Redigerer Nidarholm kloster (avsnitt)

==Bygningene==
[[Fil:Munkholmen med rotundens nordside.jpg|thumb|Munkholmen med rotundens nordside.]]

Klosterets bygningshistorie i [[middelalderen]] er fragmentarisk kjent, og er således preget av usikkerhet. Mesteparten har gått tapt i perioden fra 1600-tallet og framover da Munkholmen ble tatt i bruk til militære formål.

Klosteranlegget har sannsynligvis hatt en skiftende utforming gjennom middelalderen med bygninger i både stein og tre. Utvikling innen [[liturgi]] og andre forhold har skapt behov for endringer. Klosteret kan se ut til å ha bestått av en såkalt kirkefamilie med flere kirker som fungerte i et liturgisk fellesskap som var vanlig i tidlig middelalder.

Den eldste klosterkirken er sannsynligvis rundkirken med tårn vi ser avbildet på klosterseglet. Avtrykket av klosterets tapte seglstamp viser en rundkirke bygd opp av tilhugde stein med rundbuet dør og fire tårn med små vindusbuer i fem etasjer. På toppen av hvert tårn ses en kule med et mantura-kors (likearmet kors med innbuede kanter og armene bredest ved endene).<ref>Brodby-Johansen (1977): ''Kunstordbog'', Thaning og Appel; s. 134</ref> Taket ser ut til å være tekt med trebord med over- og underliggere. Rundkirken er muligens oppført på 1000-tallet. Tårnene på denne [[Romansk arkitektur|romanske]] rundkirken ville da ha tilhørt en kontinental tårntype i den ottonske tradisjonen fra perioden før 1050. Slike tårn forsvant ut av bruk etter 1050 da liturgien endret seg.

[[Fil:Døråpning og vindu fra middelalderen på østsiden av rotunden på Munkholmen.jpg|thumb|Døråpning og vindu fra middelalderen på østsiden av rotunden på Munkholmen.]]

Den rotunde som er på Munkholmen i dag, plassert på øyas høyeste punkt, er sannsynligvis bygd med utgangspunkt i ruinen eller på grunnmuren av den gamle klosterkirken gjengitt på seglet. Rotunden har bygningsdeler i [[kleberstein]], slik som dørportal i øst og vinduer, fra middelalderen. Rotunden er 15,2 meter i indre mål (19,2 i ytre). Det er identisk med eksempelvis rundkirken Hagby ved Kalmar og med [[Nidarosdomen]]s høykor i øst (ca. 1180).<ref>Wienberg, Jes (2014): [https://lucris.lub.lu.se/ws/portalfiles/portal/5259243/4895586.pdf «Iøjnefaldende arkitektur. Nordens middelalderlige rundkirker»] (PDF), Kuml: ''Årbog for Jysk Arkæologisk Selskab'', Lunds universitet.</ref> Rotunden følger murene i Nidarosdomens høykor og de fire tårnene svarer til kapellene. Rotunden har da mål som svarer til den indre [[arkade]] i [[Den hellige gravs kirke]] i [[Jerusalem]]. Dersom det benyttet karolingiske fot (1 fot=33 cm) og som var i bruk ved oppføring av blant annet danske romanske bykirker og klostre, får rotunden på Munkholmen en omkrets på 144. Den symboltunge omkretsen på 144 er et mål hentet fra omtalen av [[det himmelske Jerusalem]] i ''[[Johannes' åpenbaring]]'' 21:17.<ref>Nettbibelen: [https://bibel.no/nettbibelen/les/nb-2024/REV/REV.21 ''Johannes' åpenbaring'' 21:7]</ref> Det er også et mye brukt [[numerologi]]sk symbol ottonsk arkitektur. Nidarholms mål er således identisk med [[Karl den store]]s rundkirke i Aachen fra rundt 800 (se [[Aachenkatedralen]]). Den har en indre rotunde med diameter på ca. 15 meter og en omkrets på 144 karolingiske fot. I Norge ble det brukt i [[Olav Kyrre]]s [[Kristkirkene på Holmen i Bergen|Kristkirke]] på 1000-tallet. Rotunden på Munkholmen har dermed, akkurat som rundkirken i Aachen og Olav Kyrres [[Nidarosdomen|Kristkirke i Nidaros]], mål som er ment å være et bilde på det himmelske Jerusalem. Dette er ikke tilfeldige mål. I middelalderen var ''mysteria numerorum'' svært viktig i arkitekturen, basert på en innflytelsesrik avhandling i numerologi fra 1951 av [[Pietro Bongo]].<ref>Valeri, Valerio (1971): [http://www.treccani.it/enciclopedia/pietro-bongo_(Dizionario-Biografico)/ «Bongo, Pietro»], ''Dizionario Biografico''. www.treccani.it</ref>

Rett øst for rundkirken er det påvist restene etter en yngre rektangulær steinkirke. Den kan ha blitt oppført omkring 1100 i forbindelse med lendmann Sigurd Ullstrengs gaver til klosteret.<ref>Dybdahl, Audun (1989): ''Jordeiendomsforhold og godseiere i Trøndelag'', Steinkjer: Steinkjer Museum., s. 228, 232 og 234.</ref> Den har trolig fungert i liturgisk fellesskap med hovedkirken, og de to har utgjort en kirkefamilie. Koret i kirken ble funnet under arkeologiske undersøkelser i 1988-1989. Det var utvendig 9 meter bredt og 4,3 meter langt (målbar lengde) og innvendig 6,4 meter bredt og mer enn 3 meter langt. Koret hadde rett avslutning. Nord for koret ble det avdekket restene av en liten [[apsis]] med indre diameter på 1,5 meter som hadde blitt tilføyet senere. Murene var oppført som kistemur med tilhogd gråstein. Kirken har hatt en maksimal lengde på 25 meter. Det er avdekket flere graver nord for kirken.<ref name="Andersen_Mariakloster"/>

Sør for denne kirken ble det ved undersøkelsene i 1967-1970 avdekt fragmentariske rester av et klosteranlegg. Funnene indikerer et karakteristisk anlegg med fire fløyer omkring en klostergård med kirken i nord. Det ble funnet et rom med innvendige mål 9,5x5,5 meter og et hellelagt gulv. Det kan kanskje ha vært [[Kapittel (kristendom)|kapittelsalen]] i en østfløy. I rommet ble det funnet rester av et romansk vindu og en vestlig romansk søylebase, antagelig fra tiden 1150-1170. Andre rester kan ha vært en sør- og vestfløy. Klosterbrønnen ble avdekket i det som da kan ha vært klostergårdens sørøstre hjørne.<ref name="Andersen_Mariakloster"/>

Klosteret led under alvorlige branner i 1210, 1317 og 1531 kort tid før reformasjonen. Etter 1537 ble bygningene forlatt og forsømt. Øya ble brukt til beite og slåttemark for lensherrene på [[Kongsgård|Kongsgården]] i Trondheim fram til øya ble befestet på 1600-tallet. Klosteret ble sannsynligvis brukt som steinbrudd. På denne tiden fikk øya også navnet Munkholmen.<ref name="Andersen_Mariakloster"/>