Redigerer Mykensk kultur (avsnitt)

=== Det endelig sammenbruddet ===
[[Fil:Elephant or Hippopotamus Tooth Warrior Head Wearing Boar Tusk Helmets (3404330867).jpg|thumb|upright|left|Kriger iført en viltsvinhjelm, fra en mykensk kammergrav i [[Akropolis (Athen)|akropolis]] i Athen, 1300–1200-tallet f.Kr.]]
Ingen av forsvarstiltakene ser ut til å ha forhindret den endelige ødeleggelsen og sammenbruddet av de mykenske statene. En andre ødeleggelse rammet Mykene i ca. 1190 f.Kr. eller kort tid etter. Denne hendelsen markerte slutten på Mykene som en stormakt. Området ble deretter gjeninntatt, men i mindre skala.<ref name="Cline_130"/> En nylig studie antyder at ingen av palassene i Tiryns eller Mideia ble ødelagt av et [[jordskjelv]],<ref> Hinzen, Klaus‐G.; Maran, Joseph; Hinojosa‐Prieto, Hector; Damm‐Meinhardt, Ursula; Reamer, Sharon K.; Tzislakis, Jana; Kemna, Kilian; Schweppe, Gregor; Fleischer, Claus; Demakopoulou, Katie (27. mars 2018): [https://dx.doi.org/10.1785/0120170348 «Reassessing the Mycenaean Earthquake Hypothesis: Results of the HERACLES Project from Tiryns and Midea, Greece»], ''Bulletin of the Seismological Society of America''. '''108''' (3A): 1046–1070. Bibcode:[https://ui.adsabs.harvard.edu/abs/2018BuSSA.108.1046H 2018BuSSA.108.1046H]. doi:[https://doi.org/10.1785%2F0120170348 10.1785/0120170348]. ISSN [https://www.worldcat.org/issn/0037-1106 0037-1106].</ref> og ytterligere studier har vist at opp mot femti pilspisser ble funnet spredt i ødeleggelsene ved Mideia, noe som kanskje indikerer at ødeleggelsen var forårsaket av et angrep.<ref>Millek (2023), s. 147–156.</ref> Palasset i Pylos i det sørvestlige Peloponnes, ble ødelagt en gang rundt 1180 f.Kr.<ref> Cline (2014), s. 129.</ref><ref name="Tartaron_18"> Tartaron (2013), s. 18.</ref>De leirarkivene med Linear B som ble funnet der, bevart av varmen fra brannen som ødela palasset, nevner forhastede forsvarsforberedelser på grunn av et forestående angrep uten å gi noen detaljer om den angripende styrken.<ref name="Freeman_126"/>

Som et resultat av denne uroen, opplevde spesifikke regioner på det greske fastlandet en dramatisk befolkningsnedgang, spesielt Boeotia, Argolis og [[Messenia]].<ref name="Freeman_126"/> Mykenske flyktninger migrerte til Kypros og kysten av [[Levanten]].<ref name="Tartaron_18"/> Likevel hadde andre regioner i utkanten av den mykenske verden framgang, som [[De joniske øyer|de joniske øyene]] i vest, det nordvestlige Peloponnes, deler av [[Attika]] og en rekke øyer i Egeerhavet.<ref name="Freeman_126"/> [[Akropolis (Athen)|Akropolis]] i Athen ser merkelig nok ut til å ha unngått ødeleggelse.<ref name="Freeman_126"/>

Athen og østkysten av Attika var fortsatt bosatt på 1100-tallet f.Kr., og ble ikke ødelagt eller forlatt; dette peker på eksistensen av nye desentraliserte kyst- og maritime nettverk der. Det er attestert av gravplassen i Perati som varte i et århundre og viste import fra [[Kykladene]], [[Dodekanesene]], Kreta, Kypros, Egypt og Syria, samt av den sene helladisk IIIC (ca. 1210–1040 f.Kr.) gravplassen i Drivlia ved Porto Rafti (Limin Markopoulou); ligger 2 km vest for Perati. Dette indikerer at Attika deltok i langdistansehandel, og også ble innlemmet i et nettverk på fastlandet.<ref>Salavoura, Eleni (2021): [https://submissions.e-a-a.org/eaa2021/repository/preview.php?Abstract=2227 «New opportunities in turbulent times: Attica in the 12th c. BC»] {{Wayback|url=https://submissions.e-a-a.org/eaa2021/repository/preview.php?Abstract=2227 |date=20221207232918 }}, ''EAA 2021, Widening Horizons, 8–11 September, Kiel''.</ref>

Stedet Mykene opplevde et gradvis tap av politisk og økonomisk status, mens Tiryns, også i regionen Argolis, utvidet sin bosetting og ble det største lokale senteret i løpet av perioden etter palassrikene, i sen helladisk IIIC, ca. 1200–1050 f.Kr.<ref>Zeman, Piotr (2021): [https://submissions.e-a-a.org/eaa2021/repository/preview.php?Abstract=3840 «Differing trajectories of collapse in the Late Bronze Age Argolid: Mycenae and Tiryns from 1250 BC to 1100 BC»] {{Wayback|url=https://submissions.e-a-a.org/eaa2021/repository/preview.php?Abstract=3840 |date=20231215201127 }}, ''EAA 2021, Widening Horizons, 8–11 September, Kiel''.</ref>

Arkeologiske undersøkelser har gitt et nedslående bilde av tiden etter sammenbruddet. Antallet bosatte steder på fastlandet falt med to-tredjedeler på 1100-tallet f.Kr. og med ytterligere to-tredjedeler på 1000-tallet f.Kr. Det var det laveste punktet før befolkningstallet begynte å øke igjen. Det doblet seg på 900-tallet f.Kr. og doblet seg på nytt i det påfølgende århundret. Befolkningen ikke bare dalte betydelig i slutten av bronsealderen, men stedene ble mindre komplekse, og bosetningene i tidlig jernalder var betydelig mindre enn perioden forut.<ref>Price & Thonemann (2011), s. 61. </ref>