Redigerer Mestersangerne fra Nürnberg (avsnitt)

=== Tredje akt; scene 5 ===
[[Fil:Richard Wagner - Preisleid from Die Meistersinger von Nürnberg sung by Leo Slezak 3.ogg|miniatyr|Premiesangen «Morgenlich leuchtend im rosigen Schein», sunget av [[Leo Slezak]]. Edison Records 1910]]
Denne scenen tar omtrent 45 minutter av de to timene i akt 3, og utgjør nærmest en akt i seg selv. Den er atskilt fra de foregående fire scenene av «Verwandlungsmusik», et transformerende mellomspill.

Scenen foregår på en eng ved [[Pegnitz]]elven. Det er [[sankthans]].

[[Fil:The master-singers of Nuremberg (1912) (14775412261).jpg|miniatyr|upright|''Die Meistersinger'' akt 3, illustrasjon fra 1912]]
Forskjellige laug deltar og skryter av sine bidrag til Nürnbergs fremgang; Wagner skildrer tre av dem: skomakerne, hvis kor «Sankt Krispin, lobet ihn!» bruker signaturropet «streck! streck! streck!»; skredderne, som synger refrenget «Als Nürnberg belagert war, meck! meck! meck!»; og bakerne, som avskårer skredderne med «Hungersnot! Hungersnot!», og «beck! beck! beck!». Dette fører til «Tanz der Lehrbuben», eller lærlingenes dans. Mestersangerne selv ankommer med pomp og prakt: «mesterens prosesjon». Publikum synger lovord til Hans Sachs, den mest elskede og berømte av mestersangere; her gir Wagner et oppkvikkende kor, «Wach ’auf, es nahet gen den Tag», ved å bruke ord skrevet av den historiske [[Hans Sachs|Sachs]], og knytter de musikalsk til «Die Wittenbergisch Nachtigall».

Premiekonkurransen begynner. Beckmesser prøver å synge versene han hadde fått fra Sachs. Imidlertid roter han til ordene «Morgen ich leuchte» og klarer ikke å tilpasse dem til en passende melodi, og ender opp med å synge så klønete at publikum ler ham av. Før han stormer vekk i sinne, roper han at sangen ikke engang var hans: Hans Sachs lurte ham til å synge den. Publikum er forvirret. Hvordan kunne den store Hans Sachs ha skrevet en så dårlig sang? Sachs forteller dem at sangen ikke er hans egen, og at den faktisk er en vakker sang som mestrene vil elske når de hører den sunget riktig. For å bevise dette kaller han et vitne: Walther. Folket er så nysgjerrig på sangen (riktig formulert som «Morgenlich leuchtend im rosigen Schein») at de lar Walther synge den, og alle blir dypt rørt til tross for dens nyvinning.

De erklærer Walther som vinner, og mestersangerne vil gjøre ham til medlem av lauget på stedet. Først blir Walther fristet til å avvise tilbudet, men Sachs griper inn igjen og forklarer at kunst, selv av en banebrytende karakter som Walthers, bare kan eksistere innenfor en kulturell tradisjon, hvis tradisjon kunsten opprettholder og forbedrer. Walther er overbevist; han går med på å bli medlem. Pogner plasserer den symbolske mestermedaljen rundt halsen, Eva tar hånden hans, og folket synger igjen lovordene til Hans Sachs, den kjære mestersangeren i Nürnberg.