Redigerer Lysebu (avsnitt)

== Takkegave til Danmark ==
I april 1945 ble det sendt ut et sirkulære underskrevet av overlærer Katrine Arnesen, professor [[Kristine Bonnevie]], prest [[Dagfinn Hauge]], konservator Johan H. Langaard, dr. med Håkon Rasmussen og Norges Banks sjefdirektør [[Nicolai Rygg]]. Formålet var å få i gang en innsamling til en takkegave til Danmark for [[Danskehjelpen]]. «Det er ikke underlig at spørsmålet stadig har meldt seg blant gavemottakerne: Hvordan skal vi få takke det danske folk for dets strålende innsats for Norge?»<ref>Takkefondet 1948, s. 1</ref> Så lenge tyskerne stod i landet, måtte innsamlingen skje i det stille innen de kretser som hadde deltatt i arbeidet med fordelingen av danskehjelpen og blant dem som hadde nytt godt av hjelpen. Men tanken fikk allikevel stor tilslutning, og det kom inn mange.bidrag.

=== Takkemonument til Danmark ===
Den gruppen som stod bak oppropet, hadde tenkt at takkegaven skulle være en skulptur av en norsk kunstner. [[Ørnulf Bast]] hadde uavhengig av innsamlingsarbeidet syslet med tanken om et takkemonument til Danmark, og da krigen var over kunne han ta på seg oppdraget.<ref>Boken om Danskehjelpen, s. 312</ref> Imidlertid var det allerede før frigjøringen kommet inn så mange penger, at det var mer enn det som trengtes til monumentet.

=== Takkefondet til Danmark ===
Frigjøringen gjorde at innsamlingen kunne skje under full offentlighet. Den stille innsamlingen ble utvidet til en folkeinnsamling for et takkefond til Danmark. Den gruppen som stod som underskrivere av april-oppropet, ble utvidet og dannet en innsamlingskomite med [[Dagfinn Hauge]] som formann. Det ble satt inn tillitsmenn rundt omkring i landet for å ordne med innsamlingen hver i sitt distrikt, og den fikk stor tilslutning. Liksom danskehjelpen hadde mange forgreninger, kom også bidragene fra mange kilder. Foruten fra de mange som selv hadde nytt godt av hjelpen, kom det også gode bidrag fra bedrifter og foreninger, som hadde forståelse av danskehjelpens betydning. I alt ble det samlet inn 742 000 kroner.<ref name="Boken om Danskehjelpens. 313">Boken om Danskehjelpen, s. 313</ref>

=== Lysebu blir nasjonalgave ===
Etter den første innbydelsen kunne man realisere tanken om et skulpturarbeid av en norsk kunstner. Etter den større innsamlingen hadde man fått inn ytterligere 682 000 kroner<ref name="Takkefondet 1948, s.9">Takkefondet 1948, s. 9</ref>, og man kunne finne et nytt formål som på beste måte realiserte tanken med innsamlingen. Høsten 1945 ble komiteens oppmerksomhet festet på Lysebu. Tidligere hadde ulike ideer vært fremme, men komiteen samlet seg i 13. oktober 1945 om Lysebu.<ref name="Boken om Danskehjelpens. 313"/>  Innsamlingskomiteen uttrykte det slik: «[…] for hver gang vi besøkte stedet, følte vi oss mer sikre på at dette måtte passe. Det ville, mente vi, bli et trivelig sted å bo på -vinter som sommer - for danske som ble innbudt for sin utdannelse, for studier, møter osv. Beliggenheten med det herlige panorama er jo ideell. Planen om å erverve Lysebu fikk varm tilslutning hos våre danske venner som fikk se stedet.»<ref name="Takkefondet 1948, s.9"/> Komiteen bemyndiget derfor direktør Rygg, som hadde vært i forbindelse med eieren, skipsreder [[Anton Fredrik Klaveness (1874–1958)|Klaveness]], til å inngå forhandlinger med sikte på å kjøpe Lysebu.

Klaveness var for formålets skyld villig til å selge under verdien. 15. november 1945 sendte Rygg et skriftlig bud på 200.000 kr, som straks ble akseptert.<ref name="Takkefondet 1948, s.10">Takkefondet 1948, s. 10</ref> Det offenlige pristaksten var 280.000 kr. Skjøte ble utstedt 30. juli 1946 til Takkefondet til Danmark.<ref name="Takkefondet 1948, s.10"/>

For at Lysebu skulle bli i stand til å fylle sitt nye formål var det nødvendig med store endringer. De omfattet ominnredning av hovedhuset, bygging av en fløy og innlemmelse av vaktmesterboligen i hovedbygget. Dessuten måtte det anskaffes alt av innbo og utstyr.  21. desember 1945 nedsatte derfor komiteen et utvalg for innrednig og utvidelser, bestående av fru Eva Andresen, fru Gudrun Collett, arkitekt [[Magnus Poulsson]] og bankdirektør [[Nicolai Rygg]].<ref name="Takkefondet 1948, s.10"/> Utvalget gikk straks i gang med sitt arbeid, og planer ble utarbeidet i de første måneder av 1946, slik at det i juni kunne tas opp forhandlinger med Akers bygningsmyndigheter. I slutningen av november ble det meddelt byggetillatelse, og det ble så 2. desember 1946 signert byggekontrakt med byggmester Martin Olsen. Igjen var det [[Magnus Poulsson]] som var arkitekt. Når det gjaldt utsmykning og anskaffelsen av innbo og utstyr la Gudrun Collett ned et stort arbeid med hjelp av sin stab av medarbeidere. [[Den norske Husflidsforening]] lot forarbeide stoff til møbler og andre stoffer ved vevere rundt om i landet etter tegninger av tekstilkunstneren [[Else Poulsson]].

=== Gavebrevet ===
Tanken var opprinnelig at Lysebu skulle være en egen stiftelse underordnet Fondet for dansk-norsk samarbeid.<ref name="Takkefondet 1948, s.12">Takkefondet 1948, s.12</ref> Dette ble imidlertid oppgitt, da det ble ansett som mer hensiktsmessig å overdra Lysebu gjennom gavebrev til Fondet. Dette ble vedtatt i Innsamlingskomiteen 6. mars 1947.<ref name="Takkefondet 1948, s.12"/> Den 6. september 1947 skjedde overrekkelsen som ble foretatt av [[Nicolai Rygg]].

[[Fil:Gavebrevet.jpg|thumb|Gavebrevet underskrevet av Nicolai Rygg, Dagfinn Hauge og Gudrun Collett]]I gavebrevet heter det: <blockquote>''«Det norske folk føler en dyp trang til å vise sin takknemlighet mot Danmark for all den hjelp som det ga oss i krigsårene. Offerviljen og brorskapet hos danskene reddet mangfoldige nordmenns liv og holdt motet oppe i fengslene, konsentrasjonsleirene, i hjem og i skole. I en tid da sult og sorg knuget norske hjem, kom gavepakkene i hundre tusener. Det ble en umåtelig verdifull hjelp for folkehelsa og ikke minst for barnas helse. Ca. 80 000 skolebarn fikk hver dag danskesuppe på skolene. Hjelpen fra Danmark følte vi i disse årene som en trøst og et lys i mørke. Moralsk sett hadde den også stor betydning og var en god styrke for motstandsånden. Etter krigen har vi her i Norge ønsket å gi uttrykk for vår takknemlighet i form av en gave i samme levende ånd som den danske hjelpen viste. En folkeinnsamling blant de mange tusen som har nytt godt av hjelpen fra Danmark ga på få uker en sum på ca. 7 42 000 kroner.''</blockquote><blockquote>''Av disse midler er 60 000 kroner avsatt til et monument som vil bli reist i Danmark. Resten er bruke til innkjøp og utbygning av en eiendom - Lysebu (gnr. 33; brnr. 1183 og 1111, tidligere gnr. 27, brnr. 96 og 97 samt gnr. 33, brnr. 443) som ligger på. Voksenkollen i. Vestre Aker med utsyn over Nordmarka og Vestmarka. Eiendommen er ment som et aktivt bindeledd mellom Danmark og Norge. Danske kvinner og menn av: alle yrker, som innbys til å besøke Norge, skal ha et hjem her for å arbeide eller studere. Likeledes danske som innbys fordi de har gjort seg særlig fortjene ved dansk-norsk samarbeide. En kan likeens nytte eiendommen til mindre dansk-norske kongresser og møter.'' </blockquote><blockquote>''Ved dette gavebrevet med vedlagt skjøte på eiendommen Lysebu overgir Innsamlingskomiteen eiendommen med alle rettigheter og herligheter og med innbo og utstyr til Fondet for dansk-norsk samarbeide. Giverne ønsker uttrykkelig at de verdier som eiendommen representerer alltid må tjene sitt rette formål som gave til det, danske folket - til minne om dansk brorskapsånd i krigsårene.'' </blockquote><blockquote>''Med takknemlighetsgaven fra det norske folket følger ønsket og håpet om at LYSEBU alltid må være et levende sentrum for dansk-norsk samkjensle.»''</blockquote>