Redigerer Lofotfisket (avsnitt)

=== Opposisjon mot væreiere og store fiskefartøyer ===
[[Fil:Rorbuinteriør Kabelvåg - fo30141601050011 (cropped).jpg|mini|Fra en romslig [[rorbu]] i [[Kabelvåg]] på begynnelsen av 1900-tallet. I tidligere tider var disse svært kummerlige. I 1840 kom det bestemmelse om at det skulle settes inn vindu og at en rorbu på 16 m<sup>2</sup> ikke skulle huse mer enn to båtlag, altså 8–12 mann.<ref>[[#Sol|Solhaug: ''De norske fiskeriers historie 1815–1880 I'' side 116.]]</ref>]]

Væreierne i Lofoten utvidet sin virksomhet utover på 1800-tallet, og de fikk etter hvert eierskap til rorbuene og [[hjell|fiskehjellene]]. Dette ga dem store inntekter. I tillegg ble de oppsynsmenn for fisket ute på havet på begynnelsen av 1800-tallet.<ref name=Chr20/><ref>[[#Sol|Solhaug: ''De norske fiskeriers historie 1815–1880 I'' side 90.]]</ref>

Tilstanden på fasilitetene de leide ut var langt fra tilfredsstillende, men væreierne kunne uansett ta den prisen de selv ville. Stortingets fiskerikomité beskrev i 1827 tilstanden slik: «usle Bræddehytter, hvorigjennem Snee, Storm og Slud har frie Adgang». Dette ble sett på som et problem som bare økte i takt med væreiernes overtagelse av rorbuer, men tidens [[liberalisme|liberalistiske]] politiske holdning var ikke slik at staten skulle besitte landeiendommer. Uansett kom det krav til standard for det som ble tilbudt fiskerne.<ref>[[#Sol|Solhaug: ''De norske fiskeriers historie 1815–1880 I'' side 109.]]</ref> Det ble fastsatt en pris for rorbuutleie. Om de ble overfylt skulle leien reduseres.<ref>[[#Sol|Solhaug: ''De norske fiskeriers historie 1815–1880 I'' side 111.]]</ref> Til tross for dette ble ikke forholdene mye bedre de neste årene, tross alt var det tilbud og etterspørsel som avgjorde forholdene.<ref>[[#Sol|Solhaug: ''De norske fiskeriers historie 1815–1880 I'' side 112.]]</ref>

Makten som væreierne i Lofoten hadde fått fra begynnelsen av 1800-tallet minnet om tidlige tiders [[Privilegium|privilegier]]. Det oppstod opposisjon mot dette systemet; her, som ellers i samfunnet, var det nye demokratiske og liberale ideer som gjorde seg gjeldende. Et ytterligere problem oppstod for nye og yngre fiskere som hadde vansker med å hevde seg, når adgangen til gode fiskeplasser var forbeholdt de med tilgang til rorbu og mange sesonger bak seg. Antall fiskere økte utover på 1800-tallet, dermed ble disse problemene så store at Stortinget i 1857 vedtok Lofotloven, eller den såkalte ''friloven''. Et resultat av dette ble fritt fiske og et offentlig ''lofotoppsyn'' med politimyndighet. Etter dette fikk ikke lenger væreierne kontrollere fisket.<ref name=Chr20/>

[[Fil:Gunnar Berg Trollfjordslaget.jpg|mini|[[Trollfjordslaget]] skildret av kunstneren [[Gunnar Berg]].]]
Med så mange fiskere som det deltok på slutten av 1800-tallet oppstod igjen uorden og konflikter, ikke minst på grunn av nye garntyper og et visst innslag av større dampdrevne fiskebåter. Fiskebruk som vaset seg sammen var en daglig hendelse, og i verste fall kappet fiskerne andres bruk for å få dradd opp sitt eget. Konfrontasjoner mellom fiskere med tradisjonelle båter, og dampskip med kapitalsterke eiere ble også vanlig. Det kjente [[Trollfjordslaget]] i 1890 skjedde på bakgrunn av dette,<ref name=Chr22/> der dampskip med [[Not (fiskeredskap)|nøter]] sperret skreien inne i Trollfjorden.<ref>[[#Sol|Solhaug: ''De norske fiskeriers historie 1815–1880 I'' side 156.]]</ref>

Etter Trollfjordslaget ble det holdt massemøter, og det skjedde en politisk mobilisering som førte til at notredskaper ble forbudt i 1893. En ny lofotlov trådte i kraft i 1897 med bakgrunn i at en hadde innsett at den tidligere friloven ikke fungerte.<ref name=Chr22>[[#Chr|Christensen: ''Torskefiskets historie'' side 22]]</ref>

Med loven av 1897 ble det igjen innført inndeling av sektorer for garnbruk og line. Det nye i denne loven var at fiskerne selv skulle medvirke i forvaltningen.<ref name=Chr23>[[#Chr|Christensen: ''Torskefiskets historie'' side 23]]</ref> Valgte representanter blant fiskerne skulle komme til enighet om hvordan fisket skulle utøves. Myndighetene innførte dette systemet med håp om at regler som fiskerne selv hadde kommet frem til ville bli lettere å respektere. Dette systemet har fungert helt opp til 2000-tallet. Samfunnsforskere fra andre land har vist interesse for dette systemet, og studert det for å implementere lignende lovgivning i egne fiskerier.<ref name=Chr23/>