Redigerer Milet (avsnitt)

=== Arkaisk tid ===
[[Fil:Map of Lydia ancient times.jpg|thumb|Kart over Miletos og andre byer innenfor det lydiske rike.]]
[[Fil:Funerary lion Louvre Ma2790.jpg|thumb|Gravløve av marmor, slutten av 500- eller begynnelsen av 400-tallet f.Kr. Fra nekropolis i Miletos.]]
I henhold til [[Herodot]],<ref>Herodot: ''Historie'', [http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?lookup=Hdt.+1.142.1 1.142]</ref> ble Miletos den ene av tolv joniske byene langs kysten av [[Anatolia]] som inngikk i [[det joniske forbund]]: Miletos, [[Myus]] og [[Priene]] i [[Karia]] som alle snakket samme [[dialekt]]; [[Efesos]], [[Kolofon (by)|Kolofon]], [[Lebedos]], [[Teos]], [[Klazomenai]] og [[Fokaia]], som lå i [[Lydia]] og den region som i dag kalles for [[Jonia]] og de snakket en annen dialekt; øya [[Khíos]] og byen [[Erythrai]] på fastlandet som snakket samme dialekt; og øya [[Samos]], hvor de snakket en egen dialekt.

Miletos var den ene av de byene som var involvert i den [[lelantinske krig]] som ble utkjempet av nabobyene [[Khalkis]] og [[Eretria]] i [[Evvia|Euboea]] og som skjedde i tidlig [[arkaisk tid]], en gang mellom 710 og 650 f.Kr.<ref>1800-tallets historikere foretrakk en tidlig datering, slutten av 700-tallet f.Kr., men senere historikere har forskjøvet dateringen framfor, se Bradeen, Donald W. (1947): «The Lelantine War and Pheidon of Argo» i: ''Transactions and Proceedings of the American Philological Association'' '''78''', s. 223-241</ref> Historikeren [[Herodot]] nevner den samme krigen som årsaken til hvorfor at etter det joniske opprør at Eretria sendte militær støtte til Miletos, da truet av [[Perserriket]]. Miletos hadde støttet Eretria i denne byens krig mot Khalkis, mens [[Samos]] hadde tatt den motsatte side:

: οἱ γὰρ δὴ Μιλήσιοι πρότερον τοῖσι Ἐρετριεῦσι τὸν πρὸς Χαλκιδέας πόλεμον συνδιήνεικαν, ὅτε περ καὶ Χαλκιδεῦσι ἀντία Ἐρετριέων καὶ Μιλησίων Σάμιοι ἐβοήθεον.<ref>Herodot V 99.</ref>
:''«for mileserne hadde i tidligere tider blitt født med eretrerne med byrden av hele denne krigen som de hadde med khalkiderne på den tiden da khalkiderne på deres side ble hjulpet av samoerne mot eretrerne og mileserne.»''

På slutten av 600-tallet f.Kr. bevarte [[tyrann]]en [[Thrasyboulos fra Miletos|Thrasyboulos]] i løpet av den tolv år lange krigen som ble utkjempet mot det lydiske rike.<ref>Gorman, Vanessa B. (2001): ''Miletos, the Ornament of Ionia: History of the City to 400 BCE'', University of Michigan Press, s. 123</ref> Krigen endte uten en avgjørende seier til noen av partene, og deretter inngikk de en allianse. Thrasyboulos var en alliert av den kjente tyrannen [[Periander]] fra [[Korint]].<ref>Herodot: ''Historie'', 5.92f</ref>

Miletos ble et viktig senter for [[filosofi]] og [[vitenskap]], og frambrakte menn som Tales, [[Anaximander]] og [[Anaximenes]]. «Framveksten av den greske kultur med hele dens voldsomme utbrudd av intellektuell aktivitet er en av de mest iøynefallende begivenheter i verdenshistorien. Intet lignende har inntruffet verken før eller siden,» i henhold til [[Bertrand Russell]].<ref>Russel, Bertrand (1961): ''Vestens Visdom'', Tiden, s. 10.</ref> Og det hele begynte i Miletos. Russells forklaring er at at Miletos lå i et fruktbart krysningspunkt mellom øst og vest ved livlig handel og omsetning. I sør lå [[Kypros]], [[Fønikia]] og [[Oldtidens Egypt|Egypt]], mot nord [[Egeerhavet]] og [[Svartehavet]], og vest for [[Egeerhavet]] det greske fastlandet og [[Kreta]]. Mot øst sto Miletos i nær forbindelse med [[Lydia]] og derigjennom med landene i [[Mesopotamia]]. Fra Lydia lærte mileserne å slå gullmynt som byttemiddel. Havnen i Miletos var overfylt med skip fra mange land. Med penger som univeralmiddel for registrering av verdier og for utveksling av det ene slags varer mot andre, «er det bare å vente at filosofene i Miletos skulle bli opptatt av å spørre om hva alle ting var laget av.»<ref>Russel, Bertrand (1961): ''Vestens Visdom'', Tiden, s. 16.</ref>

«Alle ting er av vann,» kom Tales fram til. Det ble utfordret av både Anaximander og Anaximenes. Adskillig andre av Hellas store lærde og skribenter kom også fra Miletos, som historieskriverne ([[logografer]]ne) [[Kadmus av Miletos|Kadmos]] og [[Hekataios av Miletos|Hekataios]], samt poeten [[Fokylides]].

På 500-tallet f.Kr. hadde Miletos skaffet seg et maritimt rike med mange kolonier, men sto opp mot det mektige Lydia på sin side av Egeerhavet, og med tyrannen [[Polykrates]] på naboøya [[Samos]] i vest. Blant de varer som Miletos produserte og handlet med var milesisk ull og tekstiler som var kjent for sin finhet.

Da [[Kyros den store]] av [[Perserriket|Persia]] beseiret [[Krøsus]] av Lydia på midten av 500-tallet f.Kr. havnet Miletos under persisk overherredømme. I [[499 f.Kr.]] ble Miletos' sterke mann, tyrannen [[Aristagoras]], leder for [[det joniske opprøret]] mot perserne. Den persiske krigsmakten knuste opprøret og straffet Miletos på et slikt vis at hele Hellas skal ha sørget over det. Et år senere skrev den tragiske poeten [[Frynikhos]], en av de tidligste tragiske dramatikere i [[Athen]], dramaet ''Miletos' fall''. Athenerne ga forfatteren en bot, ὡς ὑπομνήσας οἰκεῖα κακά, for å ha minnet dem om dette tapet. Miletos ble betraktet som en koloni av Athen og var derfor kjær for moderbyen.