Redigerer Norges ingeniør- og teknologorganisasjon (avsnitt)

== Forhandlinger, tariffavtaler og lønn ==
NITOs lønnspolitikk bygger på prinsippene om lokal lønnsdannelse, individuell og differensiert lønn og markedsbasert lønnsnivå. NITO arbeider for medlemmenes lønns-, inntekts- og arbeidsvilkår gjennom kollektive avtaler og individuelle tilpasninger.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nito.no/lonn-arbeidsliv-lonnskalkulator/sporsmal-om-lonn/nitos-lonnspolitikk/|tittel=NITOs lønnspolitikk|besøksdato=2019-04-03|forfattere=|dato=|fornavn=nito.no|etternavn=|språk=no|verk=www.nito.no|forlag=|sitat=}}</ref> Arbeidet med å etablere forhandlingsrett for NITO startet rett etter at krigen var slutt.{{Sfn|Andreassen|2006|s=31}} Tidligst ute var Oslo kommune som etablerte en forhandlingsrett for NITO-ingeniørene i 1947, men uten at det lå noen tariffavtale til grunn.{{Sfn|Andreassen|2006|s=36}} Forhandlingsrett for de privatansatte medlemmene i bedrifter med medlemskap i [[Norsk Arbeidsgiverforening]] (nå[[Næringslivets_Hovedorganisasjon | NHO]]), kommunesektoren utenom Oslo kommune og staten som arbeidsgivermotpart ble etablert gjennom 1950-årene.   

I offentlig sektor utviklet det seg et ønske om å stå sammen med andre fagforeninger for å kjempe for felles mål og øke gjennomslagskraften. NITO valgte derfor i 1977 å melde seg inn i [[Akademikernes Fellesorganisasjon]] (AF){{Sfn|Bergh og Nilsen|2004|s=206}} som var operativ på forhandlingssiden i stat og kommune samt Oslo kommune. Dette medlemskapet varte fram til 1. januar 1999 da NITO meldte seg ut, rett før AF ble oppløst.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/G1Gv59/nito-gaar-ut-av-af|tittel=NITO går ut av AF|besøksdato=2019-04-03|forfattere=|dato=14. januar 1999|fornavn=NTB|etternavn=|språk=no|verk=www.vg.no|forlag=|sitat=}}</ref> Den etterfølgende organisasjonen [[Akademikerne]] ble i 1997 dannet av fagforeninger med i hovedsak medlemmer med lengre akademisk utdannelse. NITO kvalifiserte ikke for medlemskap i Akademikerne, men etablerte tilslutningsavtaler avgrenset til statlig og kommunal sektor etter noen år (senest i staten fra 1. januar 2008), noe som innebærer at Akademikerne også forhandler for NITO. Akademikerne har en lønns- og forhandlingsfilosofi som er den samme som den NITO forfekter.   

NITO har etablert en egen [[tariffavtale]] for energiselskap med medlemskap i [[Samfunnsbedriftene]] (2000),<ref>{{Kilde www|url=https://www.ksbedrift.no/media/4365/energiavtale_ii_2018-2020_web_med_omslag.pdf|tittel=Energiavtale med KS Bedrift|besøksdato=2019-04-03|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190403104604/https://www.ksbedrift.no/media/4365/energiavtale_ii_2018-2020_web_med_omslag.pdf|arkiv-dato=2019-04-03|forfattere=|dato=|fornavn=KS Bedrift|etternavn=|språk=no|verk=www.ksbedrift.no|forlag=|sitat=|url-status=yes}}</ref> nye hovedtariffavtaler for kommunene som bygger på at lønn skal forhandles lokalt (2002) og en tilsvarende ordning for statlig sektor med fokus på lokal lønnsdannelse (2016). I alle disse avtalene har man gått bort fra sentrale kollektive lønnstillegg.  

Arbeidsgiverforeningen NAVO (nå[[Arbeidsgiverforeningen Spekter | Spekter]]) ble dannet i 1993.<ref>{{Kilde www|url=https://snl.no/Arbeidsgiverforeningen_NAVO|tittel=Arbeidsgiverforeningen NAVO i Store norske leksikon|besøksdato=2019-04-03|forfattere=|dato=|fornavn=Store norske leksikon|etternavn=|språk=no|verk=www.snl.no|forlag=|sitat=}}</ref> Medlemmene besto av virksomheter som var i statlig eie, men ikke lenger var en del av[[Forvaltning | forvaltningen]]. Den sentrale forhandlingsretten ble i likhet med stat og kommune lagt på et sammenslutningsnivå på arbeidstakersiden. Derfor ble SAN (Sammenslutning av Akademikerforeninger i NAVO) dannet med NITO som en av de toneangivende organisasjonene. Etter at sykehussektoren ble innmeldt i Spekter forhandler Akademikerne Helse for de Akademikerforeningene som har medlemmer i sykehusene, resten tar SAN seg av.