Redigerer Kunnskap (avsnitt)

=== ''Subjektiv oppfatning'', ''intersubjektiv'' og ''objektiv'' kunnskap ===
'''Subjektiv oppfatning''' er begrunnet av personlige ''[[holdning|holdninger]]'', ''[[følelser]]'' og ''[[perspektiv|synspunkter]]'', f eks at ''«Rembrandt er en mer interessant maler enn Rubens».''<ref name=":0">{{Kilde bok|tittel = The Construction of Social Reality|etternavn = Searle|fornavn = John R|utgiver = Penguin|år = 1995|isbn = 0-14-023590-6|utgivelsessted = London|sider = 7-9|kapittel = }}</ref> En slik oppfatning kan både føles sann og virke velbegrunnet for personen det gjelder, men sannheten kan ikke vurderes [[Objektivitet|objektivt]]. Det er derfor riktigere å snakke om ''[[subjektiv]] oppfatning'' (eller ''vurdering'') enn om ''«subjektiv kunnskap»''. 

'''Objektiv kunnskap''' er oppfatninger som kan være sanne eller usanne uavhengig av ''holdninger'', ''følelser'' og ''synspunkter'', f eks at ''«Rembrandt bodde i Amsterdam i året 1632»''.<ref name=":0" /> Når slike oppfatninger er både velbegrunnede og sanne kan vi også kalle dem objektive ''[[fakta]]''. 

Skillet mellom subjektiv oppfatning og objektiv kunnskap er uavhengig av om kunnskapen/oppfatningen er implisitt eller eksplisitt, f eks: ''følelsen av sensualitet i Rubens malerier'' er subjektiv og implisitt for de fleste ikke-spesialister; kunnskap om ''hvordan man maler [[kjeruber]]'' er i stor grad implisitt men objektiv, fordi andre kan vurdere ens malerier; «''Jeg synes Rubens er fantastisk!''» er både eksplisitt og subjektiv; mens «Rubens bodde mange år i Antwerpen» er eksplisitt og objektiv. 

Overgangen mellom ''subjektiv oppfatning'' og ''objektiv kunnskap'' er glidende.<ref name=":0" /> Absolutt subjektivitet er problematisk fordi den er privat, og absolutt objektivitet er vanskelig eller umulig å oppnå fordi alle observasjoner og resonnementer vi velger å gjøre i noen grad vil preges av våre subjektive oppfatninger. I vitenskapelige sammenhenger brukes derfor ordet ''[[intersubjektivitet]]'' som en mellomvei, om kunnskap som er ''[[Kommunisme|kommuniserbar]]'' (og altså ikke helt privat), uten at man forsøker å påberope seg fullstendig ''objektivitet'':

'''Intersubjektiv kunnskap''' er kunnskap som er gjort kommuniserbar ved at det er mulig å forstå og evaluere [[metode|metodene]] som er brukt til å frembringe kunnskapen og å gjøre lignende [[observasjon|observasjoner]] ([[etterprøving|etterprøvinger]]) for å [[Validitet|validere]] [[empiri|empirien]] og [[konklusjon|konklusjonene]] bak kunnskapen.<ref name=":2">{{Kilde bok|tittel = Research Methods in the Social Sciences|etternavn = Frankfort-Nachmias|fornavn = Chava|utgiver = Worth|år = 2008|isbn = 978-0-7167-5517-3|utgivelsessted = New York|sider = 14|kapittel = |utgave = 7}}</ref> Intersubjektiv kunnskap må derfor være ''eksplisitt'' og ''eksternaliserbar''. Intersubjektivitet regnes som god praksis i vitenskapen.