Redigerer Laker Airways (avsnitt)

==== Innføring av DC-10-fly ====
[[Fil:Laker_Airways_DC-10-10.jpg|miniatyr|[[McDonnell Douglas DC-10|McDonnell Douglas DC-10-10]] i 1976]]
Vektbesparende tiltak for å øke BAC One-Elevens  kapasitet kom Laker Airways til god nytte da flyselskapet tok i bruk [[McDonnell Douglas DC-10|McDonnell Douglas DC-10-10]].

Denne modellen var en annen enn [[McDonnell Douglas DC-10|DC-10-30]] interkontinentale versjon. DC-10-10 var optimalisert for mellomdistansemarkedet, og hadde tilstrekkelig rekkevidde til å fly non-stop bare mellom øst-og vestkysten av Nord-Amerika. [[McDonnell Douglas]] hadde blitt bygget mot en ordre fra [[All Nippon Airways]] (ANA). ANA hadde bestemt seg for å bytte til [[Lockheed L-1011|L-1011 Tristar]], et tremotors bredbuksfly  bygget av [[Lockheed Corporation|Lockheed]]. Før flyet ble tilbudt Laker, hadde McDonnell Douglas spurt [[British Caledonian]] (BCal) om det var interesse for det. BCal var på utkikk etter en bredbuk erstatning for sine aldrende [[Boeing 707|Boeing-707s]] og [[Vickers VC10]]. BCal forkastet dette tilbudet fordi flyet ikke hadde tilstrekkelig rekkevidde til å fly non-stop fra Gatwick på sine lengste ruter.

Til tross for disse ulempene kjøpte Laker Airways flyet. Flyselskapet konkluderte med at det kunne fly non-stop fra Storbritannia til et punkt øst for [[Rocky Mountains]] ved å holde bagasjengrense på 15&nbsp;kg og å redusere passasjertallet fra 380 til 345. Det innsparte kunne brukes til mer drivstoff. Beregningene hadde vist at selv med redusert plass, kunne det bare fylle 52 % av setene. Videre hadde Laker Airways regnet med at flyets lave break-even setefaktor ville gjøre det mulig å fly  London – New York  med en lavere break-even faktor i forhold til [[Boeing 707|707]], et aldrende [[smalbuksfly]]. DC-10 hadde også et stort potensial for å øke den forventede lønnsomheten til ''Skytrain''. Reviderte anslag forventet en gjennomsnittlig kabinfaktor på 70-75 % og økte trafikkprognosen for første driftsår til 250&nbsp;000 passasjerer hver vei. Dette var nesten tre ganger den opprinnelige 707-baserte beregning. Disse faktorene slo ut i favør av McDonnell-Douglas' tilbud.

I tillegg, Laker Airways hadde avtalt med den japanske utleier [[Mitsui]] som hadde tenkt å kjøpe fly fra McDonnell-Douglas før utleie til Laker til å betale for [[Wet lease|leie av fly og mannskap]] ([[Wet lease]]) Dette betydde at flyselskapet ikke måtte betale for fly hvis de ikke fikk inntekter . Det viste seg å være en effektiv måte å redusere finansielle [[risiko]].

En Laker Airways [[McDonnell Douglas DC-10]] var et av fire bredbuksfly spesielt fløyet inn til åpningen av den nye terminalen på Berlin Tegel den 23. oktober 1974. (En British Airways [[Lockheed L-1011|Lockheed L-1011 Tristar 1]], et Pan Am [[Boeing 747|Boeing 747-100]] og en Air France - [[Airbus A300|Airbus A300 B2]] var de andre bredbuksfly, spesielt fløyet inn til denne dagen for å markere begivenheten.)