Redigerer Midtøsten-konflikten (avsnitt)

==== 1917–1946 Britisk styre ====
[[Fil:Weizmann and feisal 1918.jpg|thumb|[[Chaim Weizmann]] (til venstre) og den senere kong [[Feisal I av Irak]], 1918. Weizmann har her på seg tradisjonelle arabiske klær som et tegn på vennskap og respekt. I [[Feisal-Weizmann-avtalen]] i 1919 åpnet araberne for et jødisk hjemland i Palestina. ]]
[[Den første verdenskrig]] førte til Det osmanske rikets endelige fall, og britene overtok styringen av Palestina. Britene drev et politisk dobbeltspill både under og etter første verdenskrig, og inngikk hemmelige avtaler både med russere, franskmenn, jøder og arabere. Med franskmennene inngikk de [[Sykes-Picot avtalen]], hvor de avtalte hvordan de skulle dele området mellom seg; palestinerne ble lovet selvstyre; og i et brev fra den engelske utenriksministeren til den engelske sionistlederen Lord Rothschild i 1917, senere kalt [[Balfourerklæringen i 1917|Balfourerklæringen]], sa utenriksministeren seg enig i at jødene burde få sin egen stat. Det fremholdes at dette dobbelspillet la grunnlaget for mye av den konflikten vi ser i dag.<!-- hvem sier dette? --> De delte f.eks. ut over 70% av mandatområdet som lå øst for jordanelven til sin venn Abdullah, som dannet det som nå er staten Jordan.
<ref>''[[Promises & Betrayals: Britain and the Struggle for the Holy Land]]'' [http://www.nrk.no/programoversikt/avansert/?p_otr_prog_id=KOID24002003&p_otr_sendedato=20030916&p_otr_anntid=23.10&p_otr_kanal=NRK1&p_knapp=Omtale&p_artikkel_id=0]. {{kilde www|url=http://www.filmakers.com/indivs/PromisesBetrayals.htm|tittel=Arkivert kopi|besøksdato=2008-09-18|arkivurl=https://web.archive.org/web/20080528233309/http://www.filmakers.com/indivs/PromisesBetrayals.htm|arkivdato=2008-05-28|url-status=død}}</ref><ref name=AlJa_history_of>{{Kilde www
 |etternavn= 
 |fornavn= 
 |url=http://english.aljazeera.net/NR/exeres/9A489B74-6477-4E67-9C22-0F53A3CC9ADF.htm 
 |tittel=The history of Palestinian revolts 
 |besøksdato=2008-10-25 
 |utgivelsesdato=9. desember 2003 
 |utgiver=Aljazeera 
 |språk=engelsk 
 |sitat= 
 |url-status=live 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20051215061527/http://english.aljazeera.net/NR/exeres/9A489B74-6477-4E67-9C22-0F53A3CC9ADF.htm 
 |arkivdato=2005-12-15 
}}</ref>

===== 1919 Sionistiske representanter på fredskonferansen i Paris =====

På [[Versaillestraktaten|fredskonferansen i Paris i 1919]] skulle [[Midtøsten]]s fremtid avgjøres, etter at Det osmanske riket hadde tapt områdene til de allierte. De sionistiske representantene som deltok på konferansen sa at [[Golanhøyden]], [[Jordandalen]], det som nå er [[Vestbredden]], og den libanesiske elven [[Litani (elv)|Litani]], var essensielle som landets økonomiske fundament. De gjorde det også klart at ''Palestina må ha [...] kontroll over sine elver og deres kilder''.<ref name=BBC_Obs_water>{{Kilde www
 |url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/middle_east/6666495.stm
 |tittel=Obstacles to peace: Water 
 |besøksdato= 2008-11-18
 |forfatter=Martin Asser
 |dato=23. mai 2007
 |utgiver=BBC News
 |sitat= 
}}</ref>

===== 1919 Syrerne gjør krav på Palestina =====

Etter Det osmanske rikets fall krevde også [[Syria|syrerne]] sin uavhengighet. I den syriske kongressens memorandum til [[King-Crane-kommisjonen]] i 1919 ber de om uavhengighet for et Syria som strekker seg ned til [[Akaba]] i syd og til [[Middelhavet]] i vest, og ber om at «den sydlige delen av Syria, kjent som Palestina,»<ref name=SCM /> ikke skal deles fra resten av landet.<ref name=SCM>{{Kilde bok
 | forfatter= 
 | redaktør= Reilly, Kevin
 | utgivelsesår= 2004
 | artikkel=Syrian Congress Memorandum
 | tittel= Worlds of History : A Comparative Reader
 | bind=2
 | utgave=2
 | utgivelsessted=Boston, New York
 | forlag=Bedford / St. Martins's
 | side=391-393
 | isbn=0-312-40202-3
 | id=
 | kommentar=1. We ask for complete political independence for Syria within these boundaries. The Taurus System on the North; Rafah and a line running from Al Jauf to the south og the Syrian and the Hejazian line to Akabia on the south; the Euphrates and Khabur Rivers and a line extending east of Abu Kamal to the east of Al jauf on the east; and the Mediterranean on the west. […] 8. We ask that there should be no separation of the southern part of Syria, known as Palestine, nor of the littoral western zone, which includes Lebanon, from the Syrian county. We desire that the unity of the country should be guaranteed against partition under whatever circumstances. 
 | url=
 }}
</ref>

===== 1920–21 San Remo-konferansen. Palestinske demonstrasjoner og kamper =====

Balfourerklæringen ble bekreftet ved [[San Remo-konferansen]] i 1920. På arabisk-palestinsk side ble det hevdet at det var et svik at de ikke fikk selvstyret de var lovet. Med bakgrunn i den allerede tilspissede konflikten mellom palestinere og jøder opplevdes støtten til en israelsk stat som ble gitt på konferansen som en ekstra fornærmelse. Økt jødisk innvandring skapte allerede stor misnøye, og det hjalp ikke at Sir [[Herbert Samuel]], en britisk jøde, ble satt inn som høykommissær for området.<ref name=AlJa_history_of/><br />
Da den britiske generalen [[Louis Bols]] i 1920 erklærte innføringen av Balfourerklæringen brøt det ut demonstrasjoner og opptøyer i [[Jerusalem]]. Etter en måned forbød Bols alle demonstrasjoner. I mai 1921 brøt det ut nye opptøyer i [[Jaffa]], og flere titalls jøder og palestinere ble drept.<ref name=AlJa_history_of/>

===== 1920-48 Det britiske Palestina-mandatet =====

Storbritannia fikk i 1920 ansvaret for [[British Mandate of Palestine|Palestina-mandatet]], og dette området omfattet både dagens arabiske stat [[Jordan]] og dagens [[Israel]] og [[de palestinske områder]]. Allerede i 1922 ble 77 % av mandatet skilt ut til palestinske arabere i øst, og dette området ble i 1946 selvstendig under navnet [[Jordan]]. Dermed var det fra 1922 kun 23 % av Palestina-mandatet som var åpent for en opprettelse av en jødisk/israelsk stat. I tillegg var det mange arabere som ikke bodde i området der staten [[Jordan]] ble opprettet og som derfor også måtte få en løsning. Mandatområdet som ble delt i 1947 var derfor kun Vest-Palestina.{{tr}}

===== 1922 Folkeforbundet ratifiserer balfourerklæringen =====

I 1922 ratifiserte [[Folkeforbundet]] (Leage of Nations – forløperen til FN) Balfourerklæringen.<ref name=AlJa_history_of/>

===== 1929 Baraqopprøret (palestinsk) =====

I 1929 brøt det ut et nytt opprør, senere kalt [[Baraq-opprøret]] (etter det arabiske navnet på [[Vestmuren]] (Klagemuren.) Uroen skyldtes jødiske rabbineres forsøk på å annektere Vestmuren, som både araberne og jøder anser som et hellig sted; for arabernes del fordi den utgjør en del av vestveggen på [[Al-Aqsa-moskéen]], for jødene fordi den er en rest av støttemuren etter det jødiske tempelet Herodes bygde i Jerusalem, som ble ødelagt av romerne i år 70.

Opptøyene spredde seg raskt til resten av landet, og det ble utkjempet kamper mellom arabere og sionister støttet av britiske tropper. Flere hundre ble drept på begge sider.{{tr}}

En undersøkelseskommisjon sendt ut av Folkeforbundet konkluderte med at Vestveggen var av muslimsk tilhørighet, men at jødene med visse begrensninger hadde rett til å komme dit for å be.<ref name=AlJa_history_of/>

=====1929 Shaw–kommisjonen=====

John Ruedy noterte følgende: "Landeksperten som representerte jødene foran Shaw–kommisjonen i 1929 påsto at 90 % av oppkjøpt land frem til da stammet fra godseiere uten lokal tilhørighet. I løpet av 30-tallet sank denne andelen til 80 %, og i løpet av mandatets siste tiår var det kommet ned i 73 %". Videre hadde britenes forbud mot jødisk eierskap til jord i Palestina øst for Jordan-elven ført til en konsentrasjon og dermed en intensivert bølge av jødiske oppkjøp vest for Jordan-elven.<ref name=JonJay/>

===== 1936–39 Palestinsk generalstreik, opprør og kamper =====

Ut over 1930–tallet økte presset på den palestinske befolkningen, og mange ble tvunget til å flytte fra sine landområder på grunn av den jødiske innflyttingen etter fremveksten av nazismen i Europa. Allerede i 1936 ankom 61&nbsp;000 jøder, og de utgjorde da en tredjedel av befolkningen.<ref name=AlJa_history_of/>

I 1935 ble [[Shaikh Izz al-Din al-Qassam]] drept av britene. Hans etterfølgere, startet sammen med presidenten for den nylig dannede politiske koalisjonen ''[[United Front]]'', [[Haj Amin al-Husayni]] generalstreiker i Jaffa og [[Nablus]] i 1936. De utførte også angrep på britiske installasjoner og oljeledninger. I løpet av året spredde opprøret seg til resten av landet.<ref name=AlJa_history_of/><br />
Et av de tre hovedkravene fra den palestinske organisasjonen United Front var å forby alt videre salg av arabisk eid land til jøder, og å stanse innvandringen.<ref name=JonJay/><br />
Britene sendte en ny undersøkelseskommisjon, og kampene stilnet litt av mens undersøkelsene pågikk, men de blusset opp igjen da kommisjonen konkluderte med at Palestina burde deles opp i to stater, en arabisk og en jødisk. Kampene økte i styrke i 1937 og –38, frem til britene erklærte unntakstilstand, og arresterte palestinernes ledere. På palestinsk side hadde da 5&nbsp;000 blitt drept og 15&nbsp;000 såret.<ref name=AlJa_history_of/>