Redigerer Magnetisme (avsnitt)

===Lorentz-kraften og relativitet===
[[Fil:Lorentzkraft-graphic-part1.PNG|thumb|Lorentz-kraften '''F''' som virker på en partikkel med ladning ''Q'' som beveger seg med hastighet '''v''' i et magnetfelt '''B'''.]]
Etter etableringen av [[Faradays elektrolyselov]] ble det gradvis klart at [[elektrisk ladning]] hadde sitt opphav i diskrete [[elektron]]er og ikke kontinuerlige væsker. På slutten av 1800-tallet forsøkte [[Hendrik Antoon Lorentz|Lorentz]] å konstruere en enhetlig teori for disse koblet til Maxwells elektromagnetiske felt. Disse kunne sprede seg ut i en eter som spilte samme rolle som Newtons antagelse om et  [[Newtons lover|absolutt rom]].<ref name = elektronteori>Salmonsens Konversationsleksikon (1915-1930), [https://runeberg.org/salmonsen/2/7/0078.html ''Elektronteorien'', Bind VII], Projekt Runeberg elektronisk utgave.</ref> I denne «elektronteorien» til Lorentz består en elektrisk strøm av slike ladninger  i bevegelse. En enkel ladning  ''q'' med hastighet '''v''' ville da påvirkes i et magnetfelt '''B''' med en kraft som må være i overensstemmelse med  Grassmanns forenklete versjon av [[Ampères kraftlov]] for et strømelement <math> Id\boldsymbol{l}</math>. Siden dette nå tilsvarer <math> q\mathbf{v} </math>, fremkommer dermed formelen for [[Lorentz-kraft]]en

: <math> \mathbf{F} = q\mathbf{v}\times \mathbf{B}  </math>

Denne loven forbinder egenskapene til feltene med bevegelsen til partiklene som skaper dem. Elektronet som partikkel spilte her en fundamental rolle, og man forsøkte å forklare dets masse som en ren elektromagnetisk effekt.<ref name = Lorentz>H.A. Lorentz, [https://archive.org/stream/electronstheory00lorerich#page/n3/mode/2up ''The Theory of Electrons''], B.G. Teubner, Leipzig (1916).</ref>

Lorentz mente at Maxwells ligninger kun var gyldige i hvilesystemet til eteren. Hastigheten '''v''' i hans kraftlov er målt relativ til dette spesielle referansesystemet. Hvis man derimot antar at denne formelen er gyldig i alle [[inertialsystem]], kan man tenke seg å observere partikkelen i et system som beveger seg med partikkelen. Da vil den tilsynelatende ha null hastighet. Skal kraften på den fortsatt være den samme, må det da tilskrives et elektrisk felt

: <math>  \mathbf{E} = \mathbf{v}\times \mathbf{B}  </math>

i dette inertialsystemet slik at man kan skrive '''F''' = ''q''&thinsp;'''E'''. På samme måte kan et elektrisk felt manifestere seg som et magnetisk felt i et inertialsystem som beveger seg.

Teorien til Lorentz ga en konsistent forklaring på alle elektromagnetiske fenomen bortsett fra [[Michelson–Morley-eksperiment]]et. Dette problemet ble i 1905 løst av Einstein med den [[spesiell relativitetsteori|spesielle relativitetsteori]]. Maxwells ligninger er der gyldig i alle inertialsystem, og det er ikke lenger nødvendig å anta eksistens av en eter.  [[Lyshastigheten]] er alltid den samme og dermed en naturkonstant.