Redigerer Norges geografi (avsnitt)

====Landformene====
Utbredte landformer i Norge med vanlig forekomst:{{Sfn|Dokken|1999|s=40}}<ref name="delta">{{ Kilde bok | forfatter = Karlsen, Ole G. | utgivelsesår = 1981 | tittel = Delta | isbn = 8251814782 | utgivelsessted = Oslo| forlag = TANO | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012092106119 | side = }}</ref>
*[[Vidde]]: 
** Finnmark øst for [[Kvænangen]]
** Hardangervidda
** høydedragene mellom de store dalførene (Hallingdal, Valdres, Gudbrandsdalen og Østerdalen) 
** [[Forollhogna]], [[Rørosvidda]], grensetraktene [[Engerdal]]-[[Lierne]]
*Avrundete fjell: 
** Indre strøk av Troms og Nordland
** Oppdal-Dovrefjell-Rondane
** ytre Nordfjord.
** [[Stølsheimen]], [[Filefjell]]-[[Skarvheimen]]
* Alpine/glasiale fjell:
** Ytre strøk i Nord-Norge fra [[Øksfjord]] til [[Rana]], inkludert [[Lyngen]], [[Senja]], Vesterålen, Lofoten. 
** Indre områder i [[Bardu]], Målselv og Narvik.
** Strekningen [[Trollheimen]]-[[Eikesdalen]]-[[Romsdalsalpene]]-[[Sunnmørsalpene]]-Nordfjord-[[Jostedalsbreen]]
** Jotunheimen.
* [[Hei]]: Høydedrag i øvre Telemark, [[Setesdalsheiene]]-[[Ryfylkeheiene]]
* Ås: Lavlandet på Østlandet sør for Mjøsa, lavlandet i Telemark, ytre fjordstrøk Boknafjorden-Sogenfjorden, Trondheimsfjorden, [[Fosen]]-Namsos-Namdalen
*Sand-/leirsletter av betydning finnes omkring Glomma, Vorma og Randselva.
*Morenebakketerreng av betydning finnes på [[Jæren]] og på [[Hedmarken]]
*Strandflatekyst: Stavanger til og med Andøya.

Norges landskap er generelt forrevet og fjellrikt, mer enn halve arealet er fjell, våtmark, ferskvann og vidde. Kun {{formatnum:8000}}&nbsp;km² er oppdyrket og 37&nbsp;% er skogkledd.<ref name="SSB2017a"/><ref name="SSB2017c" /> Omkring halvparten av arealet er over skoggrensen og omkring halvparten av skogen er av kommersiell verdi. Størst andel produktivt areal har Østlandet med 41&nbsp;% og Trøndelag med 27&nbsp;%. Av Norges areal er 7&nbsp;% øyer i saltvann hovedsakelig i Nord-Norge.<ref name="SSB2017a"/><ref>{{Kilde avis|tittel=Arealbruk og arealressurser|avis=ssb.no|url=https://www.ssb.no/natur-og-miljo/statistikker/arealstat|besøksdato=2018-11-14|etternavn=|fornavn=|dato=2018-07-02|side=|språk=nb-NO|sitat=}}</ref><ref>[[#Norge1980|''Norge'' (1980)]], s. 23.</ref> Norges berggrunn er svært gammel, men landformene er preget av forhold som geologisk sett er langt nyere.<ref>[[#Norge1980|''Norge'' (1980)]], s. 20.</ref> Landskapet er preget av at landet gjennom titusenvis av år har vært dekket av isbreer. Isbreene og isen i havet utenfor har formet landskapet og etterlatt løsmasser. Fjellene i Norge danner [[Den skandinaviske fjellkjede|den skandinaviske fjellkjeden]] som strekker seg langs det meste av den skandinaviske halvøy og som også inkluderer fjellområder i Sverige.<ref>{{Kilde www|url=https://geo365.no/nordryggen/gammel-fjellkjede-nytt-navn/|tittel=Gammel fjellkjede – nytt navn – Geo365|besøksdato=2020-10-17|forfattere=|dato=|fornavn=Halfdan|etternavn=Carstens|språk=nb-NO|forlag=|sitat=Fjellkjeden skal endelig få sitt eget navn. For til tross for at vi er et fjelland, og at kulturen bærer sterkt preg av det, har den lange rekken med fjell og fjellområder fra Agder og Rogaland i sør til Finnmark i nord alltid vært navnløs. Alle kjenner til Hardangervidda, Jotunheimen, Rondane, Trollheimen, Saltfjellet, Lofoten og Lyngen, men dette er enkeltområder.}}</ref><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Den skandinaviske fjellkjede|url=http://snl.no/Den_skandinaviske_fjellkjede|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2020-01-31|besøksdato=2020-10-17|språk=nb|fornavn=Svein|etternavn=Askheim}}</ref> Fjellkjeden under ett kalles også ''Scandes''.<ref>Dalen, L., & Hofgaard, A. (2005). Differential regional treeline dynamics in the Scandes Mountains. ''Arctic, Antarctic, and Alpine Research'', 37(3), 284-296. https://doi.org/10.1657/1523-0430(2005)037[0284:DRTDIT]2.0.CO;2</ref> Den skandinaviske fjellkjeden er stort sett sammenhengende nord-sør. Største høyde i nord for Trondheimsfjorden er [[Oksskolten]] på over {{formatnum:1900}} meter ([[Kebnekaise]] i Sverige er på {{formatnum:2100}} meter).<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1961 | tittel = A Geography of Norden: Denmark, Finland, Iceland, Norway, Sweden | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016090848273 | side = }}</ref>

Mesteparten av landets bosetning er på den sjettedel av landet som er under 150 m.o.h.. Omkring halvparten av landets areal ligger mellom 300 og 900 meter, og en femtedel av landet er over 900 meter. Skoggrensen går opp til {{formatnum:1000}}–{{formatnum:1200}} meter på Østlandet og synker mot vest (under 500 meter på Vestlandet) og mot nord (ned til havnivå i Finnmark).<ref name="Norge" /><ref name="ReferenceD">[[#Naturleksikon|''Norsk naturleksikon'' (1978)]], s. 106.</ref>

Norges landformer er preget av berggrunnen ligger høyest i vest mot Atlanterhavet og vannskillet ligger derfor nær vestkysten. Nord for Trondheimsfjorden ligger bare vestsiden av vannskillet i Norge. I Sør-Norge strekker høyfjellet seg som et bredt belte fra Agder i sør til Trøndelag i nord. I dette beltet er det både alpine fjell som [[Jotunheimen]] og vide platåer som [[Hardangervidda]] og [[Dovrefjell]]. Dype daler og fjorder er skåret ned i fjellmassivet. I sør og øst der fallet er slakt er også dalene lange og slake før de munner ut i sletteaktig landskap ved Solør, ved Hamar, på [[Romerike]], [[Ringerike]] og Hadeland. På Sørlandet går dalene nesten helt til kysten. I Trøndelag går dalene stort sett i nordvestlig-sørøstlig retning. På Vestlandet går daler og fjorder ofte parallelt med kysten eller vinkelrett på denne. På Vestland anes restene av en fjellvidde som spisse tinder eller bratte, smale fjell. Dalene rett vest for vannskillet er som regel betydelig brattere enn i øst og har form som elveeroderte V-daler, mens lavere mot fjorden er dalene ofte slakke, breeroderte [[U-dal]]er. Den nederste delen av dalene på Vestlandet har ofte flat, fruktbar dalbunn omgitt av bratte fjellsider; flere steder er det innsjøer like innenfor munningen til fjorden og skilt fra denne ved et [[eid]] av grus og andre løsmasser. Bosetningen er ofte tettest på slike eid, for eksempel [[Nordfjordeid]], eller på andre strandsteder ved munning mot fjorden. På Sørlandet har dalene ofte strekninger med flatt dalbunn. I Nord-Norge er det flere store daler med flat og til dels svært fruktbar dalbunn, for eksempel [[Saltdal]] eller [[Målselvdalen]]. På Østlandet og i Trøndelag er dalsidene til dels så slakke at de har blitt dyrket opp; på Østlandet ligger mange av de store gårdene på den solvendte dalsiden. [[Liste over fjorder i Norge|Fjordene]] er undersjøiske fortsettelser av dalene.<ref name="Norge" /><ref name="Axelsen">{{ Kilde bok | forfatter = Axelsen, Bjørn | utgivelsesår = 1976 | tittel = Dal og fjell | isbn = 8203065023 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012062805065 | side = }}</ref>

I Finnmark går et lagdelt platå (omkring 300 m.o.h.) fra og med [[Finnmarksvidda]] helt ut til kysten der det stort sett ender som stup ned mot havet. Kysten fra Rogaland til Magerøya, særlig fra Møre til Vesterålen, er preget av [[strandflaten]], og består av både grunt hav og flatt lavland. Det slakke lavlandet kan utgjøre en belte av øyer og fastlandet mot havet, og kan utgjøre hele øyer som [[Smøla]] og [[Andøya]].<ref name="Norge" /> Store deler av kysten består av svært gammelt grunnfjell.<ref name="ReferenceB">[[Norges geografi#Naturleksikon|''Norsk naturleksikon'' (1978)]], s. 14.</ref>