske bystatene [[Dublin]], [[Wexford]], [[Waterford]] og [[Limerick]]. Nordmennene fikk bo utenfor hver by i et område kalt Ostmantown (siden Oxmantown). Men nordmennene i Dublin fortsatte å ha sitt eget ting, i 1258 kalt tingmot (tingmøte).