Redigerer Mariakirken i Bergen (avsnitt)

==Interiør==
I kirkerommet på midtskipsmurene er det  [[kalkmaleri]]er fra 1400-årene. Disse ble oppdaget rundt [[1930]].  Av de kalkmaleriene som er funnet, er [[Kristi himmelfart]], Dødens triumf, [[Pinse]]underet og [[Korsfestelse]]n. Det sistnevnte er forholdsvis godt bevart, og det er omtrent hundre år yngre enn de andre, fra 1500-årene. Maleriene er i tildels så dårlig stand at det er vanskelig å se nede fra kirkegulvet. Over korbuen henger et krusifiks som trolig ble plassert der av kjøpmenn i Gullskoen rundt 1550.<ref name="Mariakirken i Bergen"/><ref name=":1" /> Sideveggene i skipet har arkadebuer og triforium, men klerestorium mangler.<ref name="ReferenceA"/>
<gallery class="center" widths="150px" caption="Interiør">
Fil:Mariakyrkja murbogar.jpg|Elevasjon {{byline|Alfred Diem}}
Fil:Mariakyrkja murmaaleri.jpg|Kalkmaleri av Jesus på korset {{byline|Alfred Diem}}
</gallery>I 1634 fikk Mariakirken 15 legemsstore [[apostel]]statuer med friske farger. Statuene er laget av [[Søffren Oellssen]] fra [[Odense]] og er av de tolv apostlene, samt [[Paulus]], [[Moses]] og [[døperen Johannes]]. I kirken finnes det et [[votivskip]], [[epitafium]] og en rekke malerier.<ref name="Mariakirken i Bergen"/> På 1600-1700-tallet ble veggene dekket med malerier for en stor del epitafier (minnetavler) og mange av disse ble fjernet ved restaureringen i 1860-årene. Maleriene fra den tiden har nordtysk eller nederlandsk preg. Blant annet henger det bilde av kirkens første protestantiske prest Johannes Nyehoff (1548-1573). [[Lambert van Haven|Lambert van Havens]] maleri av prestefamilien Lammers er et sentralt verk i vestnorsk kunst på 1600-tallet. [[Elias Figenschou|Elias Figenschous]] bilder i kirken representerer tidlig barokk i Bergen.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=De døde på veggen. Norske epitafier fra perioden 1537–1700|publikasjon=Kunst og Kultur|doi=10.18261/issn.1504-3029-2019-02-01|url=http://www.idunn.no/doi/10.18261/issn.1504-3029-2019-02-01|dato=2019-06-20|fornavn=Kaja M. H.|etternavn=Hagen|serie=2|språk=no|bind=102|sider=83–102|issn=0023-5415|besøksdato=2024-09-18}}</ref><ref name=":1" /> Votivskipet antas å være fra 1610.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/hordaland/stor-vannlekkasje-i-mariakirken-i-bergen_-_-det-oppleves-som-en-katastrofe-1.14452418|tittel=Stor vannlekkasje i Mariakirken i Bergen: – Det oppleves som en katastrofe|besøksdato=2020-01-08|dato=2019-03-01|fornavn=Simen Sundfjord|etternavn=Otterlei|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> På gulvet er det gravsteiner over tyske kjøpmenn og prester fra 1500-1700-tallet; steinene ble samlet og lagt i koret på 1930-tallet. Ved sørmuren står en korstol fra 1589 og en bibel trykket i Nürnberg i 1692.<ref name=":1" />
<gallery class="center" widths="150px" caption="Inventar">
Fil:Mariakyrkja skip 1.jpg|Votivskip{{byline|Alfred Diem}}
Fil:Mariakyrkja Gedenktafel.jpg|Epitafium{{byline|Alfred Diem}}
Fil:Mariakyrkja maalarstykke 1676.jpg|Maleri fra 1676{{byline|Alfred Diem}}
Fil:Mariakyrkja maalastykke 1678.jpg|Maleri fra 1678{{byline|Alfred Diem}}
</gallery>
===Alterskap===
Mariakirken har – i likhet med [[Ringsaker kirke]] – et av de vakreste alterskapene som finnes i noen norsk kirke. Det er antakelig laget i [[Lübeck]] på slutten av 1400-tallet og er typisk for denne perioden. Det er tredelt, og når det er åpent, ser vi inn i en fremstilling av himmelen. Dette ser vi, fordi der er gullgrunn bak figurene som omgir dem med et himmelsk lys. I midten finner vi Maria med barnet. Rundt henne er [[Olav den hellige]], under ham [[Antonius]]. På den andre siden finner vi de hellige [[Katarina av Alexandria]] og under henne [[Dorotea av Cesarea]] i [[Kappadokia]]. På fløyene finner vi alle [[apostlene]], unntatt [[Judas]] som er erstattet med [[Apostelen Paulus|Paulus]]. Når skapet er lukket finner vi malerier på baksiden med [[Juleevangeliet|Jesu fødsel]], [[De vise menn]]s tilbedelse av Jesusbarnet, [[Birgitta av Vadstena|Birgittas]] visjon slik hun fikk den på er [[Pilegrim|pilegrimsreise]] til [[Betlehem]] i 1372, og den såkalte [[Gregormessen]]. Korsfestelsesscenen over er en senere tilføyelse. Fløyene kan svinges slik at skapet åpnes og lukkes; etter tradisjonen var det åpent bare ved høytider. Baksiden av fløyene har fire enklere malerier som er synlige når skapet er lukket.<ref name="ReferenceA"/><ref name=":1" /><ref>{{Kilde www|url=https://blogg.forskning.no/religion-og-kulturmoter/mariakirkens-alterskap--hva-forteller-det/1610004|tittel=Mariakirkens alterskap – hva forteller det?|besøksdato=2024-09-17|dato=2019-12-16|fornavn=Sigbjørg Ladstein|etternavn=Berge|språk=nb-NO|verk=blogg.forskning.no}}</ref>
<gallery class="center" widths="150px" caption="Alterskap">
Fil:Bergen mariakirken altertavle.jpg|Mariakirken i Bergen, interiør med alterskap {{byline|Morten Dreier}}
Fil:Bergen mariakirken altertavle2.jpg|Alterskapet{{byline|Morten Dreier}}
</gallery>

===Prekestolen===
Mariakirken fikk i 1676 en meget særpreget [[prekestol]] gitt til kirken av noen av byens hanseatiske kjøpmenn. Det er ukjent hvem som laget den og hvor den ble laget. Prekestolen er laget i til dels eksotiske materialer, blant annet [[skilpadde]]skinn, og det regnes med at den er av hollandsk opprinnelse. I taket på prekestolen er det en gullkule som skal representere [[Jorden]] og en himmelhvelving med bl.a. [[stjernetegn]]ene inntegnet. Selve prekestolen er dekorert med de kristne [[dyd]]er i form av 8 (opprinnelig 9) kvinneskikkelser.<ref>Kloster, Robert, ''Mangforld og Enhet, En analyse av Mariakirkens prekestol fra 1677'', Bergen, Oslo, Tromsø. 1980.</ref> Prekestolen består av selve stolen med trapp og en [[baldakin]] med kristusfigur.<ref name=":1" />
<gallery class="center" widths="150px" caption="Prekestolen">
Fil:Bergen mariakirken prekestolen.jpg|Prekestolen{{byline|Morten Dreier}}
Fil:Mariakyrkja preikestolshimling.jpg|Prekestolhimlingen {{byline|Alfred Diem}}
</gallery>

=== Orgelet ===
Mariakirkens menighet var fullt fornøyd med orgelet sitt, da plutselig den tysk-evangeliske menigheten i [[Oslo]] tilbød Bergen kommune et nytt [[orgel]] til Mariakirken til [[Festspillene i Bergen|Festspillene i mai 1974]]. Tidsfristen var meget knapp, men tyskerne ville betale for innkjøp av orgel og [[frakt]]en, så lenge Bergen kommune betalte for monteringen. Arkitekt [[Sverre Fehn]] ble tildelt oppdraget med å inkorporere det nye orgelet i bygningen. Fehn tegnet en spiraltrapp opp til galleriet for å speile prekestolens trapp, men tilpasningen til det gamle bygget var svært krevende, og han leverte tegningene for sent. Bergen kommune anså seg da fritatt fra å betale, og Fehn måtte true med rettssak. Da orgelet ankom, viste det seg å være bygd for en mye større kirke, og uten hensyn til Fehns anvisninger. Direktøren for [[Vestlandske kunstindustrimuseum]], [[Peter Anker]], skapte avisoverskrifter ved å kalle det nye orgelet for «en [[voldtekt]] mot kirken», og [[riksantikvar]] [[Roar Hauglid]] påpekte at kommunen skulle ha rådført seg med ham i forkant. Også [[Arbeiderpartiet|Ap]]-politiker Kristen Hatlevik i Bergen [[formannskap]] og [[bystyre]] kalte saken «en [[skandale]]» og uttalte: «Det nye orgelet har hittil kostet Bergen kommune 667.000 kroner.» Kommunen var blitt forespeilet at den skulle betale kr 145.000 og den vesttyske kirken 168.000 [[D-mark]]. Saken endte med at det nye orgelet ble demontert.<ref>[[Nicholas H. Møllerhaug]]: «Tysk orgelgåve skapte baluba i Mariakirken», ''[[Bergensavisen]]'' 28. august 2021</ref> Et nytt orgel var først på plass i Mariakirken i 2015.<ref>[https://kirken.no/nb-NO/fellesrad/Bergen/menigheter/bergen-domkirke-menighet/turisme/Turistinformasjon/arkitektur-og-inventar/ Nytt orgel i 2015]</ref>