Redigerer Krim (avsnitt)

=== Krim-krigen ===
{{Utdypende|Krimkrigen|Beleiringen av Sevastopol}}
[[Krimkrigen]] ([[1853]]–[[1856]]) var en krig mellom Russland på den ene siden og «Europas syke mann», [[Det osmanske rike]]t med forbundsfellene [[Frankrike]], [[Storbritannia]], [[Kongedømmet Sardinia|Sardinia]] på den andre. Store deler av halvøyas infrastruktur og næringsveier ble ødelagt under Krimkrigen.

Krigen startet som den tiende [[Russisk-tyrkiske kriger|russisk-tyrkiske krig]], men den økende russiske innflytelsen på [[Balkan]], og Russlands ønske om tilgang til [[Middelhavet]] via [[Dardanellene]] på bekostning av det vaklende osmanske riket, førte til at de allierte grep inn i konflikten. Også religiøse motiver spilte inn. Tsar [[Nikolaj I av Russland]] mente at den [[ortodokse kirke]] var blitt ydmyket da osmanene hadde gitt den [[katolske kirke]] adgang til [[Det hellige land]].

Krigen utspilte seg hovedsakelig på Krim-halvøya, men også i [[Azovhavet]] ([[beleiringen av Taganrog]]) og [[Østersjøen]] (beleiring av [[Sveaborg]] og [[Bomarsund]]). Britene angrep også [[Finland]] (som lå under den russiske kronen).

Kamphandlingene var preget av nyvinninger innen våpenteknologi og nye hjelpemidler for hæren, blant annet [[telegraf]] og jernbane. Som den første moderne [[stillingskrig]]en hadde Krimkrigen svært høye tapstall, men de fleste tapene kom som følge av epidemier ([[kolera]], [[dysenteri]] og «krimsjuke», en form for [[influensa]]), kulde og feilaktig sårbehandling. Den elendige pasientbehandlingen ble åpenbar for samtiden, og erfaringene under Krimkrigen førte til en reform av det britiske militære [[sanitet]]svesenet. Sentral i dette arbeidet var [[Florence Nightingale]], som i sterk grad bidro til å utvikle den moderne sykepleien.

Byen Sevastopol ble nesten totalt ødelagt under [[Beleiringen av Sevastopol|beleiringen av byen]] i løpet av Krimkrigen, herunder [[Balaklava#Krimkrigen (1854-1856)|slaget ved Balaklava]] i oktober 1854.

Krigens mest intense fase var over etter at franske styrker erobret [[Fort Malakov]] ved [[Sevastopol]] 8. september 1855. I fredstraktaten som ble underskrevet ved [[Parisfreden (1856)|Paris-kongressen]] 30. mars 1856, måtte Russland som tapende part godta tunge betingelser, men de ble ikke varige. De fleste territorier begge parter hadde okkupert, ble tilbakeført til sine opprinnelig overherredømmer.