Redigerer Kosovokrigen (avsnitt)

===Ny opptrapping===
Ifølge [[Timothy W. Crawford|Crawford]] ville UÇK avstå fra offensive aksjoner bare dersom de ble overlatt til seg selv, og lærdommen fra Bosnia og [[Daytonavtalen|Dayton-avtalen]] var at sivile tap og flyktningstrøm snarere enn ikke-voldelig motstand ville gi UÇK vestlig støtte. NATO hadde selv ingen vesentlige strategiske interesser i Kosovo.<ref name="Crawford">{{Kilde artikkel|forfatter=Crawford, Thimothy W.|tittel=Pivotal deterrence and the Kosovo war: Why the Holbrooke agreement failed|publikasjon=Political Science Quarterly|url=|dato=|år=2002|nummer=vol 116, no 4|sider=499-523|sitat=}}</ref> I oktober 1998 fikk [[Richard Holbrooke]], USAs utsending, i stand en avtale med Slobodan Milošević om å trekke ut de væpnede styrkene og tillate observatører («verification mission») fra [[Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa|OSSE]].<ref name="Webber" /> Samtidig kunne UÇK etter tilbaketrekning av serbiske styrker i oktober 1998 trappe opp sin virksomhet. Etter at Holbrooke-avtalen var i iverksatt okkuperte UCK straks de områdene serbiske styrker hadde trukket seg ut av. Omtrent 150 serbiske politifolk og over 100 sivile ble drept av UCK innen utgangen av 1998, et stort antall var også kidnappet. I løpet av 1998 var opp mot 2000 personer drept av serbiske styrker og opp mot {{formatnum:300000}} var internt fordrevet.<ref name="Herring" /> 
[[Fil:President_Bush_with_leaders_of_Kosovo.jpg|thumb|[[Hashim Thaci]] var en av lederne i [[UÇK]] som ble ansett som en terrororganisasjon også i vesten. Thaci deltok i Rambouillet. Her som statsminister i Kosovo sammen med [[Fatmir Sejdiu]] (i midten) og George W. Bush i Washington, 2008. {{Byline|White House}}]]
Mens NATO la press på Milošević' regjering, lykkes det NATO i liten grad å holde igjen UÇK. Da den jugoslaviske hæren trakk seg tilbake kom UÇK frem fra sine gjemmesteder og tok opp igjen sin tidligere strategi med å angripe serbisk politi og i noen tilfeller tok UÇK over stillinger forlatt av serbiske styrker. I ly av våpenhvilen og på tross av OSSEs nærvær kunne UÇK konsolidere og vokse.<ref name="EideEB" /><ref name="Crawford" /> UÇK fikk tilgang til våpen fra Albania, og i noen tilfeller skal de også ha kjøpt våpen av serbiske politifolk og soldater. I januar 1999 ble det blant annet foreslått å sette inn NATO-soldater til å vokte grensen mot Albania eller å kontrollere Albanias havner og flyplasser. Våpen og andre forsyninger skal ha blitt betalt blant annet med inntekter fra narkotikasmugling og prostitusjon.<ref name=":1">{{Kilde avis|tittel=NATO står hjelpeløse overfor UÇK-geriljaen|avis=NTB|url=|etternavn=|fornavn=|dato=31. januar 1999|side=|sitat=}}</ref> UÇK kan ha økt sin offensive aktivitet med håp om en militær inngripen mot Jugoslavia dersom ikke volden ble stoppet.<ref>{{Kilde avis|tittel=False Hope Abroad: Promises to Intervene Often Bring Bloodshed.|avis=Washington Post|url=|etternavn=Kuperman|fornavn=Alan J.|dato=14. juni 1998|side=|sitat=}}</ref> Det har også blitt hevdet at britiske spesialstyrker drev trening av UÇK-geriljaen i en leir i fjellene ovenfor Bajram Curri i Nord-Albania <ref>[Alastair MacKenzie 2011. Special Force: The Untold Story of 22nd Special Air Service Regiment (SAS). I.B. Tauris s. 229]</ref>.

Gjentatte tilfeller av brudd på avtalen skjedde fra begge parter, men det var særlig Serbias handlinger som skapte reaksjoner i NATO-landene.<ref name="Webber" /> [[William Walker (diplomat)|William Walker]], leder for OSSEs observatørkorps, uttalte 8. januar 1999 at det hadde vært flere brudd på avtalen hovedsakelig fra serbiske myndigheters side. Walker poengterte samtidig at avtalen stilte flere krav til myndighetene enn til UÇK.<ref name="Crawford" /> 
[[Fil:Vladimir Putin 28 September 2000-1.jpg|thumb|Frankrikes utenriksminister Hubert Védrine (til venstre) var en av de sentrale aktørene ved [[Rambouillet-avtalen|Rambouillet-forhandlingen]] i februar-mars 1999. Her er sammen med [[Vladimir Putin]] i 2000.]]
NATO gjorde lite for å hindre tilstrømmingen av våpen til UCK via Albania, verken grenseområdene eller båttrafikken på Koman-sjøen ble kontrollert, blant annet på grunn av Albanias uvilje mot å slippe til utenlandske styrker. USAs årlige terrorismerapport for 1998 skrev at Albanias svake interne sikkerhet var gunstig for fremvekst av terrorisme. UCK sto ikke på USAs liste over terrorgrupper i 1998. Fra Holbrooke-avtalen til Rambouillet tilstrebet NATO og kontaktgruppen en løsning som sikret politisk autonomi for Kosovo samtidig som Jugoslavia forble intakt og det ikke var behov for fredsbevarende styrker. Rugova sto fast på at full uavhengighet og utenlandske soldater på bakken var nødvendig. Tidlig i desember la Christopher Hill frem et nytt forslag som ble avvist av Jugoslavias nasjonalforsamling samtidig som UÇK ikke ville akseptere noe mindre enn full uavhengighet.<ref name="Crawford" />

I desember 1998 gjennomførte den jugoslaviske hæren sin «juleoffensiv» med angrep på UÇK i det nordlige Kosovo. Offensiven kom etter at UÇK hadde inntatt stillinger ved [[Podujevo]] og truet hovedveien fra selve Serbia. UÇK drepte også fire serbere i en bar og drepte viseborgermesteren i [[Kosovo Polje]]. UÇK tapte terreng og innledet en serie bakholdsangrep og kidnappinger (blant annet ble tre offiserer i militærpolitiet drept) og drev også aggressive patruljering av hovedveiene i provinsen.<ref name="Crawford" /> I januar 1999 ble det meldt at UÇK drev full geriljakrig med uavhengighet som mål og sikret seg kontroll over en tredjedel av Kosovo etter Holbrooke-avtalen i oktober. Etter at 45 kosovoalbanere ble funnet massakrert i landsbyen Račak gjentok NATO sine trusler om flyangrep mot serbiske mål.<ref name=":1" /> Massakren skapte stor oppmerksomhet internasjonalt. Christopher Hill reiste mellom Beograd og Kosovo i et forsøk på å finne en politisk kompromissløsning. Hill var usikker på hvem han skulle snakke med i UÇK fordi UÇK hadde en uklar kommandostruktur og var i stor grad basert på lokale initiativ.<ref name="Judah" /> Ifølge Crawford sto UÇK bak det meste av opptrappingen etter Holbrooke-avtalen, og UÇK skal ha hatt som strategi å trekke NATO inn i konflikten ved å provosere serbiske myndigheter. Walker rapporterte til NATOs råd at UÇK sto bak de fleste overtredelsene, ifølge Klaus Naumann.<ref name="Crawford" /> [[Madeleine Albright|Utenriksminister Albright]] uttalte 26. januar at UÇKs provokasjoner hadde bidratt til opptrappingen i Kosovo.<ref>{{Kilde bok|tittel=The Kosovo Conflict and International Law: An Analytical Documentation 1974-1999|etternavn=Krieger|fornavn=Heike|utgiver=Cambridge University Press|år=2001|isbn=0521800714|utgivelsessted=Cambridge|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>

Før NATO gikk inn i krigen, var ifølge Human Rights Watch mellom {{formatnum:1500}} og {{formatnum:2000}} sivile og stridende i Kosovo blitt drept, mens totalt {{formatnum:370000}} var drevet på flukt, hvorav {{formatnum:200000}} internt i provinsen.<ref>[http://www.hrw.org/reports/2001/kosovo/undword-03.htm Human Rights Watch: March-June 1999: An Overview]</ref> I oktober 1998 var 200.000 sivile på flukt.<ref name="Crawford" />