Redigerer Nansens Fram-ekspedisjon (avsnitt)

=== Drift (første fase) ===
Den 9. oktober hadde «Fram» sitt første møte med trykket fra isen. Archers design viste seg raskt funksjonelt ved at skipet hevet og senket seg med isen, og isen fikk heller ikke tak i skroget.<ref name="Huntford242" /> Ellers var de første ukene i isen skuffende; den uforutsigbare strømmen flyttet «Fram» i skiftende retninger, noen ganger nordover og andre ganger sørover.<ref name="Fleming243" /> 19. november, etter seks uker, befant skipet seg sør for den breddegraden hvor hun gikk inn i isen.<ref name="Huntford246" />

Etter at solen forsvant den 25. oktober ble elektriske lamper fra en vinddrevet generator brukt for å holde skipet opplyst.<ref name="Huntford245" /> Mannskapet slo seg ned i en komfortabel rutine der kjedsomhet og inaktivitet var de største fiendene. Mennene begynte å irritere hverandre, og enkelte ganger brøt det ut slagsmål.<ref name="Huntford247" /> Nansen forsøkte å starte en avis, men prosjektet rant snart ut i sanden gjennom mangel på interesse. Små oppgaver ble foretatt og vitenskapelige observasjoner ble opprettholdt, men det var ingen hast. Nansen uttrykte sin frustrasjon i den private dagboken: «Jeg føler jeg må bryte gjennom dette ødet, denne treghet, og finne noen utløp for mine energier.» Og senere: «Kan ikke noe skje? Kunne ikke en orkan komme og rive opp denne isen?»<ref name="Fleming244" /> Rett etter årsskiftet, i januar 1894, satte kursen nordover seg i stor grad. Den 80. breddegrad ble passert 22. mars.<ref name="Nansen378" />
[[Fil:Johansen1893.jpg|thumb|left|upright|Hjalmar Johansen, «Frams» fyrbøter og hundekjøringsekspert, Nansens utvalgte mann for marsjen mot Nordpolen.]]
Basert på den usikre retningen og liten hastighet på driften, beregnet Nansen at det kunne ta skipet fem år å nå polen.<ref name="Huntford257" /> I januar 1894 hadde han diskusjoner med både Henriksen og Johansen om muligheten for å gjennomføre en sledetur med hunder fra «Fram» til Nordpolen, men de gjorde ingen umiddelbare planer.<ref name="Huntford257" /> Nansens første forsøk på å mestre hundekjøring ble en pinlig fiasko,<ref name="Nansen248" /> men han holdt ut og oppnådde gradvis resultater.<ref name="Huntford260" /> Han fant ut at en skiløpers normale hastighet tilsvarte hastigheten til hunder som trakk lastede sleder. Menn kunne da gå på ski for egen maskin fremfor å ri på sleden, og samtidig kunne sledelasten økes tilsvarende. Dette utgjorde, ifølge biograf og historiker [[Roland Huntford]], en revolusjon innen fremkomstmetoder i polare områder.<ref name="Huntford262" />
[[Fil:Fram March 1894.jpg|thumb|upright|«Fram» sitter fast i isen, mars 1894]]
Den 19. mai, to dager etter feiringen av nasjonaldagen, passerte «Fram» 81°N og selv om fremdriften knapt var én&nbsp;mile (1,6&nbsp;km) om dagen, var der indikasjoner på at den økte sakte. Nansen ble stadig mer overbevist om at en sledeferd kunne bli nødvendig for å nå Nordpolen, og i september bestemte han at alle skulle trene på skigåing to timer om dagen. 16. november avslørte han sin intensjon for mannskapet: han og én kollega skulle forlate skipet og starte skituren mot Nordpolen når grensen for 83°N ble nådd. Etter at Nordpolen var nådd, skulle de to ta seg til [[Frans Josefs land]] og deretter krysse over til Spitsbergen hvor de håpet å finne et skip som kunne ta dem med hjem. Tre dager senere ble Hjalmar Johansen, den mest erfarne hundekjøreren i mannskapet, spurt om å bli med ham på reisen mot Nordpolen.<ref name="Huntford268" />

Mannskapet brukte de neste månedene til å forberede det kommende forsøket mot Nordpolen. De bygde sleder som ville gjøre det lettere å ferdes over [[Sastrugi|ujevnt terreng]] og [[kajakk]]er etter [[inuitter|inuit]]-modellen, til bruk under de forventede kryssingene av åpent vann.<ref name="Fleming246" /> Der var også en rekke forsøk på å lage spesialklær og annet utstyr.

3. januar 1895 begynte voldsomme og langvarige rystelser å riste skipet, og to dager senere gikk mannskapet ned på isen og forventet at skipet skulle bli knust. Trykket fra isen avtok imidlertid, og mannskapet kunne gå ombord igjen for å fortsette forberedelsene til Nansens ferd. Etter dette ble det registrert at «Fram» hadde drevet forbi [[Adolphus Greely|Greelys]] nordligste punkt på 83°24'N, og den 8. januar var hun ved 83°34'N.<ref name="Huntford275" />