Redigerer Lotte Reiniger (avsnitt)

=== 1949–1978: Londontiden ===
I 1949 ankom de London. For at tyskere skulle kunne bo i Storbritannia etter krigen, måtte de ha [[visum]]. For å få visum for mer enn en kort periode, måtte de ha inntektsgivende arbeid, og for å få arbeid måtte de ha arbeidstillatelse. De fikk midlertidig oppholdstillatelse, og gjorde noen småprosjekter for bekjente, blant annet for John Grierson og hans General Post Office Film Unit (senere Crown Film Unit): reklamefilmer (Reiniger) og dokumentar-animasjonsfilmer om geografiske emner (Koch).<ref name="William Moritz" /> Alt så ut til å være i orden, da innenriksministeren i september 1949 informerte dem om at oppholdstillatelsen ikke ville bli fornyet. De fikk beskjed om å forlate landet i løpet av måneden, muligens fordi Koch hadde søkt om tillatelse til å påta seg frilansarbeid for amerikansk TV. Én dag etter at visaene utløp, fikk de imidlertid forlenget oppholdstillatelsen, men med forbud mot å påta seg frilansarbeid. Reiniger fikk et oppdrag fra London Ministry of Health: ''Mary's birthday'' (1951), en 30 minutter lang opplysningsfilm om bakterier. Dette var den første silhuettfilmen der hun eksperimenterte med svarte figurer og farget bakgrunn, en teknikk hun brukte i flere eventyrfilmer senere.<ref>Happ (2004), s. 75</ref>

1950-årene var de mest produktive for Reiniger. Fra 1951 bodde og arbeidet hun og mannen i «The Abbey Arts Centre», en [[kunstnerkoloni]] nær London.<ref>Schönfeld (2006), s. 175</ref> 
[[Fil:Lotte Reiniger London Abbey Arts Centre Garden 02.jpg|miniatyr|Lotte Reiniger i London{{byline|N.N./Agentur Primrose Film Productions}}]]
BBC TV ville ha flere barnefilmer av Reiniger. Hun og mannen hadde ennå ikke fast oppholdstillatelse, men på grunn av BBC-oppdraget fikk de igjen fornyet tillatelsen i 1952.<ref>Grace (2017), s. 151</ref>

I 1953 grunnla Reiniger og Koch filmproduksjonsselskapet Primrose Productions sammen med Louis Hagen junior, sønn av finansmannen som finansierte langfilmen om prins Achmed. Selskapet skulle konsentrere seg om å produsere silhuettfilmer for TV. Like etter at Primrose var etablert, ble Reiniger kontaktet av Richard Kaplan, en amerikansk TV- og filmprodusent, som ville ha eventyrfilmer av henne for et amerikansk publikum, og ba ekteparet flytte til USA. Dette var uaktuelt, de hadde tyske pass, og var redde for å miste oppholdstillatelsene i Storbritannia. Det så dermed ut til at Reinigers filmer ikke ville bli vist i USA, men Louis Hagen fikk Kaplan med som en tredje partner i Primrose Productions, og eventyrfilmene ble produsert av det utvidede selskapet.<ref>Happ (2004), s. 81</ref>

I de to neste årene produserte selskapet mer enn 13 silhuett-kortfilmer, basert på ''[[Brødrene Grimms eventyr]],'' for [[BBC]] TV og Telecasting America.<ref name=":7" /> Mange av disse filmene fikk farget bakgrunn, for å tilfredsstille Kaplan og det amerikanske markedet, men Reiniger klarte å overtale produsentene til å la henne animere ''Thumbelina'' i svart/hvitt, ettersom dette, etter hennes mening, stimulerte fantasien mer.<ref>Grace (2017), s. 154</ref>

Etter en tid ble det en uoverensstemmelse mellom Louis Hagen junior og Lotte Reiniger. Hun og mannen etablerte derfor sitt eget produksjonsselskap: Fantasia Productions LTD. De utviklet og produserte flere filmer for dette selskapet, blant annet ''Helen la Belle'' og ''The abduction from the Seraglio''. Fantasia Productions bar seg ikke økonomisk. Det ble nedlagt etter få år, og Reiniger og Koch gikk videre til andre prosjekter.<ref>Grace (2017), s. 162</ref>

I desember 1962 ble Lotte Reiniger og Carl Koch britiske statsborgere.<ref>Happ (2004), s. 91</ref>

Det siste filmen av Reiner og Koch, var en ny versjon av ''Askepott'', til julepantomimen i Coventry Theatre i 1963. Carl Koch døde samme år, og Reiniger, som gjennom tapet av ektemannen også mistet sin samarbeidspartner, produsent og inspirasjon, solgte animasjonsbordet sitt til Düsseldorf filmmuseum. Det ble ikke flere silhuettfilmer fra hennes hånd på 12 år, før ''Aucassin and Nicolette'' i Canada i 1975.

Mot slutten av 1960-årene ble interessen for Reinigers filmer på nytt vekket i Tyskland. I 1969, det året hun fylte 70 år, arrangerte Deutsche Kinemathek en utstilling av hennes arbeider, og viste flere av hennes tidlige filmer i løpet av en tredagers periode. Hun ble også invitert til å reise på turné til flere kommunale kinoer i Tyskland, der hun holdt foredrag og presenterte egne filmer.<ref>Happ (2004), s. 105</ref>

Før hun filmet ''Aucassin and Nicolette'', hadde hun vist flere skyggespillforestillinger. Noen ble fremvist på skyggeteaterscener, andre ble direktefilmet for barne-TV, som ''All creatures great and small'' (1969), en serie på 26 korte forestillinger med bibelske motiv.<ref>Happ (2004), s. 185</ref>

I 1974 spilte og filmet hun en ti minutter lang skyggeteaterforestilling, ''Der verlorene Sohn,'' for det tyske bibelselskapet Das Evangelische Bibelwerk.<ref>{{Kilde www|url=http://www.lottereiniger.de/filme/verlorene_sohn.php|tittel=Lotte Reiniger - Der verlorene Sohn - (The Lost Son, 1974)|besøksdato=2018-04-08|fornavn=Christel|etternavn=Strobel|verk=www.lottereiniger.de}}</ref>

I perioden 1974–1978 reiste hun flere ganger til Canada og USA og holdt foredrag og ledet idéverksteder. Hun holdt også foredrag i Norge, Tyrkia og Frankrike.<ref>Happ (2004), s. 186</ref> Hun gjestet [[Henie Onstad Kunstsenter]] på Høvikodden to ganger, i 1973 og 1978.<ref>{{Kilde www|url=http://hok.no/arrangement/1969-1979|tittel=Arkiv: 1970-1979 {{!}} Henie Onstad Kunstsenter|besøksdato=2018-04-21|språk=nb|verk=hok.no|arkiv-dato=2018-04-21|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180421232611/http://hok.no/arrangement/1969-1979|url-status=død}}</ref>