Redigerer Lennart Meri (avsnitt)

=== Oppgjør og forsoning med sovjettiden ===
[[Fil:Lennart Meri greeting a former deportee (043822 ERM Fk2811 24 043822).tif|miniatyr|Meri, til høyre, tildeler professor emeritus Elmut Laanele den brukne kornblommen. Laanele satt fengslet åtte år i [[Vorkutlag]] og engasjerte seg for de tidligere politiske fanger og forvistes rettigheter. {{Byline|Estlands nasjonalmuseum}}]]

Estland hadde vært okkupert av både Tyskland og Sovjetunionen, og særlig spørsmål om [[kollaboratør]]er, slik som estiske frivillige i [[Waffen-SS]], viste seg vanskelig å bearbeide. Dette var også et utenrikspolitisk problem. I siste halvdel av 1990-årene begynte den estiske staten å straffeforfølge og offentliggjøre navn på personer som hadde arbeidet for [[Gestapo]] og [[KGB]]. Den estiske offentligheten begynte også å behandle [[holocaust]] med større åpenhet.<ref name="Koresaar">{{Kilde bok|etternavn=Kõresaar|fornavn=Ene|år=2018|artikkel=World War II Remembrance and the Politics of Recognition: An Outline of the Post-1989 Mnemohistory of Estonian ‘Freedom Fighters’|redaktør=Fleishman, Lazar og Weiner, Amir|tittel=War, Revolution, and Governance: The Baltic Countries in the Twentieth Century|side=174–178|utgivelsessted=Boston|forlag=Academic Studies Press|isbn=978-1-61811-621-5|doi=10.1515/9781618116215|språk=en}}</ref><ref name="Pettai">{{Kilde artikkel|etternavn=Pettai|fornavn=Eva-Clarita|år=2015|tittel=Negotiating History for Reconciliation: A Comparative Evaluation of the Baltic Presidential Commissions|publikasjon=Europe-Asia Studies|bind=67|nummer=7|side=1079–1101|språk=en|issn=0966-8136|doi=10.1080/09668136.2015.1064862}}</ref>

I 1998 satte Meri ned [[Den estiske kommisjon for undersøkelse av forbrytelser mot menneskeheten]]. Kommisjonen skulle komme frem til den historiske sannheten om forbrytelser begått av de tyske og sovjetiske okkupasjonsmaktene og deres estiske medløpere, inkludert holocaust.<ref name="Koresaar"/><ref name="Pettai"/> Det ble satt ned kommisjoner med lignende mandater i Latvia og Litauen. Meri sørget for at kommisjonen fikk ressurser til å granske arkiver. Arbeidet fikk ikke samme prioritet etter at han gikk av. Kommisjonen la frem sin tredje og siste rapport i 2008, om den sovjetiske okkupasjonen i perioden fra 1944 til 1991.<ref name="Pettai"/>

Massedeportasjonene til Sibir hadde ikke lenger den samme plassen i den nasjonale minnekulturen. Meri ønsket å rette på dette, mens mange av de forviste ennå levde. I 2001 oppfordret Meri skoleelever over hele Estland til å samle inn personlige beretninger fra slektninger og naboer. Meri fulgte opp med en rundreise der han møtte overlevende og delte ut en medaljong med en brukket [[kornblom]], Estlands nasjonalblomst. At presidenten selv hadde vært deportert, hadde stor symbolsk betydning.<ref name="Koresaar"/><ref>{{Kilde bok|etternavn=Melchior|fornavn=Inge|år=2020|tittel=Guardians of Living History: An Ethnography of Post-Soviet Memory Making in Estonia|side=179–181|isbn=978-90-485-4143-0|språk=en|doi=10.1515/9789048541430}}</ref>

Lennart Meri engasjerte seg også for andre små folkegrupper som hadde opplevd fordrivelse og undertrykkelse under krig og okkupasjon, slik som [[baltiske tyskere]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.gfbv.de/de/pm/meri-was-a-great-european-man-small-nationalities-and-minorities-have-lost-a-brave-advocate-3057/|tittel=Meri was a great European man: Small nationalities and minorities have lost a brave advocate|utgiver=Gesellschaft für bedrohte Völker|dato=2006-03-15|besøksdato=2024-07-27|språk=en}}</ref>