Redigerer Mo i Rana (avsnitt)

== Historie ==
Navnet Rana er avledet fra [[Norrønt (språk)|norrønt]] ''Raðund'', som synes opprinnelig å ha vært navnet hovedelva gjennom byen, [[Ranelva|Ranaelva]]/[[Ranelva]], men har også gitt navn til fjorden, [[Ranfjorden]], og landskapet rundt fjorden. [[stedsnavngranskning|Stedsnavngransker]] [[Oluf Rygh]] knyttet ''Raðun'' til gammelnorske ''(h)raðr'' i betydningen «snøgg, snar, rask», kanskje med henvisning til strømmen i fjorden.<ref>Sandnes, Jørn; Stemshaug, Ola (1997): ''Norsk stadnamnleksikon'', 4. utg., Oslo: Det Norske Samlaget, s. 355</ref>

Fra gammelt av er Mo et handelssentrum på [[Helgeland]]. Det har vært [[jordbruk]] siden [[jernalder]]en, selv om kysten ble ryddet og bebodd før innlandet. Bergverk og utførsel av [[nordlandsbåt]]er og fangstprodukter har vært basisen for handelen. De rike fangst- og bergverkområdene rundt ga grunnlag for en sped byutvikling samt et [[kleberstein]]brudd av betydning på [[Alteren]], på vestsiden av Ranfjorden. Etter 1730-årene var det sommerstid et samemarked på Mo. I 1770-årene ble det fast handel, og i 1860 fikk L.A. Meyer ved kongelig [[reskript]] rett til å drive landhandel. 

Handelsaktiviteten blomstret etter hvert opp. Rundt 1880 står L.A.Meyer Skipsekspedisjon årlig for utskiping av ca. 800 båter, som i hovedsak er produsert i Rana. Firmaet mottok ett år et parti på 24 000 ryper fra Tärnaområdet. Rypene gikk i hovedsak til eksport til England.

Strekningen fra Mo til Umbukta ble bygd ferdig som vinterveg i 1883 mens mellomriksvegen ble ikke ferdig på svensk side før i 1939.

Under felttoget i Norge i 1940 ble det landsatt britiske styrker i Mo i Rana for å stoppe de framrykkende tyske styrkene. Den 1. mai ble en britisk jager satt inn for å bevokte kysten. I tillegg kom ett britisk uavhengig kompani direkte fra Storbritannia til Mo den 3. mai. Dette kompaniet var en del av [[Operasjon Scissors Force]].      

[[Fil:German soldiers from the 6th Gebirgsjäger company in Mo i Rana.jpg|thumb|Under det tyske [[Angrepet på Norge i 1940|felttoget i Norge]] var østerrikske [[gebirgsjäger]] i front hele veien fra Trøndelag til [[Narvik]]. Disse elitesoldatene kommer fra det 6. bergjegerkompani. Tekst på baksiden av bildet: «Beim vormarsch muss schon in Mo? Sein. Die männer tragen schon erbeutete englische sonnenbrillen. Ganz vorne Otto Erlacher!»{{Byline|Karl Marth/Arkiv i Nordland}}]]

:''«20-30-årene var preget av arbeidsledighet og mye fattigdom. Mange hadde nødsarbeid og de som arbeidet i Mofjellet var privilegerte. Her var det også bedre betalt. Den beste driftsperioden før krigen var fra 1937 til 1940. Under krigen ble gruvene drevet av tyskerne i en periode fra 1941 til 1943. L.A.Meyer var en viktig instans i nærings- og kulturlivet i Rana før krigen og presten var en ivrig forkjemper for fullføringen av Nordlandsbanen,»'' minnes mangeårig stortingsrepresentant og lokalpolitiker i Rana, [[Per Karstensen]].<ref>{{Språkikon|no|Norsk}} {{Kilde www
 |url= http://www.norgesdokumentasjon.no/intervjuer.php?mode=vis&id=411
 |tittel= Norgesdokumentasjonen, Historisk registrering av næringsliv, organisasjoner og offentlig virksomhet: Intervju med Per Karstensen
 |utgiver= Stiftelsen neveragain.no
 |forfatter= Intervjuer Jan Eidi
 |dato= 26. juni 1999
 |sitat= 
 |besøksdato= 22. januar 2009
 |url-status=død
 |arkivurl= https://web.archive.org/web/20120320035657/http://www.norgesdokumentasjon.no/intervjuer.php?mode=vis&id=411
 |arkivdato= 2012-03-20
 }}</ref>

Rana er rik på [[jernmalm]] og elektrisk kraft, noe som var betydningsfullt for etableringen av industri. Gruvedrift ble etablert i [[Dunderland Iron Ore Company]] (1902–1947), [[Rana Gruber]] (1937–), [[Norsk Jernverk]] (1946–1988) og [[Norsk Koksverk]] (1964–1988).  Disse var dominerende for sysselsettingen i byen, medførte etablering av «Dunderlandsbanen» og utskipingshavn.  Det var ca. {{formatnum:3200}} ansatte på det meste på jernverket alene. Befolkningsveksten ble nærmest eksplosiv på kort tid på grunn av etableringen av tungindustrien.

Under [[Operasjon Asfalt]] var det kun i Mo i Rana at myndighetenes representanter ble fysisk hindret i å fjerne levninger av sovjetiske krigsfanger fra kirkegården.<ref>Thjømøe, Silje Løvstad; Næss, Øyvind Nordahl (19. januar 2016): [http://pluss.vg.no/2016/01/18/2282/2282_23598532#xtor=CS1-1-23598532%5BByen+som+stoppet+likskjenderne%5D «Oppdrag fra regjeringen: Grav opp 8000 fanger: Byen som stoppet likskjenderne»], ''VG''<small>(betalingsmur)</small></ref> Det russiske gravstedet på kirkegården i Mo i Rana er derfor det eneste som er bevart i opprinnelig stand. 

Flere byster av for byen historisk betydningsfulle skikkelser står plassert i sentrum; Nordlandsbanens far, prest [[Ole Tobias Olsen]], anleggsarbeideren og agitatoren [[Hans Berntsen]], og «samenes apostel» [[Thomas von Westen]], som var sentral for grunnleggingen av Mo kirke og sameskolen på Mo, utenfor [[Mo kirke (Rana)|Mo kirke]].

=== Bykommunen Mo (1923–1963) ===
==== Kommunestyret til Mo bykommune ====
[[Fil:Mo city council A.JPG|thumb|Tidligere Mo herredshus {{byline|Foto: Magne Aga|14. august 2007}}]]
Mo herred (1839), senere kalt Mo kommune (1853), ble i 1923 delt i de to kommunene [[Nord-Rana]] og Mo. Mellom 1923 og 1963 var Mo en bykommune. Mo kommunestyre befant seg i strandgata i Mo sentrum, og er idag en vernet bygning. Bygningen var opprinnelig hvit. I den venstre fløyen var det bibliotek. Kommunestyret holdt til i høyre del, mens [[kemner]]en i Mo hadde sitt kontor i loftsetasjen.

=== Folketall i bykommunen ===
Folketall i daværende Mo kommune før sammenslåingen
{| class="wikitable"
! År
! Folketall
! År
! Folketall
! År
! Folketall
! År
! Folketall
|-
|1930
|{{formatnum:1340}}
|1952
|{{formatnum:4717}}
|1956
|{{formatnum:7246}}
|1960
|{{formatnum:8096}}
|-
|1946
|{{formatnum:3150}}
|1953
|{{formatnum:5263}}
|1957
|{{formatnum:7777}}
|1961
|{{formatnum:8368}}
|-
|1950
|{{formatnum:4211}}
|1954
|{{formatnum:6257}}
|1958
|{{formatnum:8027}}
|1962
|{{formatnum:8646}}
|-
|1951
|{{formatnum:4215}}
|1955
|{{formatnum:6886}}
|1959
|{{formatnum:8186}}
|1963
|{{formatnum:9134}}
|}