Redigerer Kreta (avsnitt)

=== Venetiansk styre ===
[[Fil:Chania - Venetian harbor 1.jpg|thumb|left|Den venetiansk havnen i [[Chania]].]]
[[Fil:Map of Venetian Fortresses on Crete.pdf|thumb|Kart over de viktigste venetianske festningene på Kreta.]]
Da de vestlige korsfarerne delte opp det tidligere bysantinske riket ble republikken Venezia samtidig sentrum i et veldig sjørike, ''Stato da Mar'', og fra å være handelsnasjon til en [[kolonimakt]]. En hjørnestein i dette riket var Kreta, en viktig for å kontrollere det østlige Middelhavet og handelen med Østen. En strategisk akse i ''Stato da Mar'' var tvillinghavnene Modone (dagens [[Methoni (Messenia)|Methoni]] i [[Messenia]] på [[Peloponnes]]) og Corone (dagens [[Koroni]]), kun 32 km unna, foruten Kreta.<ref> Crowley, Roger (2011): ''City of Fortune'', s. 124</ref> Disse var nødvendige baser for republikkens infrastruktur og dens kommersielle og militære nettverk. Kreta var dog mer enn en havn, men et helt land med en befolkning som var fem ganger større enn Venezia. «Kreta hadde vært billig å kjøpe. Å eie det ville koste en formue i penger og blod.» <ref name="Crowley126"> Crowley, Roger (2011): ''City of Fortune'', s. 124</ref>

Den militære koloniseringen inndelt Kreta i seks deler, ''sestieri'', som et speilbilde av Venezia selv. Venetianske kolonister til å bosette seg og som fikk eiendommer i bytte for militærtjeneste. Titusener venetianere bosette seg på Kreta på 1200-tallet. Kreterne underkastet seg ikke frivillig. Det var 27 opprør og to århundrer med væpnet motstand, ledet av de kretiske [[Føydalisme|føydale]] godseiere som var blitt fratatt sine eiendommer.<ref name="Crowley126"/> Venetianere, som var i all vesentlighet urbane, holdt seg til kysten og noen få havnebyer, Candia (dagens [[Iraklio]]), og [[Rethymno]] og [[Khaniá]] lengre vest, mens opprørske kretere holdt til i fjellene. Venetianere behandlet øyas greske befolkning hardt og ufølsomt, skattla dem tungt, utskrev bønder til [[galei]]tjeneste, jagde ortodokse prester, og ingen greker kunne ha noen administrativ posisjon, men var dømt til fattigdom i 450 år med venetiansk styre.{{tr}} De reiste seg gang på gang i opprør; i [[1211]], [[1222]], [[1228]] og [[1262]] var innledningen, perioden [[1272]]-[[1333]] var en bølge av betydelige opprør. Venezia brente landsbyer, ødela klostre, halshogde opprørere, torturerte mistenkte og forviste kvinner og barn til utlendighet. Men kreterne ga seg aldri, i tiden etter var det stadige nye opprør og massakrer av mennesker, selv om de samme landsbyene som hadde blitt ødelagt av venetianerne, ble siden brent av de muslimske osmanene, og på nytt av tyskerne under [[den andre verdenskrig]].<ref> Crowley, Roger (2011): ''City of Fortune'', s. 128</ref>

Under [[katolsk]]e Venezia ble det hevdet at byen [[Iraklio|Candia]] var den best befestede i hele østlige [[Middelhavet]].<ref name="Greene"> Greene, Molly (2001): «Ruling an island without a navy. A comparative view of Venetian and Ottoman Crete» i: ''Oriente moderno'', 20(81), s. 193–207</ref> De tre hovedfestningene var lokalisert i [[Gramvousa]], [[Spinalonga]], og Fortezza ved [[Rethymno]]. Andre befestninger omfattet festningen Kazarma ved Sitia. I [[1492]] bosatte [[jøder]] seg på øya som var forvist fra [[Spania]] og de brakte med sine kunnskaper som kom kretisk handel til gode.<ref> Schoenfeld, A.J. (2007): «Immigration and Assimilation in the Jewish Community of Late Venetian Crete (15th–17th centuries)» i: ''Journal of Modern Greek Studies'', 25(1), s. 1–15</ref> I årene 1574–1577 var Kreta styrt av Giacomo Foscarini som guvernør. Det ble en særlig mørk tidsalder før både jøder og grekere. Under hans styre måtte alle ikke-katolikker betale høye skatter og fikk innskrenkede rettigheter. I [[1627]] var det likevel 800 jøder i byen [[Chania]], rundt sju prosent av byens befolkning.<ref> Starr, J. (1942): «Jewish Life in Crete Under The Rule Of Venice» i: ''Proceedings of the American Academy for Jewish Research'', Vol. 12, s. 59–114.</ref>

Under fire århundrene med venetiansk styre sveipte likevel [[italiensk renessanse]] over Kreta, noe som er påviselig fra overfloden av kunstneriske verker fra denne perioden. Kjent som den kretiske skole eller postbysantinsk kunst, er den blant de siste blomstringer av de kunstneriske tradisjoner fra det falne riket. De mest kjente representanter for denne kretiske renessanse var [[Georgios Hortatzis]], forfatteren bak det [[drama]]tiske verket ''[[Erofili]]'' (1600), og maleren [[El Greco|Domenicos Theotocopoulos]], bedre kjent som [[El Greco]], født på Kreta og opplært i bysantinsk [[Kristen ikonografi|ikonografi]] før han flyttet til [[Italia]] og senere til [[Spania]].<ref> Lathrop C. Harper (1886): Catalogue / Harper (Lathrop C.) inc., New York, Issue 232. Lathrop C. Harper, Inc. s. 36. OCLC [https://www.worldcat.org/oclc/11558801 11558801]. Sitat: «Calliachius (1645-1707) was born on Crete and went to Italy at an early age, where he soon became one of the outstanding teachers of Greek and Latin.»</ref>