Redigerer Magnet (avsnitt)

===Magnetisk hysterese===
[[Fil:Hysteresiskurve.svg|thumb|320px|left|Typisk hysteresekurve for [[ferromagnetisme|ferromagnet]].]]
Virkelige magneter er vanligvis laget av [[ferromagnetisme|ferromagnetisk materiale]]. Dette inneholder små domener hvor magnetiseringen er konstant. Utsettes dette materialet for et ytre magnetfelt '''H''', vil disse rette seg inn i samme retning ved økende feltstyrke. Den makroskopiske magnetiseringen '''M''' vil øke med økende '''H''', men denne forandringen er ikke [[lineær]]. Dette uttrykkes ved fenomenologisk ved en ikke-lineær relasjon ''B'' = ''B''(''H'') som tilsvarer variabel [[permeabilitet]] for magnetmaterialet. Når ''H'' er blitt tilstrekkelig stor, peker magnetiseringen i alle domenene langs dette feltet, og det resulterende fluksfeltet ''B'' sies å ha gått i ''metning''.

Hvis nå det ytre feltet ''H'' reduseres til null, vil fluksfeltet få et litt annet forløp uttrykt ved en modifikasjon av funksjonen {{nowrap|''B''(''H'')}}. Når {{nowrap|''H'' {{=}} 0}}, vil det fremdeles være et fluksfelt {{nowrap|''B<sub>r</sub>'' {{=}} ''&mu;''<sub>0</sub>''M<sub>r</sub>&thinsp;''}} i materialet hvor ''M<sub>r</sub>&thinsp;'' er den [[remanens|remanente magnetiseringen]]. For å få den ned til null, må det ytre feltet øke i motsatt retning til verdien ''H<sub>c</sub>'' som angir materialets ''koersivitet''. 
Ved å øke ''H'' ytterligere, går materialet i metning i motsatt retning. Hvis man så reverserer prosessen og øker ''H'' igjen, vil ''B''-feltet få et nytt forløp {{nowrap|''B''(''H'')}} før det igjen går i metning i den opprinnelige retningen. Den fulle variasjonen av de to magnetfeltene er beskrevet ved en lukket «hysteresekurve» i ''BH''&thinsp;-&thinsp;diagrammet.