Redigerer Kyros den store (avsnitt)

====Lydia og Anatolia ====
Den nøyaktige dateringen av når [[Lydia]] ble erobret er ukjent, men det må ha skjedd i tiden mellom erobringen av Media (550 f.Kr.) og erobringen av Babylon (539 f.Kr.). Det var tidligere vanlig å oppgi 547 f.Kr. som året for erobringen grunnet en tolkning av Nabonidus-krøniken, men denne tolkningen er ikke lenger opprettholdt.<ref>Rollinger, Robert: [http://www.achemenet.com/ressources/souspresse/annonces/Rollinger-Iran.pdf «The Median ‘Empire’, the End of Urartu and Cyrus's the Great Campaign in 547 B.C.»] (PDF), ''Aachemenet.com''; Lendering, Jona: [http://www.livius.org/men-mh/mermnads/547.html «The End of Lydia: 547?»] {{Wayback|url=http://www.livius.org/men-mh/mermnads/547.html |date=20130906224122 }}, ''Livius.org''</ref> Lyderne hadde først angrepet [[Akamenidedynastiet]]s by Pteria i [[Kappadokia]]. [[Krøsus]], konge av Lydia, beleiret og erobret byen og la befolkningen i slaveri. I mellomtiden inviterte perserne de greske innbyggerne i [[Jonia]] på østkysten av Anatolia, som var underlagt Lydia, til å gjøre opprør mot lyderne. Oppfordringen ble avvist, og Kyros samlet hæren og marsjerte mot Lydia, økte hæren for hvert sted han passerte på veien. Slaget ved Pteria i 547 f.Kr. endte uavgjort, men begge sider fikk store tap ved slutten av dagen. Krøsus trakk seg tilbake til [[Sardis]] morgenen etter.<ref name="Herodotos_1">Herodotos: [http://classics.mit.edu/Herodotus/history.mb.txt ''The Histories'', Book I, 440 BC.] {{Wayback|url=http://classics.mit.edu/Herodotus/history.mb.txt |date=20110629060743 }}</ref>

Mens han var Sardis sendte Krøsus ut bud til hans allierte om sende hjelp til Lydia. Det var imidlertid først mot slutten av vinteren før hans allierte kunne komme. Kyros presset krigen i lydisk territorium og beleiret Krøsus i hans hovedstad Sardis. Kort før det endelige [[slaget ved Thymbra]], ble Kyros rådet av Harpagus om å plassere [[dromedar|dromedarene]] i første linje foran krigerne. De lydiske hestene som ikke var vant til lukten av dromedarene ville bli skremt. Strategien virket og det lydiske kavaleriet ble slått tilbake. Kyros beseiret og tok Krøsus til fange. Hovedstaden Sardis ble okkupert og Lydia ble erobret i 546 f.Kr.<ref name="Herodotos_1"/> I henhold til Herodotos sparte Kyros livet til Krøsus og beholdt ham som en rådgiver, men dette er ikke i samsvar med en del oversettelser av Nabonidus-krøniken som tolket at kongen av Lydia ble drept.<ref> Lendering, Jona: [http://www.livius.org/articles/person/croesus/? «Croesus»], ''Livius.org''</ref>

Før Kyros trakk seg tilbake til sin hovedstad ble en lydier ved navn Paktyas gitt tilliten til å ta seg av den sivile administrasjonen og sendte Krøsus’ skatter til Persia. Imidlertid ikke før Kyros hadde reist tilbake leide Paktyas leiesoldater og satte i gang et opprør i Sardis og mot Tabalus, den persiske satrap i Lydia. Med anbefalinger fra Krøsus om at Kyros burde lokke innbyggerne i Lydia med luksus, sendte Kyros en av sine hærførere ved navn [[Mazares]] for å slå ned opprøret, men krevde at Paktyas skulle fanges levende. Ved Mazares’ ankomst flyktet Paktyas til [[Jonia]] hvor han leide flere leiesoldater. Mazares marsjerte mot det greske området og underkastet byene [[Magnesia ved Meander|Magnesia]] og [[Priene]]. Hva som ble Paktyas’ skjebne er ukjent, men etter at han ble tatt til fange ble han antagelig sendt til Kyros og drept etter omfattende [[tortur]].<ref> Wheeler, James Talboys (1855): ''The life and travels of Herodotus'', bind 2, s. 271–274</ref>

Mazares fortsatte erobringen av Anatolia, men døde av en ukjent årsak under krigføringen i Jonia. Kyros sendte Harpagus for å fullføre Mazares’ erobringer av Anatolia. Han erobret [[Lykia]], [[Kilikia]] og [[Fønikia]] lengre sør. Han brukte teknikken ved å bygge jordskanser for å bryte gjennom forsvarsmurene til beleirede byer, en metode som var ukjent for grekerne. Han avsluttet sine erobringer i området i 542 f.Kr. og vendte tilbake til Persia.