Redigerer Medisin (avsnitt)

==Medisinsk undervisning==
Medisinsk legeutdanning er lang og krevende. I Norge består utdanningen av 6 år med universitetsutdannelse og 1,5 år med turnustjeneste. I Norge kan man studere medisin ved [[Universitetet i Oslo]], [[Universitetet i Bergen]], [[Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet]] i Trondheim, samt [[Universitetet i Tromsø]]. Opptaket til profesjonsstudiet er tilnærmet bare basert på studiepoeng (karaktersnitt) fra [[videregående skole]], og har i alle år krevd et relativt høyt karaktersnitt. I enkelte land som for eksempel [[USA]] må man ta en lavere grad først før man kan søke seg inn på selve embedsstudiet. Man skal da ut i turnustjeneste, som er lønnet og består av et år ved et sykehus og et halvt år i allmennpraksis. Mange norske studenter reiser ut av Norge for å studere medisin, spesielt til Sentral-Europa.

I Norge leder embedsstudiet til graden ''cand.med.'' (candidatus/candidata medicinae). Medisinstudenter blir titulert ''stud.med.'' I USA får man graden 'Doctor of Medicine' (forkortet 'M.D.'), i Tyskland er det vanlig å avslutte med den lavere profesjonsdoktorgraden 'Doktor der Medizin' (Dr. Med.), mens i andre land som [[Storbritannia]] bruker man betegnelsen 'Bachelor of Medicine/Bachelor of Surgery' (forkortet M.B.B.S. eller M.B.B.Ch.).

Etter fullført turnus kan man ta jobb i allmennpraksis eller man kan ta jobb som assistentlege på et sykehus. Man kan da også gå over til å spesialisere seg, noe som kvalifiserer til overlegestilling. Man kan også utdanne seg i en akademisk retning ved å ta en doktorgrad. Mange leger velger å gjøre begge deler. Den norske doktorgraden, dr. med. (doctor medicinae), er ikke den samme som den tyske graden Dr. Med., ettersom den norske mer tilsvarer en tysk [[habilitasjon]]sgrad, altså en akademisk doktorgrad, motsatt den profesjonsrettede Doktor der Medizin.