Redigerer Mosambik (avsnitt)

=== Utenrikspolitikk ===
Mens troskap som stammer fra frigjøringskampen forblir relevant, har utenrikspolitikken til Mosambik blitt økende pragmatisk. De to pilarene i utenrikspolitikken er opprettholdelse av gode forbindelser med sine naboer og opprettholdelse og ekspansjon av bånd til utviklingspartnere.

I 1970- og tidlig 1980-årene var politikken ugjenkallelig knyttet til majoritetens kamp for å komme til makten i [[Rhodesia]] og Sør-Afrika i tillegg til supermaktenes konkurrering og [[den kalde krigen]]. Mosambiks beslutning om å styrke FN-sanksjonene mot Rhodesia og nekte landet adgang til havet gjorda at [[Ian Smith]]s regime gikk til skjulte og utilslørte aksjoner for å destabilisere landet. Selv om skifte av regjering i [[Zimbabwe]] i [[1980]] fjernet denne trusselen, fortsatte [[apartheid]]-regimet i Sør-Afrika å finansiere destabiliseringen av Mosambik. Det tilhørte også [[frontlinjestatene]].

[[Nkomati-avtalen]] i [[1984]] åpnet innledende diplomatiske kontakter mellom de mosambiske og sørafrikanske regjeringene, selv om den ikke lyktes i sitt mål med å få slutt på sørafrikansk støttet til RENAMO. Prosess fikk fart med Sør-Afrikas avskaffelse av apartheid som kulminerte i etableringen av fulle diplomatiske forbindelser i oktober [[1993]]. Mens relasjonene til nabolandene Zimbabwe, [[Malawi]], [[Zambia]] og [[Tanzania]] av og til var anstrengt, forblir Mosambik sine bånd til disse landene sterke. 

I årene som umiddelbart fulgte uavhengigheten, trakk Mosambik fordel fra betydelig assistanse fra noen vestlige land, særlig de [[Skandinavia|skandinaviske]]. Men [[Sovjetunionen]] og dens allierte ble Mosambik sin primære økonomiske, militære og politiske støttespillere og landets utenrikspolitikk reflekterte denne forbindelsen. Dette begynte å endres i 1983. I 1984 sluttet Mosambik seg til [[verdensbanken]] og [[det internasjonale pengefondet]]. Vestlig bistand erstattet raskt den sovjetiske støtten, og [[skandinavia|skandinavene]], [[Finland]], [[USA]], [[Nederland]] og [[Den europeiske union|EU]] ble en økende viktig kilde til utviklingshjelp. [[Italia]] opprettholder også en profil i Mosambik på grunn av sin nøkkelrolle under fredsprosessen. Forholdet til [[Portugal]], den tidligere kolonimakten, er kompleks og er viktig siden portugisiske investorer spiller en synlig rolle i Mosambikisk økonomi.

Mosambik er medlem av den ikke-allierte bevegelsen og er blant de moderate medlemmene i den afrikanske blokk i [[FN]] og andre internasjonale organisasjoner. Mosambik tilhører også [[Den afrikanske union]] (AU) (tidligere [[Organisasjonen for afrikansk enhet]], OAU) og [[Samarbeidsorganisasjonen for det sørlige Afrika|Southern African Development Community]] (SADC). I 1994 ble regjeringen fullt medlem av [[Den islamske konferanse|Organization of the Islamic Conference]] (OIC), delvis for å utvide sitt grunnlag for internasjonal støtte, men også for å blidgjøre landets betydelige muslimske befolkning. På lignende vis sluttet landet i [[1996]] seg til sine [[engelsk|anglofone]] naboer i [[Samveldet av nasjoner|Samveldet]] (Commonwealth). Det er den eneste nasjonen som har sluttet seg til Samveldet uten å ha tilhørt [[det britiske imperiet]]. Samme år ble Mosambik grunnleggende medlem og første president i [[Samveldet av portugisiskspråklige land]] (CPLP) og opprettholder et nært bånd med andre [[portugisisk|lusofone]] stater.