Redigerer Kuiperbeltet (avsnitt)

=== «Kuiperstup» ===
[[Fil:Semimajorhistogramofkbos.svg|thumb|Graf som viser antall kuiperbelteobjekter for en gitt avstand fra solen. Plutinoene er flest ved 40&nbsp;AE, mens de klassiske er mellom 42 og 47&nbsp;AE og twotinoene er ved 48&nbsp;AE.]]
[[Resonante transneptunske objekt|1:2-resonansen]] ser ut til å være en grense hvor få objekter er kjent utenfor. Det er ikke klart om det faktisk er den ytre grensen av det klassiske beltet eller om det bare er begynnelsen på et bredt gap. Objekter har blitt oppdaget ved 2:5-resonansen ved ca. 55&nbsp;AE, godt utenfor det klassiske beltet, men prediksjoner av et stort antall legemer i klassiske baner mellom disse resonansene har ikke blitt bekreftet gjennom observasjon.{{Sfn|Chiang|2003|s=430–443}}

Tidligere modeller av Kuiperbeltet hadde antydet at antallet av store objekter ville øke med en faktor på to utenfor 50&nbsp;AE,{{Sfn|Brown|1999|s=1411–1421}} så dette plutselige fallet, kjent som «Kuiperstupet», var helt uventet. Årsaken til dette stupet er fremdeles ukjent. Bernstein og Trilling har funnet beviser for at den raske nedgangen i objekter på 100&nbsp;km eller mer i radius utenfor 50&nbsp;AE er reell, og at den ikke kommer av observasjonell bias. Mulige forklaringer inkluderer at materialet ved den avstanden er for knapt eller spredt til å [[Akkresjon|akkrere]] til større objekter, eller at senere prosesser fjernet eller ødela de som ble dannet.{{Sfn|Bernstein|2004|s=1364}} Patryk Lykawka ved universitetet i [[Kobe]] har hevdet at gravitasjonell tiltrekning fra et usett planetobjekt, kanskje på størrelse med [[jorden]] eller [[Mars (planet)|Mars]], kan være årsaken.{{Sfn|Brooks|2008}}{{Sfn|Schilling|2008}}