Redigerer Konsekvenser av global oppvarming for havet (avsnitt)

== Forventede fremtidige endringer ==
Frem mot 2100 er det forventet at havet vil endres på måter som ikke tidligere har oppstått. Det forventes «så godt som sikkert» høyere temperatur, «svært sannsynlig» større grad av lagdeling i øvre deler av havet, «så godt som sikkert» fortsatt økt forsuring, redusert oksygeninnhold (''medium konfidens'') og endret netto primærproduksjon (''lav konfidens''). Det forventes at marine hetebølger blir hyppigere (''veldig høy konfidens''). Videre at ekstreme hendelser med [[El Niño]] og [[La Niña]] vil skje hyppigere (''medium konfidens''). Den atlantiske omveltningssirkulasjonen forventes å bli svakere (''veldig høy konfidens''). For alle disse endringene forventes det at styrken og frekvensen «svært sannsynlig» vil bli lavere med reduserte fremtidige utslipp av klimagasser.{{sfn|H.-O. Pörtner m. fl.|2019|p=21}}

=== Fremtidig temperatur og klima ===
Marine hetebølger fremskrives til å ytterligere øke i frekvens, varighet, utbredelse og med høyere maksimaltemperatur (''veldig høy konfidens''). Klimamodeller viser at antallet marine hetebølger kan komme til å inntreffe 50 ganger hyppigere i årene 2081–2100, sammenlignet med 1850–1900, for store fremtidig utslipp av CO<sub>2</sub> (RCP8.5) (''medium  konfidens''). For scenario med lave utslipp (RCP2.6) forventes økningen av hyppigheten å være 20 ganger (''medium konfidens''). Størst økning av frekvensen er prognostisert å skje i Arktis og i tropiske farvann (''medium konfidens''). Maksimal temperatur for marine hetebølger er estimert til å bli ti ganger høyere i årene 2081–2100 sammenlignet med 1850–1900 (''medium  konfidens''), forutsatt store fremtidige CO<sub>2</sub>-utslipp (RCP8.5).{{sfn|H.-O. Pörtner m. fl.|2019|p=22}}

Ekstreme hendelser relatert til El Niño og La Niña er estimert til å «sannsynlig» øke i hyppighet innen 2100, noe som forventes å «sannsynlig» øke eksisterende farer i forbindelse med tørrere eller våtere værhendelser i flere regioner. Hyppigheten av ekstreme hendelser ved El Niño forventes å skje dobbelt så ofte på 2000-tallet som på 1900-tallet, dette både for små fremtidige CO<sub>2</sub>-utslipp (RCP2.6) og store (RCP8.5) (''medium konfidens'').{{sfn|H.-O. Pörtner m. fl.|2019|p=22}}

Gjennomsnittlig intensitet for tropiske sykloner, antallet sykloner i kategori 4 og 5 og tilhørende nedbørsintensitet, forventes å øke ved en global oppvarming på 2&nbsp;°C (''medium  konfidens''). Høyere havnivå bidrar til høyere maksimumsnivåer for flomvann i forbindelse med tropiske sykloner (''veldig høy konfidens''). Ødeleggelser i kystområder vil øke på grunn av disse endringene.{{sfn|H.-O. Pörtner m. fl.|2019|p=22}}

=== Fremtidig havnivå ===
[[Fil:Sea Level Rise.png|mini|Historisk rekonstruksjon av havnivået og anslag frem til 2100 utarbeidet av U.S. Global Change Research Program. RCP 2.6 er scenariet der utslippene av klimagasser når maksimum før 2020, RCP 4.5 der den når toppen rundt 2040, og RCP 8.5 der den fortsetter å øke som vanlig.]]

Havnivået vil fortsette å øke stadig raskere. Ekstreme hendelser relatert til [[Flo|høyvann]] (flo sjø) som har vært historisk sjeldne (som har inntruffet hvert hundreår), forventes å inntreffe oftere, minst en gang per år flere steder frem mot 2050. Dette gjelder uansett scenario for fremtidig CO<sub>2</sub>-utslipp, men hyppigheten forventes å bli størst i tropiske regioner (''høy konfidens''). Økt hyppighet forventes å få store konsekvenser flere steder (''høy konfidens'').{{sfn|H.-O. Pörtner m. fl.|2019|p=22–23}}

Globalt gjennomsnittlig havnivå forventes å øke med opp til 0,43 m (usikkerhetsintervall 0,29–0,59 m) innen 2100, sammenlignet med perioden 1986–2005, for et scenario med små CO<sub>2</sub>-utslipp. For store utslipp (RCP8.5) forventes en økning på 0,71 m (usikkerhetsintervall 0,51–0,92 m) for perioden 2081–2100 og 0,84  (usikkerhetsintervall 0,61–1,10 m) i 2100. Usikkerheten for stigningen i år 2100 er knyttet til smelting av iskapper, spesielt i Antarktis.{{sfn|H.-O. Pörtner m. fl.|2019|p=23}}

Økt havnivå forventes å skje også etter 2100, uavhengig av om det slippes ut mye eller lite CO<sub>2</sub> i fremtiden. I de kommende århundrene forventes det at med store CO<sub>2</sub>-utslipp (RCP8.5) vil havnivået øke med flere cm per år, slik at økningen totalt blir på flere meter (''høy konfidens''). Med et scenario med små utslipp (RCP2.6) forventes det at havnivået blir 1 m høyere i 2300 (''lav konfidens''). Ekstremt høyt havnivå og ekstreme hendelser i kystområder vil forverres av forventet økt intensitet for tropiske sykloner og nedbør (''høy konfidens'').{{sfn|H.-O. Pörtner m. fl.|2019|p=22–23}}

Innen 2300 kan globalt gjennomsnittlig havnivå komme til å bli så mye som 2,3 til 5,4 m for scenario med store CO<sub>2</sub>-utslipp. {{sfn|H.-O. Pörtner m. fl.|2019|p=23}}

Ved store fremtidige CO<sub>2</sub>-utslipp (RCP8.5) er større bølgehøyde forventet i Sørishavet, den tropiske østlige delen av Stillehavet og i Østersjøen (''medium konfidens''), mens lavere bølgehøyde er forventet i Nord-Atlanteren og i Middelhavet (''medium konfidens''). Tidevannets amplituder og mønstre forventes «svært sannsynlig» å bli endret på grunn av høyere havnivå.{{sfn|H.-O. Pörtner m. fl.|2019|p=24}}

Det er observert en akselererende [[isstrøm]] og tilbaketrekning av isen i Antarktis, noe som potensielt kan øke havnivået med flere meter i løpet av noen få århundre. Mer konkret er slike endringer av isen studert i områdene innenfor [[Amundsenhavet]] i Vest-Antarktis, på [[Wilkes Land]] og på [[Øst-Antarktis]] (''veldig høy konfidens''). Disse endringene kan være starten på en [[Vippepunkt (klima)|ustabil og irreversibel tilstand]] for ismassene. Usikkerheten rundt dette skyldes begrensede observasjoner, at en ikke har gode nok modeller for isens oppførsel og begrenset kunnskap om de komplekse sammenhengene mellom [[Jordens atmosfære|atmosfære]], [[hav]] og iskappene.{{sfn|H.-O. Pörtner m. fl.|2019|p=11}}

=== Fremtidig havforsuring ===
Fortsatt opptak av CO<sub>2</sub> i havet frem mot 2100 vil «så godt som sikkert» føre til økt forsuring. På åpent hav er pH-verdien i de øverste vannlagene prognostisert til å «så godt som sikkert» minke med 0,3 pH innen 2081–2100, i forhold til årene 2006–2015 med et scenario med høye utslipp av CO<sub>2</sub> (RCP8.5). For scenario med høye CO<sub>2</sub>-utslipp (RCP8.5) forventes «svært sannsynlig» økt risiko for at organismer med kalkskall ([[aragonitt]]) vil få problemer med skalldannelse i polare- og subpolare havområder innen 2081–2100. Tilstanden forventes permanent året rundt. Imidlertid vil dette med scenario for reduserte fremtidige CO<sub>2</sub>-utslipp (RCP2.6), «svært sannsynlig» kunne unngås innen 2100, men enkelte østlige oppstrømssystemer vil allikevel være følsomme.{{sfn|H.-O. Pörtner m. fl.|2019|p=21}}

=== Fremtidig endring av havstrømmer ===
[[Fil:Thermohaline circulation.png|mini|[[Termohalin sirkulasjon]] er et system av havstrømmer som forbinder fire av fem verdenshav. Systemet er av [[termohalin]] karakter, det vil si at det drives av ulikheter i temperatur (''termo'') og saltholdighet (''halin'').]]

Den atlantiske omveltningssirkulasjonen er beregnet til «svært sannsynlig» å bli svekket fram mot 2100, selv om det slippes ut mye eller lite CO<sub>2</sub>. Imidlertid er et sammenbrudd innen 2100 «svært usannsynlig», men mot 2300 er et sammenbrudd «omtrent like sannsynlig som ikke» for store fremtidige utslipp og «svært sannsynlig» for små utslipp (''medium konfidens''). Enhver vesentlig svekkelse av strømmen er forventet å gi en svekkelse av den marine produksjonen i Nord-Atlanteren (''medium konfidens''), hyppigere stormer i Nord-Europa (''medium konfidens''), mindre sommerregn i [[Sahel|Sahel-området]] (''høy konfidens'') og i Sør-Asia (''medium konfidens''), færre tropiske sykloner i Atlanteren (''medium konfidens'') og økte regionale havnivåer langs den nordamerikanske østkysten (''medium konfidens'').{{sfn|H.-O. Pörtner m. fl.|2019|p=22}}

=== Fremtidig endring av økosystemer ===
Nye klimaforhold er under utvikling i havet, noe som gir økte risikoer for økosystemer i åpent hav. Havforsuring og oppvarming i de øverste vannlagene har allerede «svært sannsynlig» skjedd. Oksygentap i dyp mellom 100 og 600 meter er fremskrevet til «svært sannsynlig» å inntreffe i 59–80 % av alt havareal innen 2031–2050 ved høye CO<sub>2</sub>-utslipp (RCP8.5). Innen 2100 er det forventet at de viktigste driverne for endring av marine økosystemer «svært sannsynlig» vil være tilstede for 60 % av alt havareal for scenario med høye CO<sub>2</sub>-utslipp (RCP8.5). Disse driverne er høye temperaturer i havets overflate, forsuring, oksygentap, endret [[nitrat]]innhold og endring av netto primærproduksjon. Med lave fremtidige CO<sub>2</sub>-utslipp (RCP2.6) forventes det «svært sannsynlig» at bare 30 % av havets totale overfalteareal vil være i denne tilstanden.{{sfn|H.-O. Pörtner m. fl.|2019|p=22}}

For alle fremtidige utslippsscenarioer for CO<sub>2</sub> frem til 2100 forventes redusert biomasse for alle dyr i havet, redusert potensial for fiskefangster og endring av artssammensetning. Endringene gjelder alle dybdenivåer fra havoverflaten til havbunnen (''medium konfidens''). Endringene forventes å bli størst i tropene (''høy konfidens'') og avhenger av utslippsscenarioer for CO<sub>2</sub>. Havforsuring (''medium konfidens''), oksygentap (''medium konfidens'') og redusert utbredelse av sjøis (''medium konfidens''), samt andre menneskelige aktiviteter som ikke påvirker klimaet (''medium konfidens''), har potensial til å forverre forholdene som har sammenheng med oppvarming.{{sfn|H.-O. Pörtner m. fl.|2019|p=25}}

[[Fil:Posidonia 2 Alberto Romeo.jpg|mini|[[Sjøgras|Sjøgress]] er blomsterplanter som har tilpasset seg et liv helt neddykket i sjøvann. Her sees ''[[Posidonia oceanica]]'' som bare finnes i [[Middelhavet]]. {{byline|Alberto Romeo}}]]

Mot 2100 og i årene etter, forventes risiko for store konsekvenser for biodiversitet, struktur og funksjon for kystøkosystemer, men riskoen avgjøres av størrelsen av temperaturøkningen frem mot 2100 og etter. Økosystemene forventes å miste habitater og diversitet, samt at deres funksjoner degraderes. Økosystemenes evne til tilpasning avhenger også av størrelsen av fremtidig scenarioer for CO<sub>2</sub>-utslipp (''høy konfidens''). For følsomme økosystemer som [[sjøgras|sjøgressenger]] og [[tareskog]] forventes stor risiko om global oppvarming overstiger 2&nbsp;°C over førindustrielle temperaturer, sammen med andre klimarelaterte farer (''høy konfidens''). Koraller i varme farvann er allerede (2019) utsatt for risiko, og det forventes at disse vil utsettes for svært høy risiko selv om global oppvarming begrenses til 1,5&nbsp;°C (''veldig høy konfidens'').{{sfn|H.-O. Pörtner m. fl.|2019|p=29}}

Nesten alle korallrev i varme farvann forventes å utsettes for vesentlig tilbakegang og utryddelse noen steder, selv om global oppvarming reduseres til 1,5&nbsp;°C (''høy konfidens''). Artssammensetningen og diversiteten for de gjenværende korallrevene forventes å bli forskjellig fra dagens (2019) rev (''veldig høy konfidens'').{{sfn|H.-O. Pörtner m. fl.|2019|p=29}} Disse endringene forventes å få betydning for matforsyning (''høy konfidens''), beskyttelse mot havet (''høy konfidens'') og turisme (''høy konfidens''). Spesielt for samfunn som i stor grad er avhengig av fiskemat, forventes ernæringsproblemer (''medium konfidens''), konkret gjelder dette lokalsamfunn i Arktis, Vest-Afrika og mindre øyer i utviklingsstater. Disse risikoen kommer i tillegg til andre risikoer for endringer i mattilgangen både på grunn av sosiale-, økonomiske- og klimatiske endringer relatert til landområder.{{sfn|H.-O. Pörtner m. fl.|2019|p=31}}

Oppvarming, havforsuring, redusert sesongvis utbredelse av sjøis og mindre permanent sjøis er fremskrevet til å påvirke polare marine økosystemer. Disse fysiske endringene vil direkte og indirekte påvirke habitater og levedyktigheten til populasjoner (''medium konfidens''). Geografisk utbredelse av arktiske marine arter, inkludert sjøpattedyr, fugler og dyr er forventet å bli redusert. Utbredelsen til noen subarktiske fiskesamfunn er estimert til å kunne ekspandere, noe som ytterligere vil legge press på de nordligste arktiske artene (''medium konfidens''). I Sørishavet forventes det at utbredelse av [[krill]], som er en nøkkelart for [[pingvin]]er, [[Seler|sel]] og [[hval]], vil komme til å trekke mot sør, både for store (RCP8.5) og små (RCP2.6) fremtidige CO<sub>2</sub>-utslipp.{{sfn|H.-O. Pörtner m. fl.|2019|p=26}}

Nettverk av verneområder hjelper til med å oppretholde økosystemtjenester som karbonlagring. Verneområdene gir også mulighet for fremtidig forflytninger av arter, populasjoner og økosyster mot høyere breddegrader, ved varmere hav og økt havnivå (''medium konfidens''). Motsatt gir geografiske barierer, ødeleggelse av økosystemer, fragmentering av habitater og begrensinger for lokal samvirke, begrensninger for fremtidig forflytning av arter.{{sfn|H.-O. Pörtner m. fl.|2019|p=35}}

=== Fremtidig endring av samfunn ===
[[Fil:October 17 2016 sunny day tidal flooding at Brickell Bay Drive and 12 Street downtown Miami, 4.34 MLLW high tide am.jpg|mini|[[Flo|Høyvann]] fører ofte til mindre oversvømmelser i [[Miami]] i [[Florida]]. Spesielt Sør-Florida og Miami er blant de mest utsatte områdene i verden for havnivåstigning. Hyppigheten og alvorlighetsgraden av oversvømmelser relatert til [[tidevann]] har økte siden 2000.<ref>{{cite journal |title=Increasing flooding hazard in coastal communities due to rising sea level: Case study of Miami Beach, Florida |journal=Ocean & Coastal Management |first1=Shimon |last1=Wdowinski |first2=Ronald |last2=Bray |first3=Ben P. |last3=Kirtman |first4= Zhaohua |last4=Wu |doi=10.1016/j.ocecoaman.2016.03.002 |volume=126|pages=1–8 |year=2016}}</ref>]]

Uten mer omfattende tilpasninger enn det som er tilfelle i dag (2019) og med dagens utvikling for eksponering og sårbarhet i kystsamfunn, forventes større risiko. Disse risikoene er kysterosjon og tap av land, oversvømmelser, saltinntregning og ringvirknigner fra havnivåstigning og ekstreme hendelser. Slike påvirkninger forventes å øke signifikant mot 2100 uansett om det slippes ut mye eller lite CO<sub>2</sub> (''veldig høy konfidens''). Det forventes også at årlig skadeomfang på grunn av flom nær kysten vil to- eller tredobles innen 2100, sammenlignet med dagens omfang (''høy konfidens'').{{sfn|H.-O. Pörtner m. fl.|2019|p=31–32}}

Global oppvarming reduserer matsikkerheten for sjømat ved at mennesker utsettes for økte nivåer av [[miljøgift]]er, i form av opphopning av organisk forurensning og [[kvikksølv]] i marine planter og dyr (''medium konfidens''), økt utbredelse av vannbårne vibriobakterier ([[patogener]]) (''medium konfidens''), samt økt sannsynlighet for skadelige algeoppblomstringer (''medium konfidens''). Slike risikoer forventes å bli spesielt store for lokalsamfunn der en spiser mye sjømat. I slike lokalsamfunn er urbefolkninger spesielt utsatt (''medium konfidens''). Risiko oppstår også for fiskerier, oppdrettsnæring og turisme.{{sfn|H.-O. Pörtner m. fl.|2019|p=31}}

Endring av havets ressurser forventes å påvirke levebrød og i neste omgang også kulturelle aspekter, ved at utbredelse og tilgang til fiske- og jaktområder endres. Raske og irreversible tap av lokalkunnskap og kultur, samt urfolks kunnskaper, er ventet. I tillegg forventes negative konsekvenser for mattradisjoner og matsikkerhet, samt muligheter for rekreasjon (''medium konfidens'').{{sfn|H.-O. Pörtner m. fl.|2019|p=31}}

Fremtidige prognoserte endringer og reduksjon av biomassen for marine dyr og potensiell fiskefangst, er mer omfattende for store (RCP8.5), enn for små (RCP2.6) fremtidige CO<sub>2</sub>-utslipp, noe som får betydning for risikoen for levebrød for samfunn som har dette som hovedinntekt, spesielt for økonomisk sårbare samfunn (''medium konfidens''). Noen områder kan få tilstrømning av nye arter, mens andre mister sine tradisjonelle arter, noe som kan føre til konflikter mellom forskjellige fiskerier, samfunn og myndigheter (''medium konfidens''). Spesielt for store store (RCP8.5) fremtidige CO<sub>2</sub>-utslipp forventes omfattende utfordringer for fiskerimyndigheter, spesielt forventes det at områdene i Arktis og den tropiske delen av Stillehavet vi bli mulige konfliktområder i fremtiden.{{sfn|H.-O. Pörtner m. fl.|2019|p=30–31}}

Globalt kan kystbeskyttelse redusere flomrisikoen betydelig innen 2100 om det gjøres investeringer i størrelsesorden titalls- til hundretalls milliarder US-Dollar per år (''høy konfidens''). Slike tilpasninger er mest kostnadseffektive i områder med stor befolkning, men vanskelig for mindre befolkede steder (''høy konfidens''). Imidlertid vil det selv med så store investeringer være utfordringer med risiko og tap (''medium konfidens'').{{sfn|H.-O. Pörtner m. fl.|2019|p=32}} En problemstilling med denne typen tiltak er at tidshorisonten er så lang at det vanskeliggjør beslutnings- og planleggingstid både for myndigheter og bedrifter.{{sfn|H.-O. Pörtner m. fl.|2019|p=34}}

Lavereliggende øyer, [[atoll]]er og korallrev er estimert til å utsettes for høy, til veldig høy, risiko innen 2100 på grunn av havnivåstigning. For noen av disse samfunnene vil tilpasninger ikke lenger være mulig. Mulighet for å unngå overskridelse av grensen for tilpasninger avhenger av scenario for CO<sub>2</sub>-utslipp. Noen øystater vil «sannsynligvis» bli ubeboelige på grunn av endringer i hav og kryosfæren, men å anslå slike grenser for beboelighet er svært vanskelig.{{sfn|H.-O. Pörtner m. fl.|2019|p=32}}

Global oppvarming gir også nye muligheter, for eksempel ved at sjøtransport kan bli enklere. Redusert sjøis på Nordpolen vil gjøre skipsruter mellom store økonomier i Nord-Amerika, Europa, Russland og Kina mulig. Det er også muligheter for at naturressurser (metaller, petroleum, et cetera) dekket av is, vil bli lettere å få tilgang til i fremtiden.{{sfn|Abram, Nerilie m. fl.|2019|p=5-95}}

I sum forventes det at klimaendringene vil påvirke havene på en måte som gjør det vanskeligere å oppnå [[FNs mål for bærekraftig utvikling]].{{sfn|Abram, Nerilie m. fl.|2019|p=5-95}}