Redigerer Lynghei (avsnitt)

== Forskning og bevaring ==
Lyngheiene har i andre land, som Danmark, vært mye benyttet som motiv innen kunst og kultur i nasjonalromantikken på 1800-tallet.<ref>S. Haaland: Fem tusen år med flammer. Det 
europeiske lyngheilandskapet. Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke. Bergen 2002.</ref>. Lyngheiene fikk aldri en tilsvarende posisjon i folks bevissthet i vårt land. Den skogløse kyststripa ble regnet som et fattigslig og marginalt landskap. [[Peter Christen Asbjørnsen]] og [[Bjørnstjerne Bjørnson]] arbeidet begge for skogsaken, de argumenterte for [[skogplanting]] i den skogløse kyststripa.  

Det ble gjort lite forskning på kystlandskap og fiskerbonden før det tverrvitenskapelige miljøprosjektet 
[[Lindåsprosjektet]] (1971-76) ved Universitetet i Bergen undersøkte kystlandskapet i Nordhordland, i kommunene [[Lindås]] og [[Austrheim]], i tilknytning til utbyggingen av oljeraffineriet på Mongstad på 1970-tallet. Prosjektet hadde utgangspunkt i forskningsmiljøet omkring Botanisk institutt og prosjektleder var [[Peter Emil Kaland]] med [[vegetasjonshistorie]] og [[pollenanalyse]] som spesialfelt. Prosjektet omfattet 20 forskere og hovedfagsstudenter fra 12 fag og 3 fakulteter. Målsettingen var å gi en helhetlig dokumentasjon av naturressursene i kystlandskapet og vise hvilke økonomiske og sosiale systemer de har inngått i. Lindåsprosjektet har publisert en rapportserie og [[Lyngheisenteret]] i [[Lindås]] kommune er et resultat av prosjektet.<ref>[https://www.miljodirektoratet.no/globalassets/publikasjoner/M23/M23.pdf  Kaland og Kvamme 2013 s.11] </ref>

[[Lyngheisenteret]] på [[Lygra]] i [[Hordaland]] er etablert for å ta vare på mest mulig av kulturen knyttet til lyngheidrift.