Redigerer Nibelungenringen (avsnitt)

==== Rolleliste ====

{|class="wikitable sortable"
!Inn-<br />treden!!Rollenavn!!Norrønt navn!!Stemme!!Skapning!!class="unsortable"|Beskrivelse
|-
|1||Woglinde|| ||[[sopran]]||Rhinjomfru||Rhingullets vokter
|-
|1||Wellgunde|| ||[[sopran]]||Rhinjomfru||Rhingullets vokter
|-
|1||Floßhilde|| ||[[Alt (stemme)|kontra-alt]]||Rhinjomfru||Rhingullets vokter
|-
|4||[[Alberich]]||[[Andvare]]||[[baryton]]||Nibelung||Rhingullets tyv, hersker over Nibelungene fordi han innehar den magiske ringen og Tarnhelm («Nattalv»)
|-
|5||[[Wotan]]||[[Odin]]||[[bassbaryton]]||Gud||Gudenes konge, lysets, luftens og vindens gud («Lysalv»)
|-
|6||[[Fricka]]||[[Frigg (gudinne)|Frigg]]||[[mezzosopran]]||Gudinne||Wotans hustru, ekteskapets gudinne, moralens vokter
|-
|7||[[Freia (Ringen)|Freia]]||[[Frøya (gudinne)|Frøya]]||[[sopran]]||Gudinne||Frickas søster, gudinne for kjærlighet og den evige ungdom, symbolisert av det gylne eplet
|-
|8||[[Donner]]||[[Tor]]||[[baryton]]||Gud||Frickas bror, tordenguden, maktens gud, symbolisert av hammeren
|-
|9||[[Froh]]||[[Frøy]]||[[tenor]]||Gud||Freias bror, vårens og fruktbarhetens gud
|-
|10||[[Loge]]||[[Loke]]||[[tenor]]||Gud||Halvgud, ildens gud, en god løgner 
|-
|11||[[Mime (mytologi)|Mime]]||[[Mime (mytologi)|Mímir]]||[[tenor]]||Nibelung||Den kloke smeden, smir Tarnhelm, Alberichs bror, Siegfrieds fosterfar 
|-
|12||Nibelungene|| || ||Nibelung||Slavefolket i Nibelheim ([[Nivlheim]]) 
|-
|13||[[Fasolt]]||[[Regin]]||[[bassbaryton]]||Kjempe||Bygde [[Valhall|Walhall]] for gudene
|-
|13||[[Fafner]]||[[Fåvne]]||[[bass (stemme)|bass]]||Kjempe||Bygde [[Valhall|Walhall]] for gudene
|-
|15||[[Erda]]||[[Fjorgyn]]||[[Alt (stemme)|kontra-alt]]||Gudinne||Visdommen og jordens gudinne
|-
|16||[[Siegmund]]|| ||[[tenor]]||Menneske||Volsung, Wotans menneskesønn, erobret sverdet [[Gram (sverd)|Nothung]]
|-
|17||[[Sieglinde]]|| ||[[sopran]]||Menneske||Siegmunds antatte tvillingsøster, blir hans elskerinne
|-
|18||[[Hunding]]|| ||[[bass (stemme)|bass]]||Menneske||Sieglindes dystre mann, Neiding-klanens leder
|-
|19||[[Brünnhilde]]|| ||[[sopran]]||[[Valkyrje]]||Erda og Wotans datter, hans yndlingsvalkyrje. «Allvitende».
|-
|20||[[Valkyrje]]ne|| ||[[sopran]]||[[Valkyrje]]||Wotans livgarde i Walhall: Gerhilde, Ortlinde, Waltraute, Schwertleite, Helmwige, Siegrune, Grimgerbe, Rossweiße.
|-
|21||[[Siegfried]]||[[Sigurd Fåvnesbane]]||[[tenor]]||Menneske||Volsung, Siegmund og Sieglindes sønn etter det antatt incestuøse forholdet, Wotans sønne-dattersønn. 
Smir [[Gram (sverd)|Nothung]] på nytt, slår Fafner og Mime, vinner Nibelungskatten, vekker opp Brünnhilde og tar henne til ekte.
|-
|22||[[Fafner]]||[[Fåvne]]||[[bass (stemme)|bass]]||Drage||Fafner som drage, omskapt på grunn av sin grådighet. Drager symboliserer grådighet i europeisk mytologi.
|-
|23||Waldvogel||||[[sopran]]||Fugl||Viser den unge Siegfried veien til Brünnhilde.
|-
|24||Nornene||[[Norne]]||kontra-alt, mezzosopran, sopran||Norne||Erdas døtre som vever verdens skjebne. I nørrøn mytologi er disse [[Urd]] (fortid), [[Verdande]] (nåtid) og [[Skuld]] (nødvendighet, dvs. fortid, nåtid og framtid).
|-
|25||Gunther||||[[baryton]]||Menneske||Gibichungenes konge, sønn av kong Gibich og dronning Grimhilde. Gibichheim ligger ved Rhinen.
|-
|26||Guthrune||||[[sopran]]||Menneske||Gunthers søster, forelsker seg i Siegfried.
|-
|27||Hagen||||[[Bass (stemme)|Bass]]||Menneske||Dronning Grimhilde og Alberichs bleke sønn, Gunther og Guthrunes halvbror
|-
|28||Waltraute ||||[[mezzosopran]]||Valkyrje||Brünnhildes søster.
|-
|29||Die Mannen||||||Menneske||Hagens dystre kompanjonger og hans livgarde.
|-
|30||Edelfrauen||||||Menneske||Hyller Guthrune i hennes bryllup.
|-
|}

[[Fil:Maternagrane.jpg|thumb|Fra den første Bayreuth-oppsetningen: Amalia Materna (som Brünnhilde) sammen med Cocotte som spilte Brünnhildes hest, Grane. Cocotte var en gave fra kong Ludwig II.]]

{| class="wikitable"
|-
! colspan="4"|Ringens enkeltoperaer
|-
! Tittel
! Kort sammendrag 
|-
| [[Nibelungenringen#Das Rheingold|Das Rheingold]] («[[Rhingullet]]»)
| Guder, halvguder, kjemper, dverger og alver presenteres, men ingen mennesker. 
|-
| [[Nibelungenringen#Die Walküre|Die Walküre]] («[[Valkyrien (opera)|Valkyrien]]»)
| Enkelte mennesker dukker opp, men det er guder og mytiske vesener som har makten.
|-
| [[Nibelungenringen#Siegfried|Siegfried]] («[[Siegfried (opera)|Siegfried]]»)
| Menneskene forsøker å skape sin egen selvstendighet og sitt eget liv uavhengig av gudenes verden.
|-
| [[Nibelungenringen#Götterdämmerung|Götterdämmerung]] («[[Ragnarok]]»)
| Menneskene lever i et moderne samfunn uavhengig av gudene. Etter at gudene og deres verden til slutt går under må menneskene klare seg på egen hånd.
|}

Syklusen er oppbygd etter mønster av [[Antikkens greske teater|gresk drama]] med et innledende forspill tilsvarende det greske [[satyr]]spillet og tre påfølgende tragedier. Wagner kalte ''Rhingullet'' for «Vorabend» (forspill) og de tre siste operaene fikk undertitlene «Første», «Annen» og «Tredje dag».

[[Episk|Fortellingen]] framstiller guder, helter og mytologiske figurer i kamp om en magisk ring som gir bæreren makt og verdensherredømme. Verkets handling tar utgangspunkt i verdens skapelse i en mytisk tidsalder og hovedpersonene følges over tre generasjoner fram mot den endelige undergangen i ''Ragnaroks'' sluttscener.

En rekke mytiske figurer kjemper om Alberichs ring, blant dem den mektigste av gudene, [[Odin|Wotan (Odin)]] – hans bestrebelser for å få tak i ringen driver mye av handlingen. Helten [[Siegfried]] (som bygger på sagnfiguren [[Sigurd Fåvnesbane]] i Volsungesagaen) klarer å vinne ringen, men han blir forrådt og drept. Til sist klarer [[valkyrje]]n [[Brynhild (skjoldmø)|Brünnhilde]] – Siegfrieds elskerinne og Wotans hemmelige datter – å bringe ringen tilbake til Rhinen samtidig med at gudeverdenen går under.

Kronologien i ''Ringen'' faller ikke helt sammen med handlingen i de fire enkeltoperaene. Flere forløp i den endelige versjonen blir bare [[Narrativ|fortalt]] uten å vises scenisk, for eksempel fortelles den mytiske opprinnelsen av de tre [[norne]]ne først i begynnelsen av ''Götterdämmerungs'' siste del. I det følgende resymeet framstilles handlingen kronologisk. Det blir brukt sitater, språklige bilder, tekster og scenebeskrivelser, og det henvises til orkesterpartier, samt gis forslag til fortolkning.