Redigerer Kroatia (avsnitt)

== Historie ==

På [[300-tallet]] f. Kr. koloniserte [[grekere]] kystområdet og [[keltere]] de nordlige områdene. Til [[168 f.Kr.]] var [[Illyria]] et eget [[kongerike]] som romerne la under seg og omdannet til [[provins]]en [[Illyricum]]. Under romersk styre vokste dem frem flere betydelige byer, blant annet [[Split]].<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012071338002|tittel=Damms illustrerte verdens land|forlag=Damm|isbn=8249605837|utgivelsessted=[Oslo]|side=|utgivelsesår=2003}}</ref><ref name=":0">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2020090807708|tittel=Balkan|forfatter=Adams, Simon|forlag=Esstess-forl.|isbn=9788281460942|utgivelsessted=Risør|side=|utgivelsesår=2009}}</ref> I år 10 ble denne provinsen delt i to : provinsene [[Pannonia]] og [[Dalmatia]]. Ved [[Romerriket]]s deling i 395 havnet det som i dag er Kroatia i [[Det vestromerske rike]].
 
Landet ble befolket av de slavisktalende kroater, som innvandret på [[500-tallet]] e.Kr. De ble omvendt til [[kristendom]] på [[600-tallet]]. Ved [[Det store skisma 1054]] ble Kroatia [[Den katolske kirke|romersk-katolsk]] og den østlige og sørlige delen av Balkan [[Den ortodokse kirke|ortodoks]].<ref name=":0" /> 
 
Fra 910 til 1091 var Kroatia et selvstendig kongerike. Tomislav, som regjerte fra [[910]], forente pannoniske og dalmatiske [[hertugdømme]]r og ble kronet til den første [[konge]] i Kroatia i 925 (kildene varierer mellom 923 og 928). 

1102 kom det under [[Ungarn]] ([[personalunion]] 1102–1536, styrt av [[habsburgerne]] 1537–1866, underlagt dobbeltmonarkiet [[Østerrike-Ungarn]] 1867–1918). [[Slavonia]] i øst var 1526–1699 underlagt [[osmansk]]e [[tyrkere]] som følge av [[De osmansk-habsburgske krigene]],<ref name=":0" /> mens [[serbere]] i [[1578]] ble invitert av Østerrike til å bosette seg i grenseområdene til [[Det osmanske riket]], i Vojna [[Krajina]].

Osmanske styrker beleiret Wien i 1683 og led nederlag. Østerrikske styrker gikk på offensiven og erobret Ungarn, Transilvania og store deler av Kroatia i 1699. Store deler av Kroatias kystlinje ble overlatt til [[Venezia]] ved [[Karlowitz-avtalen]].<ref name=":0" />
 
Kroatia ble [[1. desember]] 1918 en del av [[Serbernes, kroatenes og slovenernes kongedømme]] (fra 1929 kalt [[Kongeriket Jugoslavia]]). Den nye statsdannelsen var meget dominert av serberne, og forholdet mellom dem og kroatene var forholdsvis dårlig. Kroatene ble undertrykket og deres kroatiske kultur bekjempet. Kroatiske flagg og sang var forbudt i Jugoslavia. Serberne ville at kroatene skulle miste sin identitet, men i stedet økte patriotismen.

=== Den uavhengige staten Kroatia (1941) === 
[[Image:Ndh 1941.png|thumb|right|220px]]
Da aksemaktene [[Tyskland]] og [[Italia]] okkuperte Jugoslavia i 1941, så mange kroater sjansen til å oppnå uavhengighet fra serberne. Det ble derfor opprettet en kroatisk fascist-stat, kalt [[Den uavhengige staten Kroatia]] (''kroatisk'' Nezavisna Država Hrvatska, NDH), under ledelse av [[Ante Pavelić]] og hans [[Ustaša]]-bevegelse. Ustaša-regimet forfulgte [[serbere]], [[sigøynere]] og [[jøder]], og det fantes den beryktede kroatiske [[Jasenovac konsentrasjonsleir]].

=== Del av Jugoslavia (1945–1991) ===

Etter [[1945]] ble Kroatia en av de seks del[[republikk]]ene i det [[kommunist]]styrte, føderative Jugoslavia. Kroatiske patrioter og den katolske kirken ble forfulgt av kommunistmyndighetene, og mange reiste i eksil. Konfliktene ble synlige igjen i Kroatia 1971 da Kroatia søkte å skaffe seg større selvstyre, bl.a. for å kunne få mer kontroll med sine økonomiske ressurser. Dette førte til utrenskninger i både partiledelse og regjering etter det som ble kalt ''Den kroatiske våren'' (Hrvatsko proljeće eller masovni pokret (MASPOK), «massebevegelsen».

=== Uavhengighet fra Jugoslavia (1991–) ===

Parallelt med en økende serbisk [[nasjonalisme]] i [[Beograd]] fra slutten av 1980-tallet, økte også den kroatiske nasjonalismen. Etter å ha avholdt folkeavstemning [[19. mai]] 1991, erklærte Kroatia seg som uavhengig stat den [[25. juni]] 1991. [[Serbia]] og den jugoslaviske [[hær]]en JNA svarte med [[militær]] intervensjon for å sikre kontrollen over serbisk-befolkede områder i landet. Det ble ført harde kamper mellom serbiske separatister; [[militsstyrke]]r støttet av den [[føderal]]e hæren, og kroatiske styrker. Særlig gjaldt dette i [[Slavonia]] i nordøst, hvor byen [[Vukovar]] etter å ha blitt beleiret, bombardert og beskutt i 87 døgn nærmest ble helt ødelagt og i [[Krajina]]-regionen, områder hvor befolkningen delvis var etniske serbere. I 1991 var 59,7 % av befolkningen i [[Krajina]] og [[Slavonia]] etniske serbere (331&nbsp;619 personer i henhold til folketellingen 1991), 30,2 % kroater (168&nbsp;026) og 10,1 % andre (55&nbsp;895).
 
Også byen [[Dubrovnik]] i sør og andre byer langs Adriaterhavskysten var en tid beleiret og ble bombardert. 
 
En egen republikk for serberne i [[Krajina]] (og [[Slavonia]]), Republika Srpska Krajina – forkortet RSK, ble proklamert den [[19. desember]] [[1991]], med hovedstad i [[Knin]]. På sitt største omfattet RSK 17 028 km², dvs. 1/3 av Kroatias [[territorium]]. Rundt 80 000 kroater og muslimer ble fordrevet fra området. Det var [[våpenhvile]] fra februar 1992 og [[FN]]-styrker (UNPROFOR) ble utplassert i området mens den jugoslaviske hæren JNA ble trukket ut.
 
Serbiske styrker holdt Krajina-området besatt inntil kroatiske styrker i august 1995 rykket inn ("Operasjon Storm", ''kroatisk'' "Operacije Oluja" ledet av [[Ante Gotovina]]) og 150-200 000 serberne flyktet eller ble fordrevet. [[Kirke]]r, [[landsby]]er og [[kulturminne]]r ble ødelagt og titusener av [[hjem]] ble brent. Øst-[[Slavonia]] ble inkorporert i Kroatia igjen den [[15. januar]] [[1998]].
 
Kroatia ble, etter å ha blitt internasjonalt anerkjent, medlem av [[FN]] 1992 og av [[Europarådet]] i 1996. Landet søkte i 2003 om medlemskap i [[Den europeiske union]] (EU) og ble tatt opp som medlem 1. juli 2013.
 
Nasjonalistlederen [[Franjo Tudjman]] (''kroatisk'' Franjo Tuđman) var landets [[president]] fra 1990 fram til sin død 10. desember 1999. I januar 2000 vant en [[allianse]] av sosialdemokrater og sosialliberale valget på nytt [[parlament]], og i februar samme år ble [[Stipe Mesić]] valgt til president.
 
General [[Ante Gotovina]], anklaget for [[krigsforbrytelse]]r og ettersøkt av [[ICTY]] (International Criminal Tribunal for the Former Yugoslavia) i [[Haag]], ble arrestert på [[Kanariøyene]] den [[8. desember]] 2005.