Redigerer Kulturminneforvaltningen i Norge (avsnitt)

===Kommunene===
Som kulturminneforvalter har kommunene ingen formell rolle etter kulturminneloven, bortsett fra [[Byantikvaren]] i Oslo, som forvalter myndighet for Oslo by som [[fylkeskommune]]. 

Kommunene har imidlertid ansvar for å verne lokalt og regionalt viktige kulturminner etter [[plan- og bygningsloven]] ved regulering til bevaring/vedta [[Hensynssone bevaring|hensynssoner]]. De nasjonale forventningene til regional og kommunal planlegging, vedtatt i kongelig resolusjon den 12. juni 2015, har slått fast at kommunene har hovedansvaret for å identifisere, verdisette og forvalte [[verneverdig]]e kulturminner i tråd med nasjonale mål, det vil si at tapet av verneverdige kulturminner skal minimaliseres. I kulturminnelovens formålsparagraf står det også at loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner og at når det etter annen lov treffes vedtak som påvirker kulturminneressursene, skal det legges vekt på kulturminnelovens formål.

I tillegg har kommunene myndighet etter flere særlover som angår kulturminner, blant annet som lokal landbruksmyndighet og som økonomisk ansvarlig for vedlikehold av kirker og kirkegårder. Kommunene forvalter også ulike tilskuddsordninger i sammenheng med statlige, regionale og kommunale satsingsområder. Når det gjelder lokale museum og lokalhistoriske arkiv har kommunene en sentral rolle gjennom eierskap og/eller som finansiell bidragsyter. Mange kommuner samarbeider med aktive historielag og andre for å ta vare på lokalhistorien.