Redigerer Lufttanking (avsnitt)

== Påfyllingsmetoder ==
[[Fil:KC-135Boom-operator-521.jpg|thumb|Bomoperatørens utsikt fra en [[Boeing KC-135 Stratotanker|KC-135 Stratotanker]].]]
[[Fil:B2 KC-135 Refuel.jpg|thumb|Nærbilde av bommen og vingene. Et B-2 Spirit i bakgrunnen hvor drivstoffkoblingen er synlig på toppen av skroget.]]
De to mest brukte metodene for overføring av drivstoff mellom flyene er med ''stiv bom'' og ''sonde''. Den mindre populære ''vinge-til-vinge''-metoden er ikke lenger i bruk. Helikoptre kan fylle ved å heise opp en slange fra skip.

=== Stiv bom ===
[[Fil:Galaxy 03.jpg|thumb|left]]
Bommen som blir brukt er lang og hul. Den er plassert i bakenden av tankflyet og har vanligvis en teleskopforlengelse og vinger som gjør at den kan holde seg rolig til tross for store luftstrømmer. ''(Se bildet til venstre.)'' Mottakerflyet har en drivstoffkobling plassert midt på taket av flyskroget rett bak cockpiten. Denne er igjen koblet til en ventil mot drivstofftankene. Bommen må føres til denne mottageren for at overføring skal kunne skje.

Ved en slik operasjon må tankflyet fly rett på en jevn høyde med en konstant hastighet mens mottageren må innta en posisjon bak og under tankflyet, dette fordi turbulensen fra tankflyet er farlig. Flere moderne tankfly har retningslys som kan hjelpe piloten i å posisjonere flyet rett. Når flyene er i posisjon flyr mottageren i formasjon med tankflyet, selv om dette kan være (avhengig av flytype), vanskelig på grunn av vingeturbulens. I tankflyet er det en person blant mannskapet som har i oppgave å senke ned bommen fra dens statiske posisjon langs undersiden av flykroppen og ned i en 45° vinkel mot mottagerflyet ved å bruke vingene på bommen. På denne måten «flyr» operatøren bommen i retning mottageren.

Deretter blir teleskopanordningen startet og bommen blir forlenget hydraulisk ned mot drivstoffkoblingen. Når sammenkoblingen skjer vil et elektrisk signal passere gjennom bommen og til mottageren slik at begge ventilene blir åpnet og pumpene som blir operert av piloten på tankflyet vil starte å mate drivstoff gjennom bommen. Når pumpene mater vil en annen indikasjonslampe lyse hvis mottagerflyet flyr for langt til siden, for lavt eller for høyt. Denne er aktivert av sensorer på bommen. Når drivstoffoverføringen er ferdig lukkes ventilene og bommen blir automatisk eller manuelt lukket av operatøren.

Den store fordelen med denne metoden er at større kvantum med drivstoff kan overføres på et kortere tidspunkt. Dog kan tankfly med slik bom bare foreta drivstoffoverføring på et fly om gangen, men overføringshastigheten passer for [[united States Air Force|det amerikanske luftforsvaret]] som opererer flere store strategiske bombefly og transportfly. Riktignok har utvikling av sonde-systemet ført til at de kan levere den samme mengden drivstoff på den samme tiden. 
[[Fil:Wing.two.arp.600pix.jpg|thumb|Et [[McDonnell Douglas KC-10 Extender|KC-10 Extender]] etterfyller drivstoff på et [[Lockheed Martin F-22 Raptor|F/A-22 Raptor]].]]
==== Liste over tankfly med bom-systemet ====
{| class="wikitable"
|-
! Flytype
! Merknader
|-
| [[Boeing B-29 Superfortress|KB-29P]] <br /> (utfaset)
| &ndash; Tilpasset fra B-29 Superfortress
|-
| Boeing [[Boeing KC-97 Stratotanker|KC-97 Stratotanker]] <br /> (utfaset)
| &ndash; Konvertert fra transportflyet [[Boeing C-97 Stratofreighter]]
|-
| Boeing [[Boeing KC-135 Stratotanker|KC-135 Stratotanker]]
| &ndash; Derivat av [[Boeing 707]] <br /> &ndash; Kan også bruke sonde-systemet.
|-
| [[McDonnell Douglas]] [[McDonnell Douglas KC-10 Extender|KC-10 Extender]]
| &ndash; Derivat av [[McDonnell Douglas DC-10]] <br /> &ndash; Kan også bruke sonde-systemet.
|-
| Boeing [[KC-767]]
| &ndash; Derivat av [[Boeing 767]] <br /> &ndash; I bruk av [[Italia]] og [[Japan]], men foreløpig ikke av [[Amerikas forente stater|USA]].  <br /> &ndash; Kan også bruke sonde-systemet.
|-
| [[Airbus]] [[Airbus A330 MRTT|A330 MRTT]]
| &ndash; («Multi Role Tanker Transport») <br /> &ndash; Utviklet fra [[Airbus A330]] <br /> &ndash; I bruk av [[Australia]].
|-
|}

=== Sonde ===
[[Fil:GR4 VC10.jpg|thumb|En [[Panavia Tornado]] GR4 med sonde fyller drivstoff fra en [[Royal Air Force|RAF]] [[Vickers VC10|Vickers VC-10]] over [[Irak]] januar [[2005]].]]
[[Fil:AV-8B Harrier.KC-10.drogue.jpg|thumb|En amerikansk [[AV-8B Harrier II]] med sonde får drivstoff fra et KC-10 Extender.]]
[[Fil:Helicopter aerial refueling.jpg|thumb|En amerikansk [[HC-130P]] gir drivstoff til et [[HH-60 Pave Hawk]] helikopter.]]
[[Fil:KC-135 refueling.jpg|thumb|Et [[F-15 Eagle]] forbereder seg på fylling fra bommen på et KC-135 Stratotanker.]]
[[Fil:Usaf.f15.f16.kc135.750pix.jpg|thumb|[[United States Air Force|USAF]] KC-135R Stratotanker, to [[Boeing F-15 Eagle|F-15]] og to [[Lockheed Martin F-16 Fighting Falcon|F-16]], driver trening med drivstoffpåfylling i luften.]]

Denne metoden består av en kurv, (eller noe som kan ligne på en fjærball i [[badminton]]), festet til enden på en fleksibel slange med en ventil. Mottagerflyet må ha en sonde som kan være statisk eller leddet og tilbaketrekkbar. Denne sonden er plassert på en av sidene på mottagerflyets nese. Også under denne metoden må tankflyet fly rett på en jevn høyde med en konstant hastighet mens mottageren må innta en posisjon bak og under tankflyet hvor kurvene henger i drag etter tankflyet. Disse kan bli styrt delvis av operatøren, men mottagerflyet og piloten må styre sin sonde rett mot kurven for å få kontakt. Samtidig må operatøren holde kurven så lite bevegelig som mulig.

Etter at mottagerpiloten over radiokommunikasjon melder om kontakt mellom sonden og kurven, slår operatøren av en sikring slik at tankflypiloten kan starte å mate drivstoff gjennom slangen. Når overføringen er igang må mottagerpiloten holde øye med posisjonen (slangen) slik at overføringen ikke blir brutt. Når overføringen er fullført vil han retardere farten såpass at sonden løsner fra kurven. 

Noen tankfly med stiv bom har også spesielle slanger som kan festes til bommen, slik at de tjenestegjøre fly med sonde. Andre fly har begge løsningene, men med slangen festet til vingen. Denne metoden blir brukt av den [[United States Navy|De forente staters marine]], [[United States Marine Corps|De forente staters marinekorps]] og andre [[NATO|NATO-nasjoner]] med tankflykapasitet. I motsetning til bom-systemet kan flere fly få drivstoff samtidig med sondemetoden. 

Visse [[helikopter|helikoptre]] kan også motta drivstoff i luften med sondesystemet. Disse har en sonde som er adskillig lengre enn de som sitter på flyene siden rotorbladene kan slå istykker slangen og dermed trenger større sikkerhetsavstand. 

Mindre fly kan også utstyres med «pods», eller små beholdere med drivstoff plassert ytterst under vingene. Disse er utstyrt med slange og kurv slik at de kan forsyne lignende fly med drivstoff. Dette kalles ''«buddy refueling»'', eller kameratpåfylling.

==== Liste over tankfly med sonde-systemet ====
{| class="wikitable"
|-
! Flytype
! Merknader
|-
| [[Airbus A330 MRTT]]
| &ndash; Utviklet fra Airbus A330. <br /> &ndash; I bruk av blant andre [[Royal Air Force]].
|-
| [[Airbus A310 MRTT]]
| &ndash; Konvertert fra [[Airbus A310]] <br /> &ndash; Fire brukt av [[Deutsche Luftwaffe|Luftwaffe]] og to av det [[Canada|canadiske]] luftvåpenet.
|-
| [[Avro Vulcan]] <br /> (utfaset)
| &ndash; Spesielt modifisert under Falklandskrigen.
|-
| [[Blackburn Buccaneer]] <br /> (utfaset)
| &ndash; Utstyrt for å fylle drivstoff på samme flytype, «buddy refueling».
|-
| [[Boeing 707]]
| &ndash; Konvertert <br /> &ndash; Blant annet brukt av det [[Sør-Afrika|sørafrikanske]] luftforsvaret.
|-
| [[Boeing B-50 Superfortress|Boeing KB-50 Superfortress]]
| &ndash; Konvertert fra [[Boeing B-29 Superfortress]] <br /> &ndash; Dette var en tidlig versjon av sondesystemet.
|-
| [[Embraer KC-390]]
| &ndash; Kombinert transport/tanker-fly. Under utvikling, fløy første gang 2015. Bestilt av Brasils luftforsvar. 
|-
| [[Lockheed Martin C-130 Hercules|HC-Hercules]] og  <br /> [[Lockheed Martin C-130 Hercules|KC Hercules]]
| &ndash; Varianter av Lockheed C-130 Hercules <br /> &ndash; KC-Hercules blir brukt som tankfly for amerikanske helikoptre med sonde.
|-
| [[Lockheed L-1011]] Tristar <br /> (utfaset)
| &ndash; K1 og KC1-varianter i bruk av Royal Air Force.
|-
| [[Vickers Valiant]] <br /> (utfaset)
| &ndash; Type 758 Valiant B(K).1, tankflyversjon.
|-
| [[Vickers VC10|Vickers VC-10]] <br /> (utfaset)
| &ndash; Derivat av Vickers VC-10, i bruk av Royal Air Force.
|-
| [[Handley Page Victor]] <br /> (utfaset)
| &ndash; K2 variant av Handley Page Victor, ble brukt av Royal Air Force.
|-
| [[Douglas A-3 Skywarrior|KA-3]] <br /> (utfaset)
| &ndash; Konvertert fra Douglas A-3 Skywarrior.
|-
| [[McDonnell Douglas A-4 Skyhawk|KA-4]] <br /> (utfaset)
| &ndash; Konvertert fra Douglas A-4 Skyhawk <br /> &ndash; Utstyrt for å fylle drivstoff på samme flytype, «buddy refueling».
|-
| [[Grumman A-6 Intruder|KA-6]] <br /> (utfaset)
| &ndash; Konvertert fra Grumman A-6 Intruder.
|-
| [[Vought A-7 Corsair II|KA-7]] <br /> (utfaset)
| &ndash; Konvertert fra [[Vought A-7 Corsair II]]
|-
| [[Lockheed S-3 Viking]]
| &ndash; Basert på amerikanske [[hangarskip]]
|-
| [[Boeing F/A-18 Hornet|F/A-18E/F]] Super Hornet
| &ndash; Utstyrt for å fylle drivstoff på samme flytype, «buddy refueling».
|-
| [[Iljusjin Il-78]] <br /> [[NATO-kallenavn]]; ''Midas''
| &ndash; Standard russisk tankfly, utviklet fra [[Iljusjin Il-76|Il-76]] <br /> &ndash; Il-78 mk. 1 er brukt av [[det indiske luftforsvaret]].
|-
| [[Mjasisjtsjev M-4|Mjasisjtsjev M-4-2]] <br /> (utfaset)
| &ndash; Derivat av bombeflyet M-4.
|-
| [[Mjasisjtsjev 3M|Mjasisjtsjev 3MS-2]] <br /> (utfaset)
| &ndash; Derivat av bombeflyet 3M.
|-
| [[Tupolev Tu-16|Tu-16N]]
| &ndash; Derivat av bombeflyet Tu-16
|-
|}

=== Vinge-til-vinge ===
Ved denne metoden har tankflyet en fastmontert fleksibel slange på begge sine vingetipper. Mottagerflyet må da fly ved siden av tankflyet og fange opp slangen ved hjelp av en spesiell krok under sin vingetipp. Etter at slangen var låst kunne overføringen av drivstoff begynne. Denne metoden ble brukt med et lite antall [[Sovjetunionen|sovjetiske]] [[Tupolev Tu-4]] og [[Tupolev Tu-16]] fly.