Redigerer Kybele (avsnitt)

=== Festivaler og kulter ===
[[Fil:Chronography of 354 Mensis Aprilis.png|thumb|upright|Illustrasjon for måneden april basert på Kalenderen til Filocalus (354 e.Kr.), kanskje enten en galloi eller en skuespiller som deltar ved Megalesia<ref>Salzman, Michele Renee (1990): ''On Roman Time: The Codex Calendar of 354 and the Rhythms of Urban Life in Late Antiquity'', University of California Press, s. 83–91, avviser forskertradisjonen at bildet representerer en eldre mann i et ukjente ritual for Venus.</ref>]]

Festivalen [[Megalesia]] for Magna Mater ble påbegynt den 4. april, årsdagen for hennes ankomst til Roma. På den 10. april, årsdagen for innvielsen av hennes tempel på [[Palatinerhøyden]], ble hennes bilde fraktet ut i prosesjon til [[Circus Maximus]] hvor det ble holdt hesteveddeløp til hennes ære. De to datoene synes å være opptatt innenfor den samme festivalen. Festivalens struktur er uklar, men den inkluderte en offentlig prosesjon, og offentlig framføring av ''ludi scaenici'' (drama og annen underholdning basert på religiøse tema), antagelig på trappene til hennes tempel. En del av skuespillene ble bestilt fra velkjente dramatikere. Festivalen omfattet hesteveddeløp med hestevogner på Circus Maximus hvor hennes statue ble fast plassert ved veddeløpsbanens skille og viste gudinnen sittende på en løverygg.<ref>Den var antagelig kopiert fra en gresk original; den samme opptrer på [[Pergamonalteret]]. Se Roller (1999), s. 315.</ref>

Romerne synes å ha oppfattet Megalesia som enten karakteristisk «gresk»;<ref>I sen republikansk tid beskrev [[Cicero]] hymnene og karakteren til Megalensia som gresk. Se Takacs, i Lane (red), s. 373.</ref> eller frygisk. I sen republikansk tid beskrev [[Lucretius]] den fargerikt som «krigsdanser» med fjærbesatte hjelmer som klasket sine skjold mot hverandre, bronse mot bronse,<ref>Et minne om [[korybanter]] i Kybeles greske myter og kulter.</ref> «henrykt av blod», gule kapper, langhåret, parfymerte galloier som svingte sine kniver, vill musikk fra trommende tympanoner og hvinende fløyter. Roseblader ble spredt og skyer av røkelse steg opp.<ref>Se Robertson, N., i Lane (red), 1996, s. 292 - 293. Se også Summers, K., i Lane (red), 1996, s.341, 347-349.</ref> Gudinnens bilde, som har en murkrone og sittende på en skulpturert hestevogn trukket av løver, er fraktet høyt på en vogn.<ref>Summers, i Lane (1996), s. 348-350.</ref> Ved høydepunktet til Romas overgang til et imperium beskrev gresk historikeren [[Dionysios fra Halikarnassos]] prosesjonen som en vilt frygisk maskerade og «fabelaktige teatereffekter», da i kontrast til de ofringer og leker som han beundret og som ble utført i den «tradisjonelle romerske» stil. Romerske borgere observerte prosesjonen, men deres egne lover forbød dem å delta i den, eller å kjenne til gudinnens mysterier.<ref>Dionysios fra Halikarnassos (1935): ''Roman Antiquities'', overs. Cary, Loeb, 2, 19, 3-5. Se også kommentar i Roller (1999), s.293 og note 39: «... one can see how a Phrygian in an elaborately embroidered robe might have clashed noticeably with the plain, largely monochromatic Roman tunic and toga; cf Augustus's "efforts to stress the white toga as the proper dress for Romans.»</ref> [[Slave]]r hadde forbud mot være vitne til noen av disse prosesjonene.<ref>Roller (1999), s. 296, siterer [[Cicero]], ''De Haruspicum Responsis'', 13. 28.</ref> Den romerske framvisningen av Kybeles prosesjon er en eksotisk, privilegert offentlig skue som sto i en kontrast til hva som er kjent om de private, men sosialt inklusive frygisk-greske mysteriene som det hele var basert på.<ref>Roller (1999), s. 317.</ref>