Redigerer Kosovo (avsnitt)

=== Oppløsningen av Jugoslavia ===
I 1981, like etter [[Tito]]s død, økte spenningen i Kosovo. Kosovoalbanerne ønsket større selvstyre og det ble fremmet krav om at Kosovo skulle bli egen republikk innenfor Jugoslavia. Situasjonen førte til store opptøyer og hæravdelinger fra andre republikker ble sendt inn i området. Ti-tyve mennesker ble drept og rundt 50 ble såret. Konsekvensene av uroen ble at formannen og viseformannen i Kosovo ble avskjediget. I tillegg måtte formannen i Kosovos kommunistparti gå av, 210 professorer, lærere mistet jobben og 900 personer ble ekskludert fra kommunistpartiet. Jugoslaviske myndigheter arresterte i tillegg over 200 unge albanere.<ref name="UDI" /><ref>{{Kilde www |url=http://helevg.teknograd.no/viewPage.php?uriId=05501619811006Ar02100&product=&docdate=19811006&page=21&part=&timestamp=371181600 |tittel=VG - Uro i albansk grenseprovins (06.10.1981) |besøksdato=2010-03-21 |arkiv-dato=2011-11-15 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20111115223457/http://helevg.teknograd.no/viewPage.php?uriId=05501619811006Ar02100&product=&docdate=19811006&page=21&part=&timestamp=371181600 |url-status=død }}</ref> Opptøyene startet opprinnelig som et studentopprør [[Prishtina]] der studentene klagde på forholdene og maten ved [[Universitetet i Prishtina]].<ref name=VG1/> I perioden 1981 - 1987 ble rundt 8000 kosovoalbanere fengslet i Jugoslavia av politiske årsaker med anklager om separatisme og nasjonalisme.<ref name=VG1>{{Kilde www |url=http://helevg.teknograd.no/viewPage.php?uriId=05501619871016Ar01700&product=&docdate=19871016&page=17&part=&timestamp=561348000 |tittel=VG - Ett land, to folk (16.10.1987, s.17) |besøksdato=2010-03-21 |arkiv-dato=2011-11-15 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20111115221539/http://helevg.teknograd.no/viewPage.php?uriId=05501619871016Ar01700&product=&docdate=19871016&page=17&part=&timestamp=561348000 |url-status=død }}</ref> 

Mye av spenningen og uroen som oppstod på begynnelsen av 1980-tallet hadde sin bakgrunn i en stor økonomisk krise som rammet Jugoslavia i 1981. Bruttoproduktet i Bosnia var på den tiden tre ganger høyere enn Kosovo mens Slovenias bruttoprodukt var 6-7 ganger så høyt. Ettersom Den autonome provinsen Kosovo og Metohija som det da het var landets minst utviklede område, fikk de størstedelen av redistribusjonsfondet som var satt opp i landet. Dette fondet tok ressurser og finanser fra de mer utviklede områdene i daværende Jugoslavia og fordelte disse pengene nedover til de fattigere områdene. Denne resesjonen rammet dermed hardest i Kosovo og Metohija og eliten der som tidligere nøt godt av disse overføringene da denne stoppet opp.<ref name="UDI" /><ref>{{Kilde www
 |url = https://doc-research.org/2018/03/rise-fall-market-socialism-yugoslavia/
 |tittel = The rise and fall of market socialism in Yugoslavia
 |besøksdato = 2019-09-04
 |forfatter = Milica Uvalic
 |utgivelsesdato = 2018-03-27
 |utgiver = DOC Reasearch Institute
 |arkiv-dato = 2022-01-27
 |arkiv-url = https://web.archive.org/web/20220127105433/https://doc-research.org/2018/03/rise-fall-market-socialism-yugoslavia/
 |url-status = yes
 }}</ref> I tiåret før opptøyene hadde 57.000 serbere forlatt provinsen etter trakasseringer. Dette medførte at andelen serbere sank fra 18,4 til 13,2 prosent av befolkningen. Etter opptøyene i 1981 følte serberne seg enda mer undertrykket av det albanske flertallet i Kosovo. Episoder av vold og trakasseringer førte til at nærmere {{formatnum:100000}} serbere forlot provinsen i perioden 1981 til -87.<ref>{{Kilde www
 |url = https://www.nytimes.com/1982/07/12/world/exodus-of-serbians-stirs-province-in-yugoslavia.html
 |tittel = Exodus of serbians stirs province in Yugoslavia
 |besøksdato = 2019-09-04
 |forfatter = Marvin Howe
 |utgivelsesdato = 1982-07-12
 |utgiver = The New York Times}}</ref> Dette førte til at sentralmyndighetene i Beograd oppmuntret serberne til å bli i Kosovo ved gi dem økonomiske fordeler, og i noen tilfeller opprette fabrikker og industri der for det meste serbere ble ansatt. Dette forholdet bidro til å skape ytterligere spenning mellom de to folkegruppene.<ref name=VG1/>

Inter-etnisk spenning fortsatte å vokse i Kosovo utover 1980-tallet. Spesielt klagde den serbiske minoritetsbefolkningen i området over mishandling fra det albanske flertallet. Milošević brukte denne misnøyen til å konsolidere sin stilling internt i [[Serbia]]. Milošević ble sendt av [[Ivan Stabolić]] for å møte lokale ledere, fordi de truet med å arrangere en demonstrasjon i Beograd.<ref>The Serbs Tim Judah p162</ref> Men en stor demonstrasjon av serbiske nasjonalister ble lagt samtidig med Miloševićs besøk. Da demonstrantene brøyt gjennom politisperringene, brukte politiet køller og situasjonen tilspisset seg. På dette tidspunktet gikk Milošević til et vindu og deklarerte: «''Ingen har lov til å slå dere.''» («''Niko ne sme da vas bije''» på originalspråket) Etter det gikk han med på å lytte til representanter for serberne som luftet sin misnøye, noe som fortsatte til dagen etterpå.<ref>Yugoslavia's Ethnic Nightmare. Ed Jasminka Udovićka and James Ridgeway p. 82</ref> Fra dette øyeblikket, brukte Milošević Kosovo i sin ferd mot makt i Jugoslavia. I den nasjonalistiske politikken overfor Kosovo fikk Milošević støtte av den serbisk-ortodoks kirken.<ref>The Serbs Tim Judah p. 162</ref><ref name="UDI" />

28. juni 1989 holdt Milošević en tale i [[Gazimestan]], foran en stor gruppe med serbere ved feiringen av 600-årsjubileumet av slaget ved Kosovo. Mange{{hvem}} mener at denne talen var med på å konsolidere Milošević sin autoritet i Serbia.<ref>The Economist, 5. juni 1999, ''What's next for Slobodan Milošević?''</ref>

Etter urolighetene i 1989 reduserte myndighetene i Beograd Kosovos spesielle autonome status.<ref name="reuters19880730">Reuters 1988-07-30, ''Yugoslav Leaders Call for Control in Kosovo, Protests Loom''</ref> Kosovo ble på dette tidspunkt nærmest beleiret av serbiske soldater og portforbud, unntakslover og hyppige kontroller av folk og kjøretøyer preget store deler av provinsen.<ref>{{Kilde www |url=http://helevg.teknograd.no/viewPage.php?uriId=05501619890331Ar01900&product=&docdate=19890331&page=19&part=&timestamp=607305600 |tittel=VG - Beleiret provins (31.03.1989, s.18) |besøksdato=2010-03-21 |arkiv-dato=2011-11-15 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20111115223911/http://helevg.teknograd.no/viewPage.php?uriId=05501619890331Ar01900&product=&docdate=19890331&page=19&part=&timestamp=607305600 |url-status=død }}</ref>

Like etter det, organiserte kosovoalbanere en separatistbevegelse som tok i bruk sivil ulydighet med et uttrykt mål om å oppnå uavhengighet for Kosovo. Kosovoalbanerne boikottet statlige institusjoner og valg, og etablerte egne albanske skoler og politiske institusjoner. 2. juli 1990, erklærte et ukonstitusjonelt parlament i Kosovo området som republikk innenfor Jugoslavia. Parlamentet ble da oppløst og det ble innført unntakstilstand i området. Nesten to år senere ([[26. september]] [[1991]]) organiserte parlamentet en uoffisiell folkeavstemning, som ble overvåket av internasjonale observatører, men som ikke oppnådde internasjonalt anerkjennelse. Med et oppmøte på 87&nbsp;%, stemte 99&nbsp;% for at Kosovo skulle bli uavhengig. Kosovo erklærte seg som selvstendig stat på samme måte som andre deler av Jugoslavia.<ref name="UDI" /><ref>''University of Maryland'', 2004, Minorities at Risk Project, "Chronology for Kosovo Albanians in Yugoslavia", {{kilde www |url=http://www.cidcm.umd.edu/mar/chronology.asp?groupId=34501 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2013-01-21 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20120730232549/http://www.cidcm.umd.edu/mar/chronology.asp?groupId=34501 |arkivdato=2012-07-30 }}</ref>

Det jugoslaviske kommunistpartiet ble oppløst våren 1990 og i Kroatia og i Slovenia ble det avholdt frie valg. Kroatia og Slovenia støttet kosovoalbanerne som ledd i undergraving av Serbias dominans. Den eneste albanskspråklige avisen, ''Rilindja'', ble stanset i 1990 og fjernsynet sluttet å sende på albansk. Serbisk radio sendte sensurerte og Beograd-vinklede nyheter på albansk. Kosovoalbanerne hørte heller på kroatisk radios nyhetssendinger på albansk. Tidlig på 1990-tallet var det en vanskelig økonomisk situasjon der de fleste kosovoalbanere var uten arbeid. Rundt 1990 var undervisningen ved universitetet i Priština for det meste på serbokroatisk og en stor del av de albanske lærerne var erstattet av serbiske.<ref name="UDI" />