Redigerer Magnus Berrføtt (avsnitt)

=== Erobringen av Irskesjøen ===
[[Fil:UigChessKing rightfront.jpg|thumb|left|Konge med sverd fra et sett utskårete norrøne sjakkbrikker fra middelalderen som er funnet i Lewis på Hebridene.]]

Etter at Harald Hardråde falt i [[slaget ved Stamford Bridge]] i [[1066]] og den påfølgende [[Normandie|normanniske]] erobringen av [[England]] ga de danske og norske kongehusene opp å hevde [[norrøn]]e rettigheter til landet. Danmark la planer om et tokt en gang på [[1080-tallet]], men det ble aldri realisert, og Norges interesse gikk uansett mer mot Skottland, [[Irland]] og de ytterste øyene hvor det allerede var en stor norsk befolkning.

På slutten av 1000-tallet var det uro og splid i området ''Lothlend'' (''Laithlinn'' og senere kalt for ''Lochlainn'') som den irske forskeren [[Donnchadh Ó Corráin]] har argumentert for betydde de norrøne, selvstyrte bosetningene på skotskekysten. På [[Orknøyene]] lå de to jarlene Pål og Erlend i strid med hverandre. Det var indre stridigheter mellom norrøne og irske høvdinger på [[Irland]]. Etter at [[Godred Crovan]], konge av [[Man]], døde i [[1095]] ble det borgerkrig på øya i [[Irskesjøen]]. Øya ble i tillegg truet fra Irland. Det var gode grunner til å hevde norsk råderett og overherredømme over de norrøne områdene. Kong Magnus hadde etter all sannsynlighet storslåtte planer om et norsk imperium rundt Irskesjøen: Alle de norrøne småkongene skulle svare til ham og Norge. I 1098 hadde Magnus med seg «en stor og vakker hær og gode skip» ut av landet. Han tok Orknøyjarlene til fange, og lot sin unge sønn Sigurd styre i sitt navn.

Deretter dro han videre til Suderøyene ([[Hebridene]]) hvor han satte seg i respekt med å brenne og herje. Magnus lot hæren seile videre fra Ljodhus ([[Lewis]]) til Ivist ([[North Uist]]), Tyvist ([[Tiree]]), Myl ([[Mull (Skottland)|Mull]]) og klosterøya [[Iona]] som var senter for kultusen knyttet til [[Columba av Iona|den hellige Columba]]. Magnus besøkte kirken før han dro videre til Il ([[Islay]]) for å brenne der, dro så til Saltire ([[Kintyre]]) og herjet på begge sider før han satte opp en provisorisk festning på øya [[Bute (øy)|Bute]] i en bukt som har det norrøne navnet [[Rothesay]] og som lå strategisk mot det skotske fastlandet. Festningen var sannsynligvis bygd på samme måte som den borgen han fikk reist i Sverige. Etter at hans Irskesjø-imperium falt sammen ble borgen overtatt og utbygd av skottene, men ble faktisk angrepet av nordmenn i [[1230]] og gjenerobret i [[1262]] etter tre dagers beleiring og med stort mannefall før den igjen ble etterlatt for godt. Festningen står fortsatt og har navn etter stedet, [[Rothesay Castle]].