Redigerer Nasjonalisme (avsnitt)

=== Mellomkrigstid ===
Mens man på 1800-tallet var mest opptatt av «folk» og «nasjon», ble man utover på 1900-tallet i stigende grad opptatt av ''raser''. Tanken om at det fantes [[menneskeraser]] hadde opphav i [[biologi]] som på den tiden hadde vokst i prestisje. Nasjonale minoriteter som [[samer]], [[kvener]], [[tatere]] og [[jøder]] ble regnet for å tilhøre en annen rase enn nordmenn. Få hadde en systematisk rasistisk ideologi. Mange hadde forestillinger om at minoritetene var annerledes eller mer lavtstående enn nordmenn.<ref>[[Norgeshistorie.no]], [[Knut Kjeldstadli]]: [http://www.norgeshistorie.no/forste-verdenskrig-og-mellomkrigstiden/mennesker/1603-rasisme-og-minoriteter.html «Rasisme og minoriteter»]. Hentet 28. des. 2016. «Tanken om at det fantes naturgitte, atskilte raser, hentet kraft fra prestisjen til den biologiske vitenskapen.»</ref> Slike forestillinger ble i [[mellomkrigstiden]] vanlige hos blant annet [[Norges Bondelag]]. Hos arbeiderbevegelsen var nasjonalismen mindre populær; for dem var [[samfunnsklasse]] viktigere enn nasjon.<ref>[[Norgeshistorie.no]], [[Knut Kjeldstadli]]: [http://www.norgeshistorie.no/forste-verdenskrig-og-mellomkrigstiden/religion-og-verdensbilder/1618-hva-var-det-a-vaere-norsk.html «Hva var det å være norsk?»]. Hentet 28. des. 2016.</ref>