Redigerer Naturmiljø (avsnitt)

=== Hydrosfæren ===
[[Fil:Blue_Linckia_Starfish.JPG|mini|[[Korallrev]] har betydelig marine [[Biologisk mangfold|biologisk]].]]

Hydrosfære er et diskontinuerlig lag med vann på eller nær jordoverflaten, og består av flytende og frosset overflatevann, grunnvann i jord og berggrunn, samt atmosfærisk vanndamp. Vann er det stoffet som finnes mest på jordens overflate. Omtrent 1,4 milliarder km<sup>2</sup> vann finnes i flytende og frossen form, som utgjør [[hav]], [[innsjø]]er, [[elv]]er, [[isbre]]er og [[grunnvann]].<ref name="hydrosphere">{{Kilde www | forfatter=  The Editors of Encyclopaedia | url=  https://www.britannica.com/science/hydrosphere | tittel= Hydrosphere | besøksdato= | utgiver= Encyclopedia Britannica | arkiv_url= | dato = 29. november 2021 | format= }}</ref> Dette utgjør rundt {{nowrap|0,023 %}} av jordens totale masse. Den største delen av hydrosfæren utgjøres av saltvann, med en andel på rundt {{nowrap|97,5 %}}. Resten er for det meste ferskvann i fast form, som permanent is og snø i [[Antarktis]], [[Arktis]] og høyereliggende fjellområder.<ref>Hofstad, Knut:{{snl|hydrosfæren|Hydrosfæren}} (30. april 2019)</ref>

Hydrosfæren består av rekke grupper av reservoarer av vann, der prosessene ned overføring av vann fra et reservoar til et annet (eller transformasjon fra en tilstand til en annen) kalles [[vannets kretsløp]]. Disse kretsløpene involverer hele hydrosfæren, og strekker seg omtrent {{nowrap|15 km}} oppover i jordens atmosfære og nedover til omtrent {{nowrap|5 km}} under jordskorpen.<ref name="hydrosphere"/>

Fuktigheten i jordsmonnet utgjør bare {{nowrap|0,005 %}} av vannet på jordens overflate, men denne lille mengden vann står for det mest av den direkte fordampningen fra jordoverflaten. Selve biosfæren, altså alt levende liv, består for det meste av vannmolekyler, men inneholder en svært lite av det totale vannet på landjorden, bare rundt {{nowrap|0,00004 %}}. Allikevel spiller biosfæren en viktig rolle for transport av vanndamp tilbake til atmosfæren ved transpirasjonsprosessen. Jordens vann inneholder en rekke oppløste og partikkelformede materialer. Vannmassene på jordens overflate er således store beholdere for uorganiske og organiske stoffer. Forskjellige former for vannbevegelse spiller derfor en stor rolle for å transportere disse stoffene rundt om på planetens overflate.<ref name="hydrosphere"/>

==== Hav ====
{{utdypende|Hav}}

[[Verdenshav]]et er en stor vannmasse med [[Sjøvann|saltvann]], og en del av [[hydrosfæren]]. Omtrent {{nowrap|71 %}} av jordens totale overflate er dekket av hav som utgjør en sammenhengende vannmasse. Det er uansett vanlig å dele havet inn i flere hav og mindre [[Sjø|sjøer]]. Havet har en gjennomsnittlig dybde på {{nowrap|3 688}} meter. Nesten alt sjøvann har en [[Salinitet|saltholdighet]] i området 30 til 38 g per kg.<ref name=>{{Kilde www | forfatter= Cenedese, Claudia og Duxbury, Alyn C. | url= https://www.britannica.com/science/ocean | tittel= Ocean | besøksdato= 29. november 2021 | utgiver= Encyclopedia Britannica | arkiv_url= | dato = 8. juli 2021  | format= }}</ref><ref name="Marine ecosystem">{{Kilde www | forfatter= Kingsford, Michael John | url= https://www.britannica.com/science/marine-ecosystem | tittel= Marine ecosystem | besøksdato= 30. november 2021| utgiver= Encyclopedia Britannica| arkiv_url= | dato = 12. november 2018| format= }}</ref>

De fysiske og kjemiske egenskapene til sjøvann varierer avhengig av [[breddegrad]], dybde, nærhet til land og tilførsel av ferskvann. Omtrent {{nowrap|3,5 %}} av sjøvannet består av oppløste forbindelser, mens den resterende delen er rent vann. Den kjemiske sammensetningen av sjøvann skyldes prosesser som erosjon av stein og sedimenter, vulkansk aktivitet, gassutveksling med atmosfæren, metabolske prosesser og nedbrytningsstoffer fra organismer, samt regn. I tillegg til karbon er de næringsstoffene som er essensielle for levende organismer [[nitrogen]] og [[fosfor]], som finnes i begrenset mengde i sjøvann og derfor ofte er bestemmende faktorer for de organiske kretsløpene i havet. Konsentrasjonene av fosfor og nitrogen er generelt lave i sonen der sollyset (''fotiske sonen'') trenger ned, fordi disse stoffene raskt tas opp av levende organismer. Andre viktige stoffer i sjøvann er [[silisium]] og [[kalsium]].<ref name="Marine ecosystem" />

Atmosfærens kjemiske sammensetning påvirker også havet. For eksempel absorberes karbondioksid av havet og oksygen frigjøres til atmosfæren på grunn av prosessene i marine planter. ''Marin biota'' (levende organismer) kan klassifiseres bredt i de organismene som lever i enten det ''[[Pelagisk|pelagiske miljøet]]'' (plankton og fisk) eller det ''[[Bentos|bentiske miljøet]]'' (bunndyr og bunnplanter). Noen organismer er imidlertid bunndyr i ett stadium av livet og pelagiske i et annet. Produsenter som syntetiserer organiske molekyler, finnes i begge miljøer. Encellet eller flercellet plankton med fotosyntetiske pigmenter er produsentene i den fotiske sonen i de pelagiske miljøene. Typiske bunndyr i kategorien produsenter, er mikroalger ([[kiselalger]]), makroalger ([[kjempetare]]) eller sjøgress ([[ålegras]]).<ref name="Marine ecosystem" />

==== Elver ====
{{utdypende|Elv}}

En elv er en naturlig [[Vannløp|vassdrag]], vanligvis er det snakk om [[ferskvann]] som strømmer mot et [[Verdenshav|hav]], en [[innsjø]] eller en annen elv. Noen få elver strømmer bare ut over bakken og tørker helt opp, uten noen gang å nå frem til en annen vannmasse. Vannet i en elv kan sees på som en kanal, bestående av et elveleie mellom elvebreddene på hver side. 

I større elver er det ofte også en bredere [[elveslette]] som er formet av vann som har kommet over selve hovedkanalen. Elvesletter kan ha spesielt rike økosystemer, både i mengde og mangfold. De kan inneholde 100 eller endog 1000 ganger så mange arter som en elv. Væring av elvesletten frigjør næringsstoffer fra sist gang det var flom, og er et resultat av raske nedbrytning av organisk materiale som har samlet seg etterpå. Mikroorganismer trives og større arter gjør nytte av disse.<ref>{{cite web |last1=Kulhavy |first1=Jiri |last2=Cater |first2=Matjaz |title=Floodplain forest ecosystems |url=https://www.iufro.org/science/divisions/division-8/80000/80100/80105/ |publisher=International Union of Forest Research Organizations |access-date=1. april 2022 |archive-date=2023-05-21 |archive-url=https://web.archive.org/web/20230521212848/https://www.iufro.org/science/divisions/division-8/80000/80100/80105/ |url-status=yes }}</ref> Flomslettene kan være svært brede i forhold til størrelsen på elvekanalen. Elver er en del av den [[Vannets kretsløp|hydrologiske syklusen]]. Vann i en elv er vanligvis oppsamlet av [[nedbør]] gjennom [[overflateavrenning]], eller den kan være dannet av oppstrømmende [[grunnvann]], [[Kilde (vann)|kilder]] og [[smeltevann]] fra breer og snø.

Mindre elver kalles for åer,<ref>{{Kilde www | forfatter= | url= https://naob.no/ordbok/%C3%A5_3 | tittel= å | besøksdato= 2. april 2022 | utgiver=  Det Norske Akademi for Språk og Litteratur | arkiv_url= | dato = 2022 }}</ref> og enda mindre vannstrømmer kalles [[bekk]]er.<ref>Lilleøren, Karianne og Bolstad, Erik: {{snl|bekk|Bekk}} 22. desember 2020 </ref> Elver, åer og bekker spiller en viktig rolle som korridorer og kobler sammen fragmenterte habitater og spiller dermed en viktig rolle for å bevare [[biologisk mangfold]]. Årsaken er at elvedaler forbinder dyrepopulasjoner i fragmenterte landskap, for eksempel mellom byområder og omkringliggende landlige omgivelser.<ref>{{Kilde www | forfatter= Hack, Jochen | url= https://researchoutreach.org/articles/preserving-biodiverse-river-corridors-sustainable-city-development/ | tittel= Preserving biodiverse river corridors for sustainable city development | besøksdato= 2. april 2022 | utgiver= Research Outreach, 122| arkiv_url= | dato = 19. mai 2021 | format= | DOI = 10.32907/RO-122-1289360226 }}</ref>

==== Innsjøer ====
{{utdypende|Innsjø}}

[[Fil:LAGO_LACAR.JPG|mini|En innsjø med opphav fra en [[isbre]] opprinnelse, i province av Neuqué i Argentina]]

En innsjø er en [[landform]] der en vannmasse er lokalisert i bunnen av et [[Depresjon (geologi)|basseng]]. En vannmasse regnes som en innsjø når den ligger i  innlandet, ikke er en del av et hav og er større og dypere enn en [[Dam (innsjø)|dam]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.britannica.com/EBchecked/topic/328083/lake|tittel=Lake (physical feature)|besøksdato=2008-06-25|etternavn=Britannica Online}}</ref>

Naturlige innsjøer finnes vanligvis i [[Fjell|fjellområder]], riftsoner og i områder med isbreer. Andre typer innsjøer finnes i [[Endorheisk bekken|endorheiske bekkener]] eller langs elver. I enkelte deler av verden, er det mange innsjøer på grunn av omfattende dreneringsystemer som stammer fra siste [[istid]]. Alle innsjøer er midlertidige betraktet på en geologisk tidsskala, ettersom de sakte vil bli fylt igjen med sedimenter fra landformen rundt.

En stor og mangfoldig mengde planter, dyr og mikrober lever i innlandsvann, der nesten alle hovedgrupper av levende organismer er representert i et eller annet akvatisk økosystem. Likevel er det ingen større grupper som har utviklet seg i ferskvann, alle har utviklet seg enten i havet eller på land, hvorfra tilpassing har ført til et liv i ferskvann. Flere store grupper av vannlevende dyr og planter, er markant mindre mangfoldige i innlandsvann enn de er i havet.<ref name="Inland water ecosystem">{{Kilde www | forfatter= Williams, William David og Mann, Kenneth H. | url= https://www.britannica.com/science/inland-water-ecosystem | tittel= Inland water ecosystem | besøksdato= 29. november 2021 | utgiver= Encyclopedia Britannica | arkiv_url= | dato = 4. april 2014 | format= }}</ref>

Det var nødvendig for de invaderende organismene å utvikle mange tilpasninger til de spesielle fysisk-kjemiske egenskapene i innlandsvann. For de som forlot et marint miljø, var den primære tilpasning overlevelse i miljø med betydelig mindre saltinnhold. For organismer fra landjorden som senere fikk et liv i vann, var de mest nødvendige tilpasningene et liv i et medium med betydelig større tetthet og [[viskositet]], samt mindre oksygen. Mange andre tilpasninger var nødvendig på grunn av utfordringene som et gitt vannmiljø utgjorde. I rennende vann, for eksempel, var det nødvendig med endringer for å unngå og bli skyllet vekk og i vann som periodevis blir tørrlagte, er overlevelse i den tørre fasen en utfordring.<ref name="Inland water ecosystem"/>