Redigerer Myokardfibrose (avsnitt)

===MRI med kontrastmidler===
{{Flere bilder
| justering    = høyre
| retning      = vertikal
| bredde       = 250
| bilde1       = 4CH_IR_infarct.jpg
| bredde1      = 
| alt1         = 
| bildetekst1  = MRI med kontrastmidler. Forekomst av LGE i hvitt.
| bilde2       = 4CH cine infarct.gif
| bredde2      = 
| alt2         = 
| bildetekst2  = Cine MRI av samme bildesnitt.
}}
Bruk av [[MRI]] kombinert med kontrastmidler har gjort det svært mye lettere å se på endringer i hjertevevet. Som ekkokardiografi kan MRI gi gode bilder for å vurdere hjertets funksjon, men det kan også gi mer direkte målinger av endringer i hjertevevsstrukturen. Spesielt er metoden godt egnet for å markere områder med erstatningsfibrose.<ref name="mandoli" />

Prosedyren gjennomføres ved å gi kontrastmiddelet [[gadolinium]] intranervøst. Deretter tas MRI-bilder 10–20 minutter senere. Kontrastmiddelet virker slik at skadet hjertevev får en kortere [[relaksjon (NMR)|T<sub>1</sub>-relaksjonstid]] i forhold til friskt (normalt) hjertevev. Dette gjør at på bildene gir dette et klart hvitt signal til området som er skadet.<ref name="mandoli" /> Dette kalles for ''Late Gadolinium Enhancement'' (LGE), eller ''sen-kontrastopptak'' på norsk.<ref name="ramberg" /> LGE måles ''relativt'', og ikke absolutt. Man bruker hjertevevet som gir lite signal som en referanse og ser på forskjellen. LGE er derfor ikke egnet til å fange opp diffus fibrose; om resten hjertet er rammet av diffus fibrose vil det relativt gi det samme resultatet som om resten av hjertet er friskt.<ref name="mandoli" />

I 2010 brukte en gruppe forskere fra [[University of Utah]] et klassifiseringssystem basert på LGE i sitt studie på venstre atrium. De klassifiserte pasienter i grupper etter hvor mange prosent av vevet som ble registrert med LGE som markør: Utah I (mindre enn 5%), Utah II (5%–20%), Utah III (20%–35%) og Utah IV (mer enn 35%)<ref name="mahnkopf">{{kilde artikkel
| tittel=Evaluation of the left atrial substrate in patients with lone atrial fibrillation using delayed-enhanced MRI: implications for disease progression and response to catheter ablation 
| forfatter=Christian Mahnkopf m.fl.
| publikasjon=Heart Rhythm
| dato=2010
| volum=7
| hefte=10
| sider=1475-1481
| url=https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S1547527110006661
| doi=10.1016/j.hrthm.2010.06.030}}</ref> Klassifiseringssystemet har senere blitt brukt utbredt videre både i forskning og for klinisk vurdering.

LGE ble opprinnelig utviklet med hensyn på å identifisere områder i hjertet rammet av [[hjerteinfarkt]]. Sammenligning med histologiske analyser viser at den klarer å fange opp de skadede områdene med høy nøyaktighet. Methoden klarer også å fange opp ikke-iskemiske områder, ved utvikling av fibrose i tidligere stadier i ulike ikke-iskemiske pateologiske tilstander. Dette gjør at metoden også kan brukes i forhold til risikovurderinger. Forekomst av LGE har blant annet blitt brukt for diagnostisering og risikovurdering ved [[koronar hjertesykdom]], [[hypertropisk kardiomyopati]], [[dilatert kardiomyopati]], [[myokarditt]], [[Fabrys sykdom]] og [[amyloidose]].<ref name="mandoli" />

Bruk av LGE har vært utbredt siden 2000-tallet, og brukes både i forskningssammenheng og i kliniske vurderinger. LGE gir stor presisjon i forhold til romlig oppløsning.<ref name="mandoli" /> LGE regnes som mest nyttig kombinert med andre CMR-målinger, som for eksempel faktisk relaksjonstid. Om hele hjertet er rammet regnes andre teknikker mer effektive.<ref name="mandoli" />