Redigerer
Mjøsa
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Dyreliv i Mjøsa == Mjøsa er åsted for Norges største innlandsfiske og er også en av landets mest artsrike innsjøer. Noe arter som abbor og ørekyt er [[bentisk]] (lever nær bunnen eller i strandsonen), arter som lagesild og harr lever mest i de frie (pelagiske) vannmassene.<ref name="kvalitet" /> Hver høst fanges [[lagesild]] langs de nordre deler av innsjøen, 150–200 [[tonn]] tas opp i det organiserte fisket hver sesong. Lagesild-fisket er omtalt så tidlig som i [[1462]]. Det er flere stammer av storvokst [[Mjøsørret|ørret i Mjøsa]], blant annet hunderørreten som vandrer opp i nedre del av Gudbrandsdalslågen for å gyte, og Brumundaørreten som gyter i [[Brumunda]] ved [[Brumunddal]]<ref name="NINA485"/> Mjøsørreten består av flere stammer som vandrer opp i sine elver og bekker for å gyte, men som bruker Mjøsa som oppvekstområde. De største ørretene bruker Lågen som gyteområde. Mjøsørretens særpreg skyldes at innsjøen er stor og dyp, at det finnes mange gode gyteelver og at det er godt beite på mindre fisk.<ref name="kvalitet" /> Det er funnet 21 fiskearter i Mjøsa:<ref name="Vassdragsforbundet1"/> {{Kolonner}} * [[Abbor]] * [[Ørret]] * [[Lagesild]] * [[Sik]] * [[Harr]] * [[Gjedde]] * [[Lake (fisk)|Lake]] * [[Mort]] * [[Karuss]] * [[Krøkle]] * [[Hork]] * [[Vederbuk]] * [[Nipigget stingsild]] * [[Hornulke]] * [[Brasme]] * [[Bekkeniøye]]{{tr}} * [[Gullbust]] * [[Elveniøye]] * [[Steinsmett|Steinsmett (Steinulke)]] * [[Laue]] * [[ørekyt]] Det er mange arter av [[plankton]]iske krepsdyr i Mjøsa. Vanlig arter er de calanoide [[hoppekreps]]ene ''Eudiaptomus gracilis'', ''Limnocalanus macrurus'' og ''Heterocope appendiculata'', de cyclopoide hoppekrepsene ''Cyclops lacustris'', ''Thermocyclops oithonoides'' og ''Mesocyclops leuckarti'', og [[Vannlopper|vannloppene]] ''Daphnia galeata'', ''Daphnia cristata'', ''Bosmina longispina'', ''Holopedium gibberum'' (gelekreps), ''Leptodora kindtii'' og ''Polyphemus pediculus''.<ref name="niva09" /> Noen dyrearter som er avhengig av kaldt vann, vandret inn i Mjøsa i perioden med store [[Bredemt innsjø|bredemte innsjøer]] rett etter [[Weichsel (glasial)|istidens]] slutt. Det gjelder for de såkalte [[istidskreps]]ene: ''[[Mysis|Mysis relicta]]'', [[firetornet istidskreps]], [[trollistidskreps]] og [[hoppekreps]]en ''Limnocalanus macrurus''. Til [[Mjøsa-Storsjø-fiskene]] som innvandret fra øst hører mort, krøkle, steinsmett, lagesild, vederbuk, brasme, gullbust, laue, hork, karuss, hornulke.<ref name="Økland 1999"/> Dypvannsfisken hornulke ble ikke oppdaget før i 1978. [[Røye]] finnes ikke i Mjøsa, selv om den forekommer i sammenlignbare innsjøer som [[Randsfjorden]] og [[Tyrifjorden]]. Det kan tenkes at den blir utkonkurrert av andre planktonetere som krøkle, sik og lagesild.<ref name="miljøstatus.no"/><ref name="Vassdragsforbundet2"/> Det ble satt ut ål omkring 1900, men det er ikke registrert fangst utenom ål som har blitt tatt i Gausa. Noen av tilløpselvene har kreps.<ref name="kvalitet" /> På grunn av forurensning med [[dioksin]] og [[polyklorerte bifenyler|PCB]] advarer Mattilsynet mot å spise [[lever]] av lake fisket i [[Furnesfjorden]].<ref name="mattilsynet, 2023-10-31"/> De advarer også generelt mot å spise stor [[abbor]], [[gjedde]], [[røye]] og [[ørret]] på grunn av [[kvikksølv]]forurensning.<ref name="mattilsynet, 2023-09-25"/> Gravide, ammende og barn under fem år advares generelt mot å spise selvfisket ferskvannsfisk på grunn av kvikksølvforurensning.<ref name="mattilsynet, 2023-09-25"/> Fisk og sjømat fra restaurant og butikk er underlagt kontroll og skal overholde grenseverdier som sikrer matkvaliteten.<ref name="mattilsynet, 2023-10-31"/> [[Åkersvika naturreservat|Åkersvika]] er fredet som naturreservat. [[Fil:Mjøsa_panorama.jpg | thumb | Mjøsa sett mot Helgøya og [[Hovinsholmen]].]] [[Fil:1300. Eidsvold, Udsigt over Mjøsen, ca 1892 (8385211393).jpg|thumb|Eidsvoll rundt 1892 {{Byline|[[Axel Lindahl]]}}]] [[Fil:Skibladner.jpg|thumb|[[DS «Skibladner»]]]] [[Fil:Båthavna Hamar og Hamar Båtforening.jpg|thumb|Fritidsbåter ved småbåthavna i Hamar.]] [[Fil:Redningsskøyta_på_Mjøsa.JPG|thumb|[[RS «Mjøsvekteren»]]. {{Byline|Øyvind Holmstad (2012)}}]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 3 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler som trenger referanser
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon