Redigerer Norges riksvåpen (avsnitt)

== Stil og form ==
Gjennom århundrer og i takt med skiftende [[moter]] innenfor kunst og [[heraldikk]] har riksvåpenets utseende variert. Innholdet i seg selv har stått uforandret siden 1200-tallet. I senmiddelalderen ble økseskaftet gradvis forlenget, inntil hele øksen ble avbildet som en langskaftet [[hellebard]]. Skaftet ble også mer og mer krummet, slik at det passet til skjoldformene som da var populære og som  [[mynt]]bilde. En løve med bøyet rygg, delvis holdende og delvis stående på en krumskjeftet hellebard (også kalt «gyngehesten»),{{Trenger referanse|dato=mai 2013}} var stort sett enerådende gjennom [[dansketiden]]. Biskop [[Christian Jochum Pontoppidan|Pontoppidans]] kart over Det sydlige Norge fra 1775 gjengir i kartusjen et norsk riksvåpen med trekantet skjold som i middelalderen, og med løven holdende en kortskaftet øks (se galleriet). På begynnelsen av 1800-tallet tok flere nordmenn til orde for å gå tilbake til øksen med kort skaft. Kortskaftet øks ble i 1814 foreslått av kontorsjef Lundh, og i anonymt forslag til Stortinget 24. september 1821.<ref>https://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/historisk-dokumentasjon/Flaggloven/Forslag-til-flagg/</ref> 

På riksvåpenets [[Skjold (heraldikk)|skjold]] ble det gradvis tatt i bruk en stilisert krone fra henimot år 1500. Kronen fikk bøyler fra 1600-tallet, særlig etter at en slik virkelig kongekrone ble laget i 1671 etter innførselsen av [[enevelde]]t, og unionskongene ble kronet med den.

=== Offisiell versjon av 1844 ===
[[Fil:Løve 1844.jpg|thumb|upright|Offisiell versjon av 10. juli 1844]]
Kong [[Oscar I]] bestemte riks- og kongevåpenets utseende ved [[kongelig resolusjon]] av [[10. juli]] [[1844]]. Da ble den kortskaftede øksen fastsatt, men stadig hadde løven en bøyd rygg. Skjoldformen ble nærmest firkantet etter tidens heraldiske mote. Dette var første gang en offisiell utforming av riksvåpenet ble lovfestet. Resolusjonsteksten fastslår at Norges riksvåpen er: 

:<cite>Et rødt fiirkantet Skjold, i hvilket sees en, nederst fra [[heraldisk høyre|Venstre]]  og opad til Høire i fremadskridende Stilling opreist kronet gylden Løve, med aabent Gab og udstrakt Tunge, holdende i Forlabberne en opløftet Stridsøxe med gyldent Skaft og Blad af Sølv, &ndash; over Skjoldet en kongelig Krone.</cite>

Samtidig med at riksvåpenet ble lovfestet i 1844, innførte kong Oscar I et felles [[unionsvåpen]] for begge sine kongeriker. Det ble også brukt som personlig våpen for kongen og medlemmer av kongehuset. Unionsvåpenet er delt loddrett ([[kløvd]]) med [[Sveriges riksvåpen]] i [[heraldisk høyre]] [[felt (heraldikk)|felt]], Norges i venstre, og kongehusets våpen midt på i et [[hjerteskjold]]. Kongehusets våpen var sammensatt av [[Vasa]]ættens til [[heraldisk høyre|høyre]] og [[Pontecorvo]]s ([[Bernadotte]]våpenet) til venstre. Det svenske våpen var todelt med tre kroner øverst og [[folkungaætten|Folkunge]]nes løve nederst. Hovedfeltene i unionsvåpenet var adskilt med tre gull[[kors]]armer, rester etter det fullstendige kors i det «[[kvadrert]]e», svenske «store» riksvåpen. Unionsvåpenet var sammen med unionsflagget med «[[sildesalaten]]» kongens «morgengave» til Norge, et populært tiltak for å markere full likestilling mellom de to rikene. Selv om Norges våpen alltid ble plassert i skjoldet på [[heraldisk høyre|heraldisk venstre]] side, altså i [[rang]] etter Sveriges våpen, ble likestillingen tydelig markert med ''to'' kongekroner over skjoldet, ett for hver av de to suverene statene i unionen.

Unionsvåpenet ble lite brukt i Norge, og aldri for rent statlige formål innenlands. Men det var våpen for de forente rikers felles institusjoner &ndash; kongen og utenrikstjenesten. Det ble derfor brukt av alle utenriksstasjoner og [[konsulat]]er og ble godt kjent i utlandet. I Sverige var det ofte å se i [[reklame]] for firmaer med status som «Kungl. [[hoffleverandør|Hofleverantör]]».

=== Offisiell versjon av 1905 ===
[[Fil:Kongevåpen 1937.jpg|thumb|upright|Riksvåpenet fra 1905, tegnet av [[Eilif Peterssen]]. Brukt av staten frem til 1937. Kongefamilien fortsatte å bruke skjold og krone i denne versjonen. {{byline|Preget merke på invitasjon til slottsmiddag 1937}}]]

Etter unionsoppløsningen ble en ny offisiell våpentegning innført etter forslag fra blant andre [[Harry Fett]] i samråd med den danske heraldikeren [[Anders Thiset]], og i en tegning av den kjente kunstmaleren [[Eilif Peterssen]]. Denne våpenavbildningen gikk tilbake til forbilder fra middelalderen med en mer opprett løve i en trekantet «[[gotisk kunst|gotisk]]» skjoldform. Hovedtrekkene i Peterssens tegning av riksvåpenet ble fastsatt – nokså unødvendig detaljert – i en kongelig resolusjon av [[14. desember]] [[1905]], der det blant annet heter:

:<cite>Rigsvaabenet er en heraldisk, kronet Løve med Olavsøksen, der har sølvfarvet Blad, i trekantet, høirødt Skjold uden Ramme.</cite>

:<cite>Skjoldet er oventil ret, mod den nedre Spids let afrundet.</cite>

:<cite>Løven er, væsentlig i Overensstemmelse med de Løver, der sees paa de gamle Kongesegl fra det 13de og 14de Aarhundrede, en opreist, gylden, kronet Løve, vendt mod Høire. Løvens Stilling er afpasset efter Skjoldets Form, saaledes at den hviler paa det venstre Bagben og holder det høire i løftet, fremadskridende Stilling. Løvens Hale er bøiet indover mod Løvens Ryg. Paa sit Hoved bærer Løven en aaben, trebladet Krone. Øksen holdes i ret Stilling. Over det Skjold, i hvilket Løven er anbragt, er der en lukket kongelig Krone. Denne afsluttes foroven i en Kugle (Rigsæble) med Kors. Bag Korset staar en halv, opreist, kronet Løve, som sees fra Siden.</cite>

En variant av riksvåpenet er ifølge kgl. res. av 30. desember 1905, «det til offentlig Brug bestemte [[kongevåpen|Kongevaaben]]» som består av 
:<cite>Rigsvaabenets Skjold paa den kongelige Hermelinskaabe, der holdes af den norske Kongekrone. Kongevaabenets Skjold er omgivet af St. Olafsordnenes Kjede. Kaaben og Kronens Hætte er purpurfarvet.</cite>

=== Offisielle versjoner av 1937 og 1992 ===

Peterssens tegning av riksvåpenet ble populær og brukt både av kongen og staten til [[1937]]. Arkivar og kunstner [[Hallvard Trætteberg]] hadde da utformet en ny og strengere stilisert tegning i ren [[heraldisk stil|flatestil]]. Denne versjonen ble tatt i bruk som offisiell og normal utforming av riksvåpenet for staten. Den møtte en del kritikk og ble blant annet kalt «den utsultede katta». Kongen beholdt løven stilisert som i 1905-versjonen og bruker den fremdeles i kongeflagget og kongevåpenet. 

Hallvard Trætteberg skrev (i sin artikkel i festskrift til Francis Bull) at han var imot den lille [[oppvoksende]] norske løven bak [[rikseple]] og kors på bøylekronen. Denne løven var etter et forslag fra [[Anders Thiset]]. Riktignok gjør den lille løven Norges [[heraldisk]]e kongekrone original i forhold til alle andre kongekroner i verden. Men den er en figurtype som mer tilsvarer et [[hjelmtegn]], og den framstår [[logikk|ulogisk]] og uheldig på en bøylekrone, mente Trætteberg. Den lille og særpregede halve løven ble fjernet i riksvåpenets versjon av 1937 og er ikke senere kommet tilbake. 

Løven har fra 1905 vært gjengitt i [[heraldisk stil]] der utformingen ikke tar utgangspunkt i en naturalistisk løve, men er mer lik en [[gepard]] med smal kropp, lite hode og lang busket hale. Denne stiliseringen var vanlig i middelalderen og regnes idag som en riktig heraldisk måte å avbilde løver på i våpenskjold.

I samarbeid med Utenriksdepartementet ble Trættebergs versjon av riksvåpenet bearbeidet av den kjente grafikeren [[Sverre Morken]] i 1992. Blant annet ble klørne på løvens venstre forlabb justert.


===Stortingets offisielle versjon 2016===
[[File:Coat of arms of the Storting.svg|thumb|150px|Riksvåpenet som brukt av [[Stortinget]] fra 2016]]
Stortinget besluttet i 2016 å bruke, for sin egen del, Norges riksvåpen i en ny utforming, men fortsatt med det samme heraldiske innholdet som er beskrevet ([[blasonering|blasonert]]) i den kongelige resolusjonen av 19. mars 1937, sitert ovenfor. Den nye versjonen brukes som Stortingets visuelle profil og blir gjengitt såvel i riksvåpenets heraldiske farger ([[tinkturer]]) som ensfarget i svart, rødt og gull samt i en ren strektegning.<ref> https://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/visuell-identitet/riksvapen</ref> Utformingen er tegnet av designbyrået Uniform, Oslo,<ref>{{kilde www |url=http://uniform.no/hva/stortinget-identitet/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2016-11-20 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20161120213702/http://uniform.no/hva/stortinget-identitet/ |arkivdato=2016-11-20 }}</ref> i samarbeid med [[Stortingets presidentskap|presidentskapet]], Stortingets administrasjon og heraldisk sakkunnskap.<ref>{{Kilde avis|tittel=Et symbol på statsmakt|avis=Stortinget|url=https://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/stortingets-visuelle-identitet/et-symbol-pa-statsmakt/|besøksdato=2018-10-20|dato=2016-09-22|språk=nb-NO}}</ref>

=== Andre versjoner mellom 1940 og 1976=== 
Under den [[2. verdenskrig]] innførte de [[nazist]]iske myndighetene etter beslutning av [[Vidkun Quisling]] 18. desember 1943 en stilisering av riksvåpenet som mer nærmet seg Peterssens versjon fra 1905. Det var utformet av byfogd [[Wilhelm Frimann Koren Christie (1885-1956)|Wilhelm Frimann Koren Christie]] i samarbeid med reklamekunstneren [[Harald Damsleth]]. I stedet for kongekronen med bøyler ble det brukt en åpen bladkrone. [[Nasjonal Samling|NS]]-versjonen ble brukt på ett [[frimerke]] (Kr. 1,50), utgitt 15.2.1945. På [[mynter]] av [[jern]] og [[sink]] preget under okkupasjonen ble kongens [[monogram]] erstattet med riksvåpenet i Trættebergs utforming, men uten kongekrone. Etter frigjøringen i 1945 gikk staten tilbake til Trættebergs versjon fra 1937, mens kongen fortsatte å bruke 1905-versjonen.

På [[norske pengesedler]] utstedt av [[Norges Bank]] etter krigen ble sedlene i den [[provisorium|provisoriske]] serie III (1945-55) og den definitive serie IV (1948-76) utstyrt med en egen versjon av riksvåpenet, i hovedsak som Trættebergs versjon fra 1937, men mer naturalistisk i detaljene, blant annet med mer «ragget» løvepels og en avvikende kongekrone. Dette våpenet var tegner av arkitekt [[Arnstein Arneberg]],som også sto for utformingen av sedlene i serie IV. Sedlene i serie V (1962-87) ble utstyrt med riksvåpenet fra 1937. På sedlene i de senere seriene VI og VII er riksvåpenet ikke avbildet.