Redigerer Norges Grunnlov (avsnitt)

=== Domstolene ===
{{se også|Norges domstoler}}
Opprinnelig var det ingen adgang til å begrense retten til å anke til [[Norges Høyesterett|Høyesterett]]. I 1862 ble Grunnloven endret slik at det kunne fastsettes begrensninger i ankeadgangen i straffesaker. Dette skjedde som et ledd i innføringen av [[lagrette|lagretteordningen]] (juryordningen) der lekfolk skulle ha siste ord i skyldspørsmålet. En tilsvarende ordning for sivile tvistesaker ble grunnlovsfestet i 1911.<ref>Andenæs, Johs. og Fliflet, Arne: Statsforfatningen i Norge, 2006, s. 211</ref>

Grunnloven § 89 lød tidligere slik: «I fredstider er Høyesterett tillige med tvende høie offiserer som Kongen tilforordner anden og siste Instans i alle de krigsrettssaker som angaa enten Liv, Ære, eller Frihedstab for længere tid enn 3 måneder».<ref>[http://home.c2i.net/genadv/vedlegg/historie.pdf Generaladvokaten og det militære rettsvesen] s. 17 ([http://web.archive.org/web/20050211112340/http://home.c2i.net/genadv/vedlegg/historie.pdf arkivert 2005-02-11])</ref>
Bestemmelsen viste seg å være ganske tungvint etter hvert som Høyesteretts sakstilfang økte, og i 1913 ble § 89 endret til: «I militære straffesaker skal Høyesterett tiltredes at tvende offiserer som Kongen tilforordner».<ref>Generaladvokaten og det militære rettsvesen, s. 39</ref>
I [[1920]] ble paragrafen opphevet i sin helhet.