Redigerer Nelson Mandela (avsnitt)

== President ==
[[Fil:Mandela voting in 1994.jpg|mini|Mandela avlegger stemme i valget i 1994]]
Sør-Afrikas første demokratiske valg, hvor fulle stemmerettigheter ble gitt, ble holdt den [[27. april]] [[1994]]. Her stemte Mandela for første gang i sitt liv, han avga stemmen i [[Soweto]]. ANC vant 62 prosent av stemmene i valget, og Mandela, som leder av ANC, ble den [[10. mai]] 1994 innsatt som nasjonens første svarte president, med Thabo Mbeki som visepresident og Nasjonalpartiets de Klerk som andre visepresident i Regjeringen for nasjonal enhet.<ref>[http://news.bbc.co.uk/onthisday/hi/dates/stories/may/10/newsid_2661000/2661503.stm Mandela becomes SA's first black president]. BBC On This Day.</ref>

Mandela var på denne tiden allerede gammel (i 1994 var han 76 år), og helsen var også skral (han hadde både øyenskader og skader i hoftene etter arbeidet i kalkbruddet i Robben Island-fengselet). Ganske snart overlot han det daglige ansvaret for regjeringen til sin visepresident og senere etterfølger Mbeki. Det har  imidlertid senere kommet frem at det allerede på denne tiden forekom visse kontroverser mellom Mandela og hans etterfølger, som hadde en mye mer afrikansk-nasjonalistisk holdning enn sin forgjenger. Blant disse motsetningene har de mest tydelige vært forholdet mellom hiv og aids. Mandela skal også ha foretrukket en annen etterfølger, [[Cyril Ramaphosa]], som var ledende i den sørafrikanske fagforeningen, mens Mbeki var eksilbevegelsens kandidat.<ref>[http://news.bbc.co.uk/2/hi/africa/5220212.stm Artikkel fra BBC: SA's Ramaphosa back in the limelight]</ref>

=== Forsikring om forsoning ===
[[Fil:Experience ubuntu.ogg|miniatyr|Mandela forklarer [[Ubuntu (ideologi)|ubuntuideologien]] (video med engelsk tale)]]
Som president fra mai 1994 til juni [[1999]] presiderte Mandela ved overgangen fra minoritetsstyre og apartheid til [[demokrati]], og han vant stor internasjonal respekt for sin støtte til en nasjonal og internasjonal forsoning.

Mandela oppmuntret svarte sørafrikanere til å støtte de tidligere så forhatte [[Sør-Afrikas herrelandslag i rugby union|«Springboks», Sør-Afrikas landslag i rugby]], da Sør-Afrika var vert for [[Verdensmesterskapet i rugby union 1995]]. Rugby ble regnet som en hvit sport. Etter at Springboks vant finalen mot [[New Zealand]], overrakte Mandela, mens han selv bar drakten til Springboks, trofeet til kaptein [[François Pienaar]], en [[Afrikandere|afrikander]]. Mandela sa da «tusen takk for det du har gjort for dette landet, François» til Pienaar som svarte «tusen takk for det du har gjort for dette landet, herr President». Dette ble sett på som et stort symbolsk skritt i forsoningsprosessen mellom hvite og svarte sørafrikanere.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/sport/mandelas-stotte-til-gammelt-apartheidsymbol-forente-sor-afrika_-_-en-genistrek-1.15063451|tittel=Mandelas støtte til gammelt apartheidsymbol forente Sør-Afrika: – En genistrek|besøksdato=2020-06-24|dato=2020-06-24|fornavn=Aleksander|etternavn=Losnegård|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> 

Etter at han hadde blitt president var et av Mandelas karakteristiske kjennetegn hans bruk av fargerike og mønstrede silkeskjorter. Disse er kjent som Madiba-skjorter, og han brukte dem selv ved formelle anledninger.

Som president tok han også enkelte kontroversielle avgjørelser. Han henvendte seg til, og søkte å forsone seg med de mest kritisk avvisende blant afrikanderne, nettopp for å sørge for at de ikke skulle sette i gang opprør. Han ble talsmann for en svært pragmatisk og diplomatisk linje, hvor han frafalt mange krav om omfordeling av ressurser og land, noe som tradisjonelt var viktig for ANC. Hans viktigste krav var «Én mann, én stemme» slik at flertallet i fremtiden kunne avgjøre landets skjebne. Dette har han i etterkant blitt kritisert for, men samtidig ble det sett som en effektiv måte å roe ned den hvite minoriteten på, som fortsatt var svært mektig, og hvor frykten for ANC var stor.

=== Invasjon av Lesotho ===
Sør-Afrikas første militære operasjon etter apartheid skjedde da Mandela beordret sørafrikanske tropper inn i [[Lesotho]] i september [[1998]] for å beskytte regjeringen til statsminister [[Pakalitha Mosisili]]. Handlingen kom etter et omstridt valg hvor den rasende opposisjonen truet den ustabile regjeringen.<ref>Bethuel Thai (4.10.1998). [http://www.africa.upenn.edu/Newsletters/lsno8.html  Lesotho to hold re-elections within 15 to 18 months]. Lesotho News Online.</ref>

=== Bekjempelsen av aids ===
Kommentatorer og kritikere, foruten [[aids]]-aktivister som [[Edwin Cameron]], har kritisert Mandela for hans regjerings kraftløse bekjempelse av aids-krisen i landet.<ref>Robinson, Simon (11.04.2007). [https://web.archive.org/web/20040606173821/http://www.time.com/time/europe/html/040419/mandela.html The Lion In Winter]. TIMEeurope Magazine.</ref> Etter at Mandela ble pensjonert har han selv innrømmet å ha mislyktes i å få landet til å gi hiv/aids-epidemien den oppmerksomhet som den fortjente.<ref>Quist-Arcton, Ofeibea (19.7.2003). [http://allafrica.com/stories/200307190001.html South Africa: Mandela Deluged With Tributes as He Turns 85]. allAfrica.com.</ref> 

Han har siden benyttet mange anledninger til å fremheve denne tragedien for Sør-Afrika og internasjonalt. [[46664]] er Mandelas tidligere fangenummer i årene [[1964]]–[[1990]], og er også den tittelen som benyttes for en rekke konserter til inntekt for hiv/aids-arbeidet. Veldedighetsorganisasjonen [[Nelson Mandela Foundation]] benytter nettadressen [http://46664.com/ 46664.com] {{Wayback|url=http://46664.com/ |date=20131202224004 }}. 

Den [[11. juni]] [[2005]] ble en støttekonsert holdt i [[Tromsø]] i [[Norge]] og hvor Mandela selv hadde tatt den lange turen nordover for å kaste glans over anledningen.<ref>[http://www.46664arctic.no/ Mandela-ånden lever videre] {{Wayback|url=http://www.46664arctic.no/ |date=20071030074504 }} (20.06.2006).</ref>

=== Lockerbie-rettssaken ===
President Mandela tok en spesiell interesse i å bidra til å løse den langvarige striden mellom [[Muammar al-Gaddafi|Gaddafis]] [[Libya]] på den ene siden, og [[USA]] og [[Storbritannia]] på den andre siden, om å få stilt for retten to libyere som i november [[1991]] ble anklaget for å stå bak [[Lockerbie-saken|Lockerbie-katastrofen]]. (De var anklaget for å ha sabotert flyet, Pan Am Flight 103, slik at det styrtet over den skotske byen [[Lockerbie]] den [[21. desember]] [[1988]] og 270 mennesker ble drept). Så tidlig som i 1992 tok Mandela uformelt kontakt med president [[George H.W. Bush|George Bush]] med et forslag om at de to anklagede libyere kunne bli stilt for retten i et tredje land. Bush stilte seg positivt til forslaget, noe også president [[François Mitterrand|Mitterrand]] av [[Frankrike]] og kong [[Juan Carlos I av Spania|Juan Carlos]] av [[Spania]] gjorde. I november [[1994]], seks måneder etter at Mandela var blitt valgt til president, foreslo han formelt at Sør-Afrika burde være møtested for rettssaken.<ref>[http://www.dispatch.co.za/1997/10/27/page%2013.htm Families say SA trial site acceptable]   {{Wayback|url=http://www.dispatch.co.za/1997/10/27/page%2013.htm |date=20090822194456 }}</ref>

Imidlertid avslo den britiske statsministeren [[John Major]] kontant forslaget ved å si at den britiske regjering ikke hadde tillit til et utenlandsk rettssystem.<ref>The Guardian 11. mai 1999, side 13: «Mandela's parting shot at Major over Lockerbie»</ref> Ytterligere tre år gikk uten at noe skjedde før Mandela gjentok forslaget til Majors etterfølger [[Tony Blair]], da han besøkte [[London]] i juli [[1997]]. Senere det samme året ved [[Samveldet av nasjoner|Samveldets]] møte for regjeringsledere<ref>''Commonwealth Heads of Government Meeting'' (CHOGM)</ref> i [[Edinburgh]] i oktober 1997 kom Mandela med følgende advarsel:

:''«Ingen nasjon skal være klager, anklager og dommer!»''

I stedet kom man frem til et kompromiss ved at rettssaken skulle avholdes ved [[Camp Zeist]]<ref>''Den skotske domstol i Nederland''</ref> i [[Nederland]], ledet av skotsk lov, og president Mandela begynte å forhandle med oberst Gaddafi for å få overlevert de to anklagede, Megrahi og Fhimah, i april 1999.<ref>[http://news.bbc.co.uk/1/hi/world/1144147.stm «Analysis: Lockerbie's long road»], BBC, 31.01.2001.</ref> På slutten av den ni måneder lange rettssaken ble dommen annonsert den [[31. januar]] [[2001]]. Fhimah ble frikjent, mens Megrahi ble funnet skyldig og dømt til å sone 27 år i et skotsk fengsel. Megrahis innledende anke ble avvist i mars 2002, og den forhenværende president Mandela besøkte ham i fengselet [[Barlinnie]] den [[10. juni]] [[2002]].

:''«Megrahi er helt alene,» fortalte Mandela en tettpakket pressekonferanse i fengselets besøksrom. «Han har ingen han kan snakke til. Det er psykologisk forfølgelse at en mann må være alene med sin dom så lenge. Det ville være rettferdig om han ble overført til et muslimsk land — og der er muslimske land som Vesten stoler på. Det vil gjøre det lettere for hans familie å besøke ham om han var i et land som for eksempel Marokko, Tunisia eller Egypt»''.<ref>[http://www.guardian.co.uk/Lockerbie/Story/0,2763,740130,00.html «Mandela appeals on behalf of Lockerbie bomber»], Guardian Unlimited, 10.06.2002.</ref>

Megrahi ble senere forflyttet til fengselet [[Greenock]] og soner ikke lenger i isolasjon. Den [[28. juni]] 2007 konkluderte det skotske tilsynet for kriminalsaker<ref>''Scottish Criminal Cases Review Commission''</ref> i sin tre års gjennomgang av Megrahis domfelling, og kom til den beslutning at en juridisk feil hadde skjedd og overførte saken til ankedomstolen<ref>''Court of Criminal Appeal''</ref> for en andre anke.<ref>[http://www.sccrc.org.uk/ViewFile.aspx?id=293 SCCRC refers Megrahi's case back for a second appeal]   {{Wayback|url=http://www.sccrc.org.uk/ViewFile.aspx?id=293 |date=20110503204553 }}</ref>