Redigerer Korn (avsnitt)

=== Historisk tilbakeblikk ===
Det finnes spor etter et jordbrukssamfunn for omkring 3700 f.Kr. nær Oslofjorden.<ref>{{Kilde bok|tittel=Korn er liv. Statens Kornforretning 50 år.|etternavn=Mikkelsen E.|fornavn=|utgiver=Fredriksen bokbinderi|år=1979|isbn=82-990561-01|utgivelsessted=Oslo|sider=9-56|kapittel=|sitat=}}</ref> De første kornartene som ble dyrket, var bygg, samt [[Hvete|enkorn]] og [[Hvete|emmer]] som begge er primitive hvetetyper. 1000 år seinere kom også rug og havre, og korndyrkingen spredde seg over det meste av landet. Bygg ble den dominerende kornarten da hvete krever et varmere klima. Kornet ble malt til mel, og melet ble kokt sammen med vann eller melk til en grøt, eller det kunne steikes på oppvarmet steinhelle. De hadde ikke gjær eller andre hevingsmidler, og resultatet ble en flat brødleiv ikke ulikt et moderne pitabrød i form, men mye grovere. Det var først seinere man begynte med heving av deigen før steiking for å få brød. Da måtte det brukes hvete. Her i landet var det vanskelig å få en god nok kvalitet på hvetemelet til å bake brød.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Bakkevik S.|tittel=Problemer i bronsealderens korndyrking på Forsandsmoen, Rogaland, SV-Norge|publikasjon=Arkeologisk Museum Stavanger - Varia|dato=1998|nummer=33|sider=55-62|sitat=}}</ref> Derfor var grøter og flatbrød det viktigste næringsmiddelet fram til at poteten kom i vanlig dyrking på 1700- og 1800-tallet.

Kornarealet var i begynnelsen av 1900-tallet på 1,65 mill. dekar, dvs. litt over halvparten av arealet i dag.<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.slf.dep.no/no/produksjon-og-marked/korn-og-kraftfor/marked-og-pris#landbruksdirektoratet-har-oversikt-over-marked-og-priser|tittel=Markedsrapport 2015|besøksdato=|forfattere=Landbruksdirektoratet|dato=2016|forlag=|sitat=|arkiv-dato=2016-11-21|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20161121233721/https://www.slf.dep.no/no/produksjon-og-marked/korn-og-kraftfor/marked-og-pris#landbruksdirektoratet-har-oversikt-over-marked-og-priser|url-status=død}}</ref> Hvete ble da dyrket bare på ca. 3% av kornarealet. Krig og uro i Europa gjorde at man erfarte at importen av korn kunne variere fra år til år. For å få større sikkerhet med forsyningen til Norge, ble [[Statens kornforretning|Statens Kornforretning]] etablert i 1928. Under 2. verdenskrig ble det vanskelig med kornimport og da økte produksjonen av norsk hvete mye for å avta igjen på 50-tallet. Statens Kornforretning ønsket å få økt norsk matkornproduksjon. De gamle hvetesortene var ikke gode nok da skurtreskeren ble tatt i bruk. For å kunne høste kornet med skurtresker, måtte kornet stå ute lenger før det ble høstet, og det ble utsatt for mer regn og fuktighet sammenlignet med gammel høsteteknikk. Kornet ble skadet og dårlig egnet til brødbaking. Det måtte nye hvetesorter til. Statens Kornforretning ga derfor [[Norges miljø- og biovitenskapelige universitet|Landbrukshøgskolen på Ås]] i oppdrag å lage bedre sorter.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://feltforsok.nlr.no/historisk/|tittel=Kornforskning i 100 år ved Institutt for plantekultur|besøksdato=|forfattere=Strand E.|dato=2003|forlag=|sitat=}}</ref> Det ble jobbet med resistens mot aksgroing og annen værskade, og det ble jobbet med sykdomsresistens og kortere strå. Etter to ti-år kom resultatene, det ble laget nye hvetesorter som ga større avling og melet kunne brukes til brødbaking. Siden 2002 har norsk kornutvikling blitt utført av [[Graminor]] AS.

I Norge brukes korn i all hovedsak til to formål: menneskeføde (matkorn) og dyrefôr (fôrkorn).