Redigerer Metallica (avsnitt)

=== Mainstream-suksess ===
==== Ny bassist og EP ====
Til tross for den åpenbare nedturen da Burton omkom, fant de relativt fort ut at de skulle fortsette Metallica og det ble holdt auditions etter bare to uker. Blant de lovende som prøvde seg var [[Les Claypool]], en barndomsvenn av Kirk Hammett. Bandet likte han, men mente han var litt for «funky». Les Claypool startet med tiden sitt eget band, [[Primus (band)|Primus]].

Tre uker etter Burtons begravelse 28. oktober 1986, ble [[Jason Newsted]] offisielt medlem av Metallica. Han kom fra bandet [[Flotsam and Jetsam]]. Med Newsted fullførte Metallica turneen som de hadde startet på, deretter spilte de inn ''[[The $5.98 E.P.: Garage Days Re-Revisited|The $5.98 EP: Garage Days Re-Revisited]]'' i juli [[1987]]. Albumet inneholdt coverlåter av totalt ukjente britiske band (i USA).

==== ''…And Justice for All'' ====
{{Utdypende artikkel|…And Justice for All (album)}}
I 1988 spilte de inn ''…And Justice for All'', et album som inneholder noen av de mest komplekse låtene Metallica har skrevet. Lengden på låtene var dessuten noe av det lengste og det var det første studioalbumet etter Cliff Burtons død. Han hadde vært ansvarlig for mye av bandets tidlige lyd og arrangement, noe som kunne merkes på sangen «…And Justice for All». Jason Newsted spilte bass på albumet, men han kan nesten ikke høres. Senere innrømmet de tre andre medlemmene at de hadde mikset ned bassen så mye de kunne. Det ble spekulert i at de gjorde dette som en reaksjon på Cliff Burtons bortgang. Andre sier igjen at Newsted ikke var tilstede under miksingen og derfor ikke kunne ytre sin mening. ''…And Justice for All'' er for mange en milepæl innen heavy metal-musikken. Sangtekstene kretset rundt politiske temaer som offentlig kontroll og individuell uavhengighet. Produksjonen av platen ble dog kritisert, men samtlige musikere i Metallica beviste at de hadde vokst musikalsk og mestret mer komplekse spillestiler. På grunn av lengden på enkelte sanger, sluttet Metallica å spille de fleste sangene på konserter. Ut fra dette albumet kom også Metallicas første [[musikkvideo]], «One». Temaet var [[første verdenskrig]] og i video var det klipp fra filmen ''Johnny Got His Gun'' som var basert på boka ved samme navn som Hetfield hadde fått av Burton før han døde. Videoen var populær på [[MTV]] og gjorde at bandet fikk masse oppmerksomhet. Da videoen kom ut, spyttet en Metallica-fan Hetfield i ansiktet og beskyldte dem for å «selge ut». Albumet inneholder også den instrumentale låten «To Live Is to Die». Det var på en måte en hyllest til Cliff Burton da det inneholdt mange ubrukte Burton-riff samt et dikt på slutten som Burton delvis hadde skrevet. Diktet ble ikke sunget, men lest opp av James Hetfield. Metallica fortsatte som de hadde gjort tidligere og konsentrerte seg om konserter.

==== ''Metallica'' (''The Black Album'') ====
{{Utdypende artikkel|Metallica (album)}}

I 1991 utkom albumet ''[[Metallica (album)|Metallica]]'' (også kjent som ''The Black Album'') og med dette introduserte bandet metal-sjangeren til 1990-årene. For å få et mer kommersielt produkt ble albumet co-produsert av [[Bob Rock]] som hadde jobbet med band som [[Bon Jovi]] og [[Mötley Crüe]]. Mesteparten av tiden som ble brukt til å lage albumet og den påfølgende turneen ble filmet og senere utgitt som dokumentaren ''A Year and a Half in the Life of Metallica''.

Åpningslåten «Enter Sandman» er blitt Metallicas kanskje mest kjente låt. En annen kjent sang er balladen «[[Nothing Else Matters]]». Denne låten skapte en del misnøye blant de eldste fansene. Albumet var en massiv kommersiell hit og brakte Metallica virkelig inn i «mainstreamen». Det var med dette albumet de for alvor begynte å møte anklagene med å «selge ut».

Disse anklagene ville følge Metallica stort sett gjennom hele 1990-årene. Bandet spøkte ofte med det og sa at de hadde «solgt ut», hver og eneste billett på hele turneen. Den påfølgende turneen var meget vellykket for Metallica. Mange konserter inneholdt en introduksjonsfilm/dokumentar istedenfor supportband. Introduksjonsfilmen inneholdt bilder fra innspillingen av ''A Year and a Half in the Life of Metallica'' som ikke kom med i selve dokumentaren. En kjent hendelse fra denne turneen var fra konserten i [[Montréal|Montreal]] der Hetfield pådro seg flere andre- og tredjegrads forbrenninger på den venstre armen under fremføringen av «Fade to Black». Dette resulterte i at han ikke kunne spille gitar en god del av turneen. Tidligere Metallica-roadie og [[Metal Church]]-gitarist [[John Marshall]] steppet inn mens Hetfield fortsatte å synge.