Redigerer Makrellstørje (avsnitt)

== Fiske etter størje ==
[[Fil:Atún en Vigo.jpg|miniatyr|Nyfanget makrellstørje i Spania]]
Makrellstørje er en svært ettertraktet art både i [[Fiskeri|kommersielt fiske]] og i [[sportsfiske]]. Den har stor økonomisk betydning i hele utbredelsesområdet. De viktigste fiskeredskapene er [[ringnot]], [[dorg]] og ulike typer fiskefeller. De tradisjonelle fiskefellene kalles ''[[almadraba]]'' i [[Spania]] og ''tonnara'' i [[Italia]]. [[USA]], [[Canada]] og [[Japan]] driver fiske i det vestlige Atlanterhavet, mens de ulike kystnasjonene fisker i den østlige delen av utbredelsesområdet.<ref name="iucn" />

I Middelhavet drives det også [[Fiskeoppdrett|oppdrett]] av arten. Makrellstørje kan ikke formeres i fangenskap, og oppdrettsnæringen er avhengig av å fange unge, frittlevende individer.<ref name="iucn" />

Statistikken viser at fangsten mellom 1950 og 1993 var ganske stabil mellom {{Nowrap|15 000}} og {{Nowrap|39 000 tonn}} per år. Fangstene på midten av 1990-tallet var større med en rekord på {{Nowrap|52 785 tonn}} i 1996. I ettertid er fangstene redusert, og rapportert fangst lå i 2006 på {{Nowrap|38 830 tonn}} og i 2010 bare på {{Nowrap|13 036 tonn}}.<ref name="iucn" />

Fangststatistikken er upålitelig, og et estimat fra 2010 viste at [[biomasse]]n er redusert 29&ndash;51&nbsp;% i løpet av tre generasjoner (21&ndash;39&nbsp;år). Makrellstørje fikk i 2011 status som ''sterkt truet'' (EN) på [[IUCNs rødliste]].<ref name="iucn" /> Utbredelsesområdet er redusert med 46&nbsp;% siden 1960, mer enn for noen annen pelagisk art. I [[Sør-Atlanteren]] er arten nesten helt forsvunnet.<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=B. Worm og D.P. Tittensor
| tittel=Range contraction in large pelagic predators 
| publikasjon=Proc. Natl. Acad. Sci. USA
| utgivelsesår=2011
| bind=108
| nummer=29
| side=11942&ndash;11947 
| doi=10.1073/pnas.1102353108
| issn=1091-6490}}</ref>

Etter en ny vurdering i 2021 har makrellstørje status som ''livskraftig'' (LC) på IUCNs rødliste. Dette begrunnes med at det ikke har vært noen betydelig nedgang i bestanden over tre generasjoner (1966–2018). Bestanden i det østlige Atlanterhavet utgjør omtrent 80&nbsp;% av den globale populasjonen og er kanskje økende. Bestanden i det vestlige Atlanterhavet er likevel redusert med opptil 83&nbsp;% over tre generasjoner.<ref name="iucn" />

Makrellstørje blir solgt fersk eller frosset. Tidligere ble den også [[Hermetisering|hermetisert]], eller brukt til katte- og hundemat. Hermetisk tunfisk fremstilles nå av andre arter, som [[albakor]] og [[bukstripet bonitt]]. 40&nbsp;% av verdensfangsten blir sendt til [[Japan]], der den brukes som råstoff for [[sushi]] og [[sashimi]]. Mellomstore og store eksemplarer med mye fett omsettes for svært høy pris i Japan.<ref>{{Kilde www
 |url=http://mediterranean.panda.org/about/marine/bluefin_tuna/overexploited_for_its_value/
 |tittel=Overexploited for its value
 |besøksdato=2014-02-02
 |utgiver=[[World Wide Fund for Nature|WWF]]
 |url-status=død
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20140214102713/http://mediterranean.panda.org/about/marine/bluefin_tuna/overexploited_for_its_value/
 |arkivdato=2014-02-14
 }}</ref> Rekorden er fra 2013 da en størje ble solgt for 10&nbsp;millioner norske kroner på fiskemarkedet i Tokyo.<ref name="havf2">[http://www.imr.no/nyhetsarkiv/2014/februar/norge_tar_opp_igjen_fisket_pa_makrellstorje/nb-no Havforskningsinstituttet – Norge tar opp igjen fisket på makrellstørje] {{Wayback|url=http://www.imr.no/nyhetsarkiv/2014/februar/norge_tar_opp_igjen_fisket_pa_makrellstorje/nb-no |date=20140223234448 }} Besøkt 28. februar 2014.</ref>

=== Forvaltning ===
[[Fil:Fisheries global capture of bluefin tuna species from 1950.png|thumb|Årlig fangst av blåfinnet tunfisk. <br />Makrellstørje er vist med blå farge.]]
Den internasjonale kommisjonen for bevaring av atlantisk tunfisk (ICCAT) ble etablert i 1967. Organisasjonens primære funksjon er å bevare og forvalte tunfisk og tunfisklignende arter, deriblant makrellstørje, i Middelhavet og Atlanterhavet. Kommisjonen har 47 medlemmer i 2014. [[Kvote]]r for makrellstørje er blitt fastsatt siden 1981, og i 2006 ble det vedtatt en plan for å gjenoppbygge bestanden.<ref name="iucn" /><ref>[http://www.iccat.es/en/ ICCATs nettsted] {{Wayback|url=http://www.iccat.es/en/ |date=20121026121321 }} Besøkt 2. februar 2014.</ref>

Til tross for at ICCAT har eksistert i over 40 år, har bestanden av makrellstørje stadig blitt mindre. [[World Wide Fund for Nature]] mener at dette skyldes feil forvaltning, både fra ICCATs side og fra de ulike nasjonale fiskerimyndighetene. Feilene omfatter for store kvoter, ingen overvåking av når totalkvoten er nådd, underrapportering, at småfisker som blir fanget til oppdrettsanlegg, ikke regnes med, at fisk under minstemålet blir tatt, og at det ikke blir tatt hensyn til at individer vandrer mellom populasjonene vest og øst i Atlanterhavet.<ref>{{Kilde www
|url=http://awsassets.panda.org/downloads/tunatimelinenov2010.pdf
|tittel=ICCAT’s record of failure over more than four decades
|besøksdato=2014-02-02
|utgiver=[[World Wide Fund for Nature|WWF]]}}</ref>

En uavhengig revisjon av ICCAT fra 2008, som organisasjonen selv har bestilt, betegner forvaltingen av makrellstørje i Middelhavet og det østlige Atlanterhavet som en «internasjonal skamplett» (''international disgrace'') og som en «parodi på fiskeriforvalting» (''travesty of fisheries management''). De samme ekspertene anbefaler full stopp av alt fiske til det foreligger en forvaltningsplan som bygger på vitenskapelig grunnlag.<ref>{{Kilde www
 |url=http://www.ngo.grida.no/wwfneap/Publication/Submissions/OSPAR2008/WWF_MASH08_BFT_Annex3.pdf 
 |tittel=Why are urgent, radical measures necessary to ensure the survival of Mediterranean and East Atlantic bluefin tuna? 
 |utgiver=[[World Wide Fund for Nature|WWF]] 
 |dato=oktober 2008 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20110605183020/http://www.ngo.grida.no/wwfneap/Publication/Submissions/OSPAR2008/WWF_MASH08_BFT_Annex3.pdf 
 |arkivdato=2011-06-05 
}}</ref>

I 2010 vedtok ICCAT en regional gjenoppbyggingsplan der det ble satt en totalkvote for makrellstørje på {{Nowrap|12 900 tonn}}. Denne planen har fungert og det er nå en viss økning i bestanden. Makrellstørja kom i 2012 tilbake til [[Norskehavet]] der den jakter på de store bestandene av makrell og sild.<ref>[http://www.imr.no/nyhetsarkiv/2012/desember/bestanden_av_makrellstorje_vokser/nb-no Havforskningsinstituttet – Nedgangen i makrellstørjebestanden stanset] {{Wayback|url=http://www.imr.no/nyhetsarkiv/2012/desember/bestanden_av_makrellstorje_vokser/nb-no |date=20140219190001 }} Besøkt 2. februar 2014.</ref>

=== Fiske i Norge ===
[[Fil:M28 ad (1930).jpg|miniatyr|Annonse fra 1930 for harpungeværet fra Kongsberg våpenfabrikk]]
Fiskearten er blitt fanget i lange tider i Norge. I [[Skipshelleren]] i [[Hordaland]] er det funnet bein fra makrellstørje i [[kulturlag]] som ble avsatt i fra perioden {{Nowrap|5200 år f.Kr.}} til 500&nbsp;e.Kr.<ref>[http://www.reiseveska.uib.no/HTML-filer/Hordaland/vaksdal/vaksdal_skipsheller06.htm Skipshelleren ved Straume – Reiseveska] {{Wayback|url=http://www.reiseveska.uib.no/HTML-filer/Hordaland/vaksdal/vaksdal_skipsheller06.htm |date=20130701000001 }} Besøkt 2. februar 2014.</ref> Bein er også funnet ved utgravninger av [[Middelalderen|middelalderlag]] fra Oslo. En lærebok i geografi, som ble utgitt i København i 1707, nevner makrellstørje som en viktig matfisk i Norge.<ref name="p98" />

På 1920-tallet var det mye størje langs norskekysten, og de første forsøkene på moderne kommersielt fiske ble gjort. Til å begynne med skjøt man størje med [[harpun]], eller fanget den med krok. Man forsøkte også å fange størje med [[not (fiskeredskap)|not]], men denne sterke fiskearten sliter raskt i stykker ei vanlig seinot. Det ble også fisket med [[dynamitt]], men den fiskemåten ble forbudt. Makrellstørje ble så sjeldnere en periode, og det ble mindre interesse for dette fisket.<ref name="fiskeri" />

[[Kongsberg våpenfabrikk]] fremstilte 1928&ndash;1948 et [[M/28 Fangst og redningsgevær|harpungevær]] som blant annet var tenkt brukt til størjefangst.<ref>[http://www.kvf.no/vaapen.php?type=Fangst&weaponid=FANG0001 Kongsberg Våpentekniske Forening – Fangst/Redning - M/28 (Jarmann)] Besøkt 5. februar 2014.</ref>
 
Storhetstiden for norsk størjefiske var på 1950- og 60-tallet. Makrellstørje ble tatt med forsterket [[snurpenot]] langs hele kysten fra Oslofjorden til [[Varangerfjorden]]. Tyngdepunktet for fisket var på [[Vestlandet]], utenfor [[Rogaland]] og Hordaland.<ref name="havf" /> I toppåret 1952 ble det fanget {{Nowrap|11 480 tonn}}.<ref>[https://www.ssb.no/statistikkbanken/selectvarval/Define.asp?subjectcode=&ProductId=&MainTable=ViktigFiskesl&nvl=&PLanguage=0&nyTmpVar=true&CMSSubjectArea=jord-skog-jakt-og-fiskeri&KortNavnWeb=fiskeri&StatVariant=&checked=true Statistisk sentralbyrå – tabell 05463] Besøkt 2. februar 2014.</ref> På 1970-tallet ble fangstene mindre, og 1986 var det siste året med regulært størjefiske.

På slutten av 1990-tallet ble det igjen sett makrellstørje i norske farvann. Flere fartøyer deltok i størjefiske i 1999, men bare ett fartøy fikk fangst. Resultatet ble 18 størjer. Dette var den eneste fangsten som ble gjort i Norge mellom 1986 og 2015.<ref name="fiskeri" />

Observasjonene på slutten av 1990-tallet førte til at Norge bestemte seg for å møte som observatør i ICCAT 1998&ndash;2003. Etter at [[Stortinget]] hadde [[Ratifisering|ratifisert]] ICCAT-konvensjonen ble Norge medlem i 2004.  Norge ble tildelt en kvote på 53,34&nbsp;tonn i 2007, men avstod fra å bruke kvoten. Norge stemte mot gjenoppbyggingsplanen i 2006 fordi den setter høyere kvoter enn anbefalt av forskerne, og fordi den etter norsk syn gir for dårlig vern av gytebestanden i Middelhavet.<ref>{{Kilde www
| url=http://www.regjeringen.no/nn/dep/fkd/Dokument/proposisjonar-og-meldingar/stortingsmeldingar/2006-2007/Stmeld-nr-32-2006-2007-/3/2/16.html?id=472258
| tittel=St.meld. nr. 32 (2006-2007): Om dei fiskeriavtalane Noreg har inngått med andre land for 2007 og fisket etter avtalane i 2005 og 2006
| besøksdato=2012-10-01
| utgiver=[[Fiskeri- og kystdepartementet]]}}</ref>

I 2014 tildelte ICCAT Norge en kvote på 30,97&nbsp;tonn, og [[Nærings- og fiskeridepartementet]] besluttet å åpne opp for et forsøksfiske etter makrellstørje i norske farvann. Kvoten ble gitt til ett fartøy<ref name="havf2" /><ref>[http://www.bt.no/nyheter/okonomi/Superfisken-er-tilbake-3051328.html#.UvFJ5bQz3B1 Superfisken er tilbake], Bergens Tidende, 31. januar 2014.</ref><ref>[http://e24.no/naeringsliv/28-kjemper-om-aa-bli-den-ene-baaten-som-faar-fiske-verdens-dyreste-fisk/22787498 28 kjemper om å bli den ene båten som får fiske verdens dyreste fisk], NA24, 28. februar 2014.</ref>, men dette greide ikke å fange noen størjer. For 2015 var kvoten 36,57 tonn.<ref>[http://www.fiskeridir.no/Yrkesfiske/Regelverk-og-reguleringer/J-meldinger/Gjeldende-J-meldinger/J-102-2015 Fiskeridirektoratet – J-102-2015: Forskrift om regulering av forsøksfisket etter makrellstørje i 2015]{{Død lenke|dato=februar 2021 |bot=InternetArchiveBot }} Besøkt 21. september 2015.</ref> I september 2015 ble én størje tatt i et oppdrettsanlegg i [[Måløy]] og 21 størjer ble tatt utenfor mørekysten som [[bifangst]] ved makrellfiske.<ref>[http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Fikk-millionfisk-i-oppdrettsanlegg-3435246.html Fikk millionfisk i oppdrettsanlegg], Bergens Tidende, 9. september 2015.</ref><ref>[http://www.smp.no/nyheter/article11575190.ece Fekk storfangst med makrellstørje] {{Wayback|url=http://www.smp.no/nyheter/article11575190.ece |date=20150920191621 }}, Sunnmørsposten, 17. september 2015.</ref> Fiskekvoten for forsøksfiske etter makrellstørje i Norge i 2016 var på 43,71 tonn.<ref>[http://www.fiskeridir.no/Yrkesfiske/Regelverk-og-reguleringer/Dispensasjoner-og-registreringsordninger/Forsoeksfiske-etter-makrellstoerje-2016 Forsøksfiske etter makrellstørje 2016] {{Wayback|url=http://www.fiskeridir.no/Yrkesfiske/Regelverk-og-reguleringer/Dispensasjoner-og-registreringsordninger/Forsoeksfiske-etter-makrellstoerje-2016 |date=20161116021623 }} [[Fiskeridirektoratet (Norge)]]</ref>

Makrellstørje er ikke tatt med i [[Norsk rødliste for arter]] ettersom den ikke reproduserer seg verken i [[norsk økonomisk sone]], i [[fiskevernsonen ved Svalbard]] eller i [[fiskerisonen ved Jan Mayen]].<ref>[http://www.artsportalen.artsdatabanken.no/#/Rodliste2010/Vurdering/Thunnus+thynnus/25119 Rødlistevurdering for makrellstørje] {{Wayback|url=http://www.artsportalen.artsdatabanken.no/ |date=20130914150758 |df=iso }} - [[Artsdatabanken]] Besøkt 2. februar 2014.</ref>