Redigerer Kurt von Schleicher (avsnitt)

=== Ry i samtid og ettertid ===
Da Hindenburg utnevnte Brüning til kansler våren 1930, gav han ham det rådet å «holde seg til general von Schleicher. Det er en intelligent mann som forstår seg på politikk.»<ref>„''Halten Sie sich an den General von Schleicher. Das ist ein kluger Mann und versteht viel von der Politik.''“</ref><ref>Heinrich Brüning: ''[https://archive.org/stream/brueningheinrichmemoiren/Bruening%2C%20Heinrich%20-%20Memoiren_djvu.txt Memoiren 1918–1934.]'' Stuttgart 1970, s. 388.</ref> Store deler av offentligheten hadde derimot liten tillit til Schleicher. Kommunistene og deler av sosialdemokratene så ham som en representant for «motrevolusjonen», mens han i konservative kretser ble omtalt som «den røde general», spesielt i tida som kansler. Hans samtidige fortalte gjerne om Schleichers angivelige intrigante og forslagne væremåte. Eksiltyskeren [[Sebastian Haffner]] beskrev i 1939 Schleicher som en «intrigant skrivebordsgeneral»<ref>„intrigenfreudigen Bürogeneral“</ref> som hadde stått i spissen for en sfinksaktig armé.<ref>Sebastian Haffner: ''Geschichte eines Deutschen''.</ref> Engelskspråklige kommentatorer som [[John Wheeler-Bennett]]<ref>John Wheeler-Bennett: ''Wooden Titan. Hindenburg in Twenty Years of German History, 1914–1934.'' 1938, s. 297.</ref> og [[Sefton Delmer]]<ref>Sefton Delmer: ''Die Deutschen und Ich.'' 1962, s. 170.</ref> påpeker at ''Schleicher'' er det tyske ordet for «snik» og mener at navnet i Schleichers tilfelle passer godt på ham.

Andre hadde en mer positiv vurdering av Schleicher. Tidlig i 1930-årene mente den høyrenasjonale journalisten [[Hans Zehrer]] å se en kommende leder i ham. I ettertid så han generalen som den eneste med et politisk konsept som kunne forhindret nazistenes frammarsj, men at personlige forhold sto i veien.<ref>Ebbo Demant: ''Von Schleicher zu Springer.'' s. 110&nbsp;f.</ref>

I ''Reichswehr'' var Schleicher omstridt. Riktignok hadde han noen innflytelsesrike støttespillere i arméledelsen, men mange så ham som en skrivebordsgeneral. Hindenburgs pressesjef [[Walter Zechlin]] oppsummerte holdningen slik: «I armeen regnes ikke Schleicher for stort, han er en skrivebordsgeneral som [Reichswehr] misliker.»<ref>„''In der Armee gilt Schleicher nichts, er ist ein Bürogeneral, den sie [die Reichswehr] ablehnt.''“</ref><ref>Walter Zechlin: ''Pressechef bei Ebert, Hindenburg und Kopf. Erlebnisse eines Pressechefs und Diplomaten.'' Hannover 1956.</ref> General [[Wilhelm Keitel]] formidlet offiserskollegenes synspunkt da han etter andre verdenskrig beskrev Schleicher som en «katt som ikke klarte å holde seg unna de politiske musene».<ref>Walter Görlitz (red.): ''Generalfeldmarschall Keitel, Verbrecher oder Offizier?'' 1961, s. 70.</ref>

At Schleicher var i besittelse av et glitrende intellekt var det derimot liten uenighet om. Oberst [[Albrecht von Thaer]] bemerket allerede i 1918 at den unge kapteinen var «et kapittel for seg: fabelaktig intelligent, mangesidig begavet og utdannet, smart og utstyrt med enestående talegaver.»<ref>''„ein Kapitel für sich […]: fabelhaft klug, vielseitig gewandt und gebildet, gerissen und mit einem Berliner Mundwerk (Schnauze) begabt“''</ref><ref>Thilo Vogelsang: ''Kurt von Schleicher.'' s. 17.</ref> Selv [[Fritz Günther von Tschirschky]], en av Papens medarbeidere, skriver at selv om Schleicher var «gjennomgående usympatisk,»<ref>''„durchaus unsympathisch“''</ref> så «mislyktes ikke Schleicher når det gjaldt nazistene. Problemet hans var noe han ikke maktet å kontrollere, og som heller ikke lar seg kontrollere, nemlig seg selv.»''<ref>''„Schleicher scheiterte nicht an den Nazis. Er scheiterte an etwas, das er nicht zu berechnen vermochte, das aber auch gar nicht zu berechnen war, nämlich an sich selbst.“''</ref><ref>Fritz Günther von Tschirschky: ''Erinnerungen eines Hochverräters''.</ref>

Schleicher ønsket som Papen å avvikle Weimarrepublikken og gjenopprette monarkiet.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Shirer, William L. | utgivelsesår = 1962 | tittel = Adolf Hitler og det tredje rike | utgivelsessted = Stavanger | forlag = Stabenfeldt | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012020808080 | side = }}</ref> I årene 1929–1932 var han den mest innflytelsesrike politikeren i kulissene, blant annet gjennom intrigemakeri. Han fikk Brüning og Papen både utnevnt og avsatt som kanslere. Han forsøkte uten hell å danne en allianse av hæren og sosialistpartiene mot Hitler. Han fikk de konservative nasjonalistene mot seg. Det er mange uklarheter om Schleichers mulige politiske virke i kulissene etter at han gikk av i 1933.<ref name="Steffahn" />