Redigerer Nedkvitne-saken (avsnitt)

====Reaksjoner på tingrettsdommen====

I en kommentarartikkel mente [[Jon Hustad]] at Nedkvitne «ikkje [har] forstått at professorveldet er over». Hustad mente rettssaken viste at instituttledelsen ikke var uskyldige, men snarere «inkompetente og smålege».<ref name="dagogtid10" />

Professor og tidligere universitetsstyremedlem og rektorkandidat [[Kristian Gundersen (professor)|Kristian Gundersen]] uttalte til Aftenposten at frifinnelsen av staten i tingretten truer ytringsfriheten.<ref>[http://www.aftenposten.no/kul_und/article3496449.ece «Mener Nedkvitne-dommen truer ytringsfriheten»], Aftenposten 2. februar 2010</ref>

Historikeren Andreas Raaum mener at man i Norge de siste 20 årene har sett «en voldsom byråkratisering og en viss maktoverføring til administrasjonen» som har skapt en «maktbevisst og maktglad universitetsadministrasjon». Han mener saken skyldes at «ledelsen på Historisk institutt mangler raushet i sin personalbehandling: Det er nemlig fullt mulig å leve med en slik såkalt umulig person som Nedkvitne, en mann som gjør jobben sin i alle de sammenhenger som er viktige. Avskjedigelsen kan oppfattes som en overdrevet hevnaksjon.»<ref>Andreas Raaum. En arbeidsrettssak som alle taper. Agderposten 28.01.2010</ref>

Universitetshistoriker [[John Peter Collett]] mente at «Universitetet i Oslo har ingenting å være stolte av», og at det gjennom dommen, dersom den blir stående, er skapt en ny situasjon der «ledelsen har et maktmiddel de ikke har hatt før». Collett hevdet at «den akademiske friheten er skrevet inn i lovverket. Den kan i praksis ikke ha noen betydning dersom forskere ikke har beskyttelse mot makthaverne. Hvis den akademiske friheten ikke følges opp av ekstra jobbsikkerhet, er det vanskelig å forstå at den kan være reell».<ref>[http://universitas.no/nyhet/54433/nedkvitne-vil-ikke-anke/ «Nedkvitne vil ikke anke»], Universitas, 3. februar 2010</ref>

[[Jan Fridthjof Bernt]] mente at tingrettens dom kan sees som et bidrag til en nedbygging av det generelle stillingsvernet for professorer: «Inntil 1989 ble disse ansatt som embetsmenn, og kunne bare avsettes ved dom. Da den ordningen ble avviklet, ble det sagt at dette ikke skulle ha noe å si for selve stillingsvernet. Men dette har i alle fall ikke tingretten tatt inn over seg». Bernt mener at «dette er en sak om grunnleggende, viktige universitetsrettslige spørsmål, som bør avklares av Høyesterett». Bernt fremhever videre at «Universitetet er en arbeidsplass som er helt ulik andre arbeidsplasser. De vitenskapelige ansatte er i en selvstendig posisjon, og kan ikke instrueres så lenge de oppfyller sine forpliktelser når det gjelder forskning og undervisning. De skal først og fremst være lojale overfor sitt fag».<ref name="bernt">[http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2010/02/bor-til-hoyesterett.html «– Bør til Høyesterett!»], Uniforum, 4. februar 2010</ref>

[[Morgenbladet]]s leder 12. februar 2010 beskrev tingrettsdommen som historisk, og kritiserte den for ikke å ha «noe blikk for universitetets tradisjon for å være et autonomt korrektiv til makten. Det kan være vanskelig for professorene å oppfatte seg selv som livegne (tjenestemenn), når de faktisk var embetsmenn helt frem til 1990.» Lederen støttet en anke av saken til høyere rettsinstans og oppfordret andre til å støtte Nedkvitne dersom Forskerforbundet ikke gjorde det.<ref>[http://www.morgenbladet.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20100212/OLEDER/702129932/-1/LEDER «Dommen må ankes»] {{Wayback|url=http://www.morgenbladet.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20100212/OLEDER/702129932/-1/LEDER |date=20210803004425 }}, Morgenbladet 12. februar 2010</ref>

I et brev til Forskerforbundet krevde tidligere høyesterettsdommer [[Ketil Lund]], professor i arbeidsrett [[Henning Jakhelln]], stipendiat i ytringsfrihetsbeskyttelse [[Anine Kierulf]], professor [[Jan Fridthjof Bernt]] og professor [[Anne Robberstad]] at saken ble anket. De uttalte at tingrettsdommen er «uklar og ikke behandler spørsmålet om hva den akademiske ytringsfriheten innebærer». Henning Jakhelln mener at «dypest sett handler denne saken om både ytringsfrihet og akademisk frihet». Kierulf er bekymret for forskeres rettssikkerhet dersom dommen blir stående: «Universiteter og høyskoler vil ifølge denne dommen kunne avskjedige vitenskapelig ansatte uten at det blir adgang til å vurdere om inngrepet er rimelig».<ref>http://www.forskerforum.no/module_info/index2_forskerforum.php?level=2&xid=3966{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

[[Thomas Mathiesen]] mente at tingrettsdommen har «særs uheldige konsekvensar for universitetet som institusjon», men at Nedkvitne gjorde andre professorer en bjørnetjeneste ved å ta saken til retten.
<ref>http://www.dagogtid.no/nyhet.cfm?nyhetid=1698</ref>

Arnt Maasø ved Institutt for medier og kommunikasjon ved UiO mente i Klassekampen at saken ikke handler om ytringsfrihet og truet med å melde seg ut av Forskerforbundet dersom forbundet støtter anken av saken. Maasø mente at saken handler om «hvordan man kan klare å skape et godt arbeidsmiljø».<ref>{{kilde www|url=http://klassekampen.no/57202/article/item/null|tittel=Arkivert kopi|besøksdato=2010-02-18|arkivurl=https://web.archive.org/web/20100221010617/http://www.klassekampen.no/57202/article/item/null|arkivdato=2010-02-21|url-status=død}}</ref> Etter at Forskerforbundet vedtok å støtte anken meldte mellom 15 og 20 medlemmer, hovedsakelig ved HF-fakultetet ved UiO, seg ut av forbundet, og hevdet samtidig at forbundet ikke hjalp dem da de angivelig opplevet å bli trakassert av Nedkvitne tidligere.<ref>[http://www.aftenposten.no/kul_und/article3527285.ece «Akademikere forlater fagforbund», Aftenposten 19. februar 2010]</ref> Jusprofessor [[Olav Torvund]] skriver imidlertid at «det er vanskelig for en fagforening å ta standpunkt i en konflikt mellom medlemmer på samme arbeidssted. Å ta tak i arbeidsmiljøproblemer av den art som er utgangspunkt for denne ulykksalige saken er ledelsens ansvar, det er ikke først og fremst en oppgave for fagforeningen. Om noen har sviktet er det ledelsen på ulike nivåer». Torvund mener det er riktig av Forskerforbundet å støtte anken og at saken helst bør avgjøres av Høyesterett.<ref>http://blogg.torvund.net/2010/02/19/det-var-rett-av-forskerforbundet-a-støtte-nedkvitnes-anke/</ref>

[[Aftenposten]]s leder 21. februar 2010 hilste anken av saken velkommen, fordi saken «reiser utvilsomt viktige, prinsipielle spørsmål knyttet til akademisk frihet» og er «enestående».<ref>[http://www.aftenposten.no/meninger/leder/article3531380.ece Viktig anke. Leder i Aftenposten 21. februar 2010]</ref>

Nedkvitne-saken har blitt brukt som referanse i debatter: Etter at to ansatte ved [[Høgskolen i Oslo]], [[Rune Slagstad]] og [[Pål Veiden]], skrev til sammen tre kronikker i [[Aftenposten]] som var kritiske til forhold ved Høgskolen i Oslo, ble begge møtt med sterk kritikk fra administrasjonen ved høyskolen og Veiden ble innkalt til personalsamtale. Rune Slagstad sammenlignet denne reaksjonen med Nedkvitne-saken.<ref>{{Kilde www |url=http://www.morgenbladet.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20100312/OAKTUELT/703129899 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-04-04 |arkiv-dato=2021-08-03 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210803015615/https://www.morgenbladet.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20100312/OAKTUELT/703129899 |url-status=yes }}</ref> Både saken ved Høgskolen i Oslo og Nedkvitne-saken førte til debatt om akademisk frihet og takhøyden for kritikk ved universiteter og høyskoler.<ref>http://www.aftenposten.no/meninger/kommentatorer/aamaas/article3562546.ece</ref>